Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

=== Patofysiologi ===
Det er allment akseptert at hypothalamus, som blant annet styrer sirkadianrytmen i kroppen – altså søvn-/våkensyklusen, er en del av årsaken.<ref name="Yang ''et al.'' (2015)"/><ref name="Beck (2013)"/><ref name="Burish, Chen & Yoo (2018)"/><ref name="Buture, Boland, Dikomitis & Ahmed (2019)"/> Man vet også at smerten utløses i en refleksbue (loop) som gjentar smerten i hodet. Smerten oppstår blant annet i forbindelse med hypothalamus, men man vet også at den lille neveknuten ''[[sphenopalatinum ganglion]]'' (SPG) spiller en betydelig rolle. Et mål med behandlingen er derfor å bryte denne refleksbuen, slik at smertesignalene (som trolig utløses av et [[kalsitonin gen-relateret protein]] (CGRP), et [[nevropeptid]] i [[kalsitonin|kalsitonin-peptidfamilien]] som finnes i to varianter hos mennesket; α-CGRP og β-CGRP), stopper opp.<ref name="Vollesen ALH, Snoer A, Beske RP, ''et al.'' (2018)"/><ref name="Gelfand & Goadsby (2018)"/> I dag vet man at [[dilatasjon]] i de kranielle arteriene trolig skyldes at CGRP frigis.<ref name="Carmine Belin, Ran & Edvinsson (2020)"/> Videre er det bevist at CGRP er en betydelig nevrologisk budbringer, som assosieres både med migrene og klasehodepine.<ref name="Carmine Belin, Ran & Edvinsson (2020)"/> Flere studier viser også en klar tilknytning mellom nivåene av CGRP og anfall.<ref name="Carmine Belin, Ran & Edvinsson (2020)"/>

Forskning med avansert billeddiagnostikk (neuroimaging med [[funksjonell magnetresonanstomografi|fMRI]]) har nylig antydet, at dysfunksjonen som fører til klasehodepine er relatert til både hypothalamus og kryssnettverket mellom [[diencephalon|mellomhjernen]] (diencephalon) og [[mesencephalon|midthjernen]] (mesencephalon), men det presiseres at mer forskning er nødvendig før man kan trekke ytterligere konklusjoner. Man vet derfor ikke om dette er et fingeravtrykk for klasehodepinens [[patofysiologi]] (altså endringene som følger av sykdommen) eller en direkte effekt av den voldsomme smerten.<ref name="Yang ''et al.'' (2015)"/><ref name="Buture, Boland, Dikomitis & Ahmed (2019)"/><ref name="Ferrari ''et al.'' (2019)"/>

Det har også i noen tid eksistert en [[hypotese]] om at sirkadianrytmen i seg selv er sterkt involvert i CH, noe en test av forskeren Carmen Fourier og hennes kolleger (2018) delvis bekrefter.<ref name="Fourier ''et al.'' (2018)"/> I så måte mistenker man et [[gen]] kalt [[oreksin]] ([[hypokretin]]) reseptor 2 (HCRTR2), som blant annet er implisert under [[søvn]], [[narkolepsi]] og hypothalamusfunksjoner.<ref name="Burish (2017)"/> En [[teori]] er, at en dysfunksjon i hypothalamus fører til at halspusåren utvider seg, noe som fører til press på trillingnerven (''nervus trigeminus'') og utløser smertesignalene.<ref name="Kuzma (2018)"/><ref name="Wei & Jensen (2018)"/>

En norsk [[doktorgradsavhandling]] antyder at den indre biologiske klokka, [[nucleus suprachiasmaticus]], kan ha noe med årsaken å gjøre, fordi den går i utakt med døgnrytmen.<ref name="Ofte (2016)"/> Avhandlingen viste også at personer som jobber [[turnus]] og [[skiftarbeid]] er overrepresentert som gruppe blant folk med klasehodepine. Halvparten av de som lider av klasehodepine er nemlig skiftarbeidere.<ref name="Ofte (2016)"/><ref name="Mathisen (2016)"/>

En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet ''Pain'' i 2013 bekrefter endringer i volumet av [[grå substans]] blant pasienter med episodisk klasehodepine. Den bekrefter også en forskjell mellom pasienter som er i en episode og pasienter utenfor episode.<ref name="Yang ''et al.'' (2013)"/>

Det er nylig oppdaget en signifikant tilknytning mellom [[anoctamin 3]] (ANO3), et gen som koder for en [[kalsium]]-aktivert [[ionkanal]] (Ca<sup>2+</sup>), og klasehodepine. Dette ble oppdaget av svenske forskere under en studie av [[verapamil]], en tradisjonelt mye benyttet [[profylakse]] mot CH. Tilknytningen var imidlertid ikke avhengig av verapamil. Det ble derfor ikke funnet noen forskjell i anoctamin 3 mellom pasienter og kontrollgruppen. Dette er det første vitenskapelige beviset for at kalsium er involvert i klasehodepinens patofysiologi.<ref name="Ran ''et al.'' (2019)"/>

En svensk studie, publisert i Cephalalgia Reports i 2019, bekrefter hypotesen om at [[kalsitonin gen-relateret protein|CGRP]] og dens reseptorkomponent RAMP1 (av eng. ''receptor activity-modifying protein 1'') er involvert i patofysiologien til klasehodepine,<ref name="Michalska ''et al.'' (2019)"/> Tidligere studier har vist, at en injeksjon med CGRP trigger anfall hos pasienter som er inne i en klase, men ikke hos pasienter som ikke er i en klase.<ref name="Vollesen ALH, Snoer A, Beske RP, ''et al.'' (2018)"/>

CGRP og alle CGRP-reseptorkomponenter er prominente i mange deler av det trigeminovaskuære systemet, som viser seg å være aktivert under klaseanfall. Under klaseanfall aktiveres den trigeminal-autonome refleksen (en assosiasjon mellom det trigeminal-sensoriske nervesystemet og [[det parasympatiske nervesystemet]] — [[sfenopalatin ganglion|sfenopalatin]] og [[otic ganglion]]), noe som igangsetter vasodilasjon av det kranielle arteriene gjennom frigjøring av molekyler, som CGRP. Studier viser også, at infusjon av CGRP trigger anfall hos pasienter som inne i en episode, men ikke hos pasienter i remisjon. En interessant observasjon er at kroniske pasienter har lavere plasmanivåer enn episodiske pasienter, men man vet svært lite om hvordan patofysiologien skiller mellom det to typene.<ref name="Snoer ''et al.'' (2019)"/>