Redigerer Kulturrevolusjonen (avsnitt)

=== Vurderinger av Zhou Enlais rolle ===

En i etterkant vanlig tolkning av statsminister Zhou Enlais rolle under kulturrevolusjonen, var at han innenfor det handlingsrom han rådde over kjempet en stille og for seg selv livsfarlig kamp for å dempe revolusjonens eksesser, og aller helst ville han ha stanset den helt. Dette er et bilde som nok har meget for seg, men det er også elementer som nyanserer bildet.

Det er også på det rene at Zhou Enlai slet med å begripe hva Mao egentlig siktet til med sin analyse av at det var ''[[kapitalistfarere|vandrere på kapitalismens vei]]'' innen selve kommunistpartiet. Dette var så vidt han kunne se uten sidestykke og overraskende ut fra ortodoks marxisme. Til og med Maos aller nærmeste hadde problemer med å skjønne seg på dette. Zhou Enlai spurte en gang en av sine assistenter: ''«Motsetningene mellom partilinjer er vanligvis forstått som venstre- eller høyrelinjer, men hvordan kan vi forestille oss en kapitalistklasse innen selve Partiet?»''.<ref>Ziyuan Cui: «Mao Zedong wenge lilun de deshi yu 'xiandaixing' de chongjian» [The Success and Failure of Mao Zedong's Cultural Revolution Theori and the Restablishment of Its "contemporary Relevance"] i ''China and the World'' (kinesisk elektronisk tidsskrift), februar 1997, http://www.chinabulletin.com/indexe.htm</ref><ref>Xing Li: «The Chinese Revolution Revisited», i ''The China Review'', Vol 1, No.1 (Fall 2001), s. 150</ref>

Deng Xiaoping sa i et berømt intervju han i 1980 gav til den italienske forfatterinnen [[Oriana Fallaci]] om Zhou:

{{Sitat|Han var i en ekstremt vanskelig stilling den gang, og han sa og gjorde mange ting som han ville ha ønsket ikke å si eller gjøre. Men folket tilgav ham, for hadde han ikke gjort og sagt disse ting, ville han selv ikke kunnet overleve og spille den nøytraliserende rolle som han spilte, og som reduserte tapene. Han lyktes i å beskytte et betraktelig antall mennesker.|<ref>Intervjuet tilgjengelig på ''Folkets dagblads'' nettsider - «Answers to the Italian Journalist Oriana Fallaci,  August 21 and 23, 1980»[http://english.peopledaily.com.cn/dengxp/vol2/text/b1470.html]</ref>}}

I 1992 fremsatte historikeren [[Stephen I. Levine]] et annet syn, som går ut på at Zhou Enlai var en beredvillig Maos tjener ''(supple sycophant)'' som personlig fordømte sine kolleger og praktiserte en form for brutal politisk hensiktsmessighetsvurdering ''(a kind of brutal political triage)''.<ref name="keith">Ronald C. Keith: «Review: Barbara Barnounin og Yu Changgren: Zhou Enlai: A Political Life», i ''The China Journal'', nr. 57, januar 2007, s. 236</ref> Denne synsmåten går ut på at Zhou var «despotens villige tjener» og at han for å overleve selv måtte fôre «monsteret» med hans gamle kampfellers nedbrutte kropper, selv om han var helt klar over at de var hengivne kommunister. Dette bildet gjør Zhou til en mann som behersket overlevelsens kunst, ikke til en forbilledlig skikkelse, - det selv om han var med på å legge grunnlaget for de senere «fire moderniseringer». For han hjalp Mao med mye av planleggingen, og uten Zhous opplagte lederegenskaper ville Kina ha sunket ned i borgerkrigskaos.<ref name="keith" />