Redigerer Krigskorset (avsnitt)

=== «Krigskorset med sverd og to sverd» ===
I statsråd 16. august 1946 forelå innstilling om tildeling av «Krigskorset med sverd og to sverd for fremrakende{{sic}} krigsinnsats i fedrelandets tjeneste». Innstillingen gjaldt kaptein [[Gunnar Sønsteby]]. Den viste til at Sønsteby to ganger var i Storbritannia og at han første gang reiste tilbake som deltager i Operasjon Curlew, andre gang via Sverige som sjef for [[Milorg|Sentralledelsens]] aksjonsgruppe. Hans betydning ble beskrevet slik: «Fra våren 1942 har han vært en av undergrunnsbevegelsens mest aktive deltagere, og har gjort en strålende innsats.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV158 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 157.</ref> Det ble vist til at kaptein Sønsteby var britiske [[Special Operations Executive|SOEs]] faste forbindelse i Oslo. Forslaget om tildeling av Krigskorset vektla kaptein Sønstebys rolle i organiseringen, ledelsen og utførelsen av «en rekke viktige sabotasjeaksjoner som Hjemmefrontledelsen og Sentralledelsen har igangsatt».<ref name="KK158">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV160 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 158.</ref> 

Aksjoner der kaptein Sønsteby personlig har deltatt ble nevnt: Aksjonene mot den tvungne arbeidsmobilisering i Oslo, aksjonen mot Kongsberg Våpenfabrikk, aksjonen mot Skabo Jernbanevognfabrikk, sprengningen av Jernbanens administrasjonsbygning og tømming av Politi- og Justisdepartementets arkiver. Det ble konkluderet med at Sønstebys innsats hadde stor betydning «for de seire som er tillagt hjemmefronten, idet gruppens aksjoner i høi grad har styrket tilliten til hjemmestyrkenes sentralledelse og Hjemmefrontledelsen.»<ref name="KK158"/> Innstillingen ble bifalt av kongen. Dette var den første og eneste gang en person ble funnet fortjent til Krigskorset tre ganger. Kaptein Sønsteby fikk utmerkelsen overlevert av kongen på slottet 19. august 1946.<ref>«"24" fikk sine sverd i går», ''VG'', 20. august 1946, s. 2.</ref>