Redigerer Komet (avsnitt)

=== Studier av fysiske egenskaper ===
[[Fil:HRIV Impact.gif|mini|Nedslaget av sonden ''Deep Impact'' på kometen [[Tempel 1|Tempel&nbsp;1]].]]
Isaac Newton beskrev kometer som kompakte og stabile legemer i skråstilte baner og deres haler som tynne strømmer av damp som utgikk fra deres kjerne, når den ble oppvarmet av solen. Han betraktet kometene som opprinnelsen til den livgivende komponenten luft.<ref>{{Harvnb|Sagan|Druyan|1997|pp=306–307}}</ref>

I 1755 foreslo [[Immanuel Kant]] at kometer er sammensatt av noe flyktig materiale som når det fordamper ga opphav til den elegante oppvisningen ved perihelium.<ref name="Sagan&Druyan_77" /> Etter å ha observert strømmer av damp ved Halleys komet i 1835 foreslo den tyske matematikeren [[Friedrich Wilhelm Bessel]] at jetstrømmene av fordampet materiale kunne være sterke nok til å på en betydelig måte endre en komets omløpsbane. Han argumenterte for at bevegelsene til [[Enckes komet]] som ikke skyldtes gravitasjonell påvirkning, var et resultat av en slik mekanisme.<ref name="Sagan&Druyan_117" />

I perioden 1864–1866 hadde den [[Italia|italienske]] astronomen [[Giovanni Schiaparelli]] beregnet banen for [[meteorsverm]]en [[Perseidene]] og korrekt antatt at de var fragmenter av kometen [[Swift–Tuttle]]. Koblingen mellom kometer og meteorsvermer ble dramatisk bekreftet i 1872 da en større meteorsverm viste seg i [[Bielas komet]]s bane. Denne ble observert gå i oppløsning i to deler i 1846 og ble aldri mer sett etter 1852.<ref name="kronk" /> En modell ble tatt frem der man forestilte seg en komets struktur som et lager av grus som er dekket med et lag av is.

Midt på 1900-tallet begynte man å tvile på denne modellen, fordi den ikke kunne forklare hvordan et legeme som inneholder så lite is kunne fortsette å avgi et strålende skuespill etter flere periheliumpasseringer. I 1950 foreslo [[Fred Lawrence Whipple]] at kometer ikke var en samling av blokker med is på, men isklumper med en del støv og steinblokker i.<ref name="Whipple" /> Denne «skitten snøball»-modellen ble snart allment akseptert. Den ble bekreftet når en armada av [[romsonde]]r (blant disse [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESAs]] ''[[Giotto (romsonde)|Giotto]]'' og [[Sovjetunionen]]s ''[[Vega 1]]'' og ''[[Vega 2]]'') fløy gjennom komaen til Halleys komet i 1986 for å fotografere kjernen og studere jetstrømmene fra det avdampede materialet. Den amerikanske romsonden ''[[Deep Space 1]]'' fløy forbi kjernen til [[19P/Borrelly|Borellys komet]] 21. september 2001 og bekreftet at egenskapene til Halleys komet også gjelder for andre kometer.
[[Fil:Comet borrelly.jpg|mini|[[19P/Borrelly|Kometen Borrelly]] sender ut jetstråler, til tross for at den er varm og tørr.]]
Til tross for at kometene dannes i de ytterste delene av solsystemet, har det skjedd en sammenblanding av materialet i den [[Protoplanetarisk skive|protoplanetariske skiven]]<ref name="ukads" /> slik at kometer også inneholder krystalliske korn som har blitt dannet i det indre solsystemet. Dette har man sett ved hjelp av [[spektroskopi]], og ved å studere materialprøver som har blitt brakt tilbake til jorden.

Romsonden ''[[Stardust (romsonde)|Stardust]]'' samlet inn partikler fra komaen til kometen [[Wild 2]] i januar 2004, og tok med seg innsamlede prøver i en kapsel tilbake til jorden den 15. januar 2006. Forskere ble forundret over antallet jetstrømmer, deres utseende på den mørke såvel som på den lyse siden, egenskapen til å bryte løs store blokker fra kometens overflate og det faktum at Wild&nbsp;2 ikke er en samling av støv og løst pakkede blokker.<ref name="space.com" />

Den europeiske romsonden ''[[Rosetta (romsonde)|Rosetta]]'' ble skutt opp 2. mars 2004, og ble plassert i bane rundt [[67P/Tjurjumov-Gerasimenko]] den 6. august 2014. Den 12. november 2014 ble det lille landingsfartøyet ''[[Philae (romsonde)|Philae]]'' satt ned på overflaten.<ref>{{Cite web|url=http://sci.esa.int/rosetta/34479-rosetta-ready-to-explore-a-comet-s-realm/ |title=Rosetta Ready To Explore A Comet's Realm |publisher=ESA |date=12. januar 2004 |accessdate=7. september 2013}}</ref>