Redigerer Jupiter (avsnitt)

== Tidligere hypoteser om liv ==
[[Miller-Urey-eksperimentet]], utført av kjemikerne [[Stanley Miller]] (1930–2007) og [[Harold Urey]] (1893–1981) i 1953, viste at en kombinasjon av lyn og de kjemiske sammensetningene som eksisterte i atmosfæren i jordens urtid, kunne danne organiske forbindelser (inkludert [[aminosyre]]r) som kunne være byggeblokker for liv. Eksperimentet førte til dannelsen av 22 aminosyrer.<ref name="NewScientist">{{Kilde www
 |url = http://environment.newscientist.com/channel/earth/dn14966-volcanic-lightning-may-have-sparked-life-on-earth.html?feedId=online-news_rss20
 |tittel = Volcanic lightning may have sparked life on Earth
 |besøksdato = 2008-12-10
 |forfatter = Catherine Brahic
 |verk = NewScientist
 |arkivdato = 2008-10-20
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20081020001844/http://environment.newscientist.com/channel/earth/dn14966-volcanic-lightning-may-have-sparked-life-on-earth.html?feedId=online-news_rss20
 |url-status = yes
 }}</ref><ref name="Miller1953" group="L"/>

Den simulerte atmosfæren inneholdt vann, metan, ammoniakk og molekylært hydrogen, som finnes også i Jupiters atmosfære i dag. Det ble antatt at atmosfærens sterke vertikale luftsirkulasjon vil bringe disse forbindelsene ned til de lavere regionene. Dette var før romsonder avdekket det høye trykket og de høye temperaturene i Jupiters atmosfære. Den høyere temperaturen ville bryte ned slike kjemikalier og forhindre dannelsen av jordlignende liv.<ref name="Heppenheimer2007" />

I desember 1976 lanserte de amerikanske astronomene [[Carl Sagan]] (1934–1996) og [[Edwin Ernest Salpeter]] (1924–2008) en hypotese om ammoniakk- eller [[vann]]basert liv i Jupiters øvre atmosfære. Hypotesen var basert på økologien til terrestriske hav som har enkle [[fotosyntese|fotosyntetiske]] [[plankton]] i de øvre nivåene, [[fisk]]er i de lavere nivåene som lever av disse skapningene, og marine [[Predasjon|predatorer]] som jakter på fiskene.<ref name="daviddarling" /><ref name="Sagan1976" group="L"/>

Dette var før Voyager-programmet utvidet innsikten om det jovianske systemet. Det finnes lite vann i atmosfæren, ingen  fast overflate og ekstreme trykk. 

I ''[[science fiction]]'' novellen ''[[A Meeting with Medusa]]'' fra 1971 beskrev [[Arthur C. Clarke]] (1917–2008) jovianske skapninger som lignet Sagans og Salpeters hypotetiske livsformer.

Mulige underjordiske hav på månene Ganymedes, Callisto og Europa har ført til spekulasjoner om det finnes liv der.