Redigerer Irland (avsnitt)

=== Arkitektur ===
[[Fil:Monasterboice (52364039739).jpg|miniatyr|Ruinene av [[Monasterboice]] i [[Louth (grevskap)|Louth]] er fra tidlige kristne bosetninger.]]
[[Fil:Dublin Custom House South Side 6.jpg|miniatyr|Dublin Custom House er nyklassisistisk bygning fra slutten av 1700-tallet.]]
Irland har et vell av oldtidsmonumenter og strukturer,<ref> [https://web.archive.org/web/20170206210335/http://www.megalithomania.com/ «The Megalithic Monuments of Ireland»], ''Megalithomania''. Arkivert fra [http://www.megalithomania.com/ originalen] 6. februar 2017.</ref> som overlever i forskjellige tilstander av bevaring. Fra [[neolittisk tid]] finnes strukturer som [[Brú na Bóinne]], [[Poulnabrone Dolmen|Poulnabronedyssen]], Castlestrange-steinen, Turoe-steinen og Drombeg-steinsirkelen.<ref>[http://www.megalithicireland.com/Drombeg.htm «Drombeg Stone Circle, Cork»], ''Megalithic Ireland''</ref> Ettersom Irland aldri var en del av [[Romerriket]], er gammel arkitektur i gresk-romersk stil ekstremt sjelden, i motsetning til det meste av Vest-Europa. Landet hadde i stedet en lengre periode med jernalderarkitektur.<ref> [https://web.archive.org/web/20101013012557/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 «AD 43–410 Roman Iron Age»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD43-410 originalen] 13. oktober 2010.</ref> Det høye [[Irsk rundtårn|rundtårnet]] oppsto i [[tidlige middelalder]].

Med [[kristendom]]men kom enkle klosterhus bygd i stein, som på steder som [[Clonmacnoise]], [[Skellig Michael]] og [[Inis Cathaigh]] (Scattery Island). En stilistisk likhet har blitt bemerket mellom disse dobbeltklostrene (klostre for både munker og nonner) og tilsvarende [[Koptere|koptiske]] i Egypt.<ref>Meinardus (2002), s. 130.</ref> Irsk-gæliske konger og adelsmenn bosatte seg i ringborger eller i [[crannóg]]er.<ref name="worldtimelines">[https://web.archive.org/web/20101012042003/http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 «AD 410–1066 Early medieval»], ''WorldTimelines.org.uk''. Arkivert fra [http://www.worldtimelines.org.uk/world/british_isles/ireland/AD410-1066 originalen] 12. oktober 2010.</ref> Kirkereformer i løpet av 1100-tallet via [[cistercienserordenen]] stimulerte kontinental innflytelse, med de [[Romansk arkitektur|romanske]] klostrene [[Mellifont-klosteret|Mellifont]], [[Boyle-klosteret|Boyle]] og [[Tintern-klosteret (Wexford)|Tintern]].<ref> Moody (2005), s. 735.</ref> Den gæliske bosetningen hadde vært begrenset til de monastiske urbyene (bosetninger rundt klostre), slik som [[Kells (Meath)|Kells]], der det nåværende gatemønsteret til en viss grad er bevart i den opprinnelige sirkulære bosettingskonturen.<ref>[https://consult.meath.ie/en/consultation/meath-adopted-county-development-plan/chapter/kells-historic-core-architectural-conservation-area «Kells Historic Core Architectural Conservation Area»], ''Meath County Council'', 3. november 2021</ref> Betydelige urbane bosetninger utviklet seg først etter perioden med innvandring og bosetninger fra norrøne folk som kom som [[viking]]er.<ref name="worldtimelines"/>De store irsk-norrøne ''[[Longphort|longphuirt]]'' lå ved kysten som havnebosetninger, men med mindre bosetninger i innlandet har fått navn etter dem, for eksempel [[Longford]].<ref>Valante, Mary A. (2008): ''The Vikings in Ireland: Settlement, Trade, and Urbanization''. Dublin: Four Courts Press</ref> Disse havnebosetningene, som Dublin, utviklet seg til byer med pengeøkonomi.

Massive [[festning]]er ble bygget av [[Normannere|anglo-normannerne]] på slutten av 1100-tallet, slik som [[Dublin Castle]] og [[Kilkenny Castle]],<ref>[http://www.ancientfortresses.org/irish-castles.htm «Irish Castles»], ''Castles.me.uk''</ref> og konseptet med planlagte handelsbyen med forsvarsmurer ble innført. Disse fikk juridisk status og flere rettigheter ved tildeling av et [[charter]] i henhold til engelsk [[føydalisme]]. Disse chartrene styrte spesifikt utformingen av disse byene.<ref name="Butlin">Butlin R.A. (1977): ''The Development of the Irish Town'', Croom Helm</ref> To betydelige bølger av planlagt bydannelse fulgte, den første var byene fra 1500- og 1600-tallet med engelske bosettere, som ble brukt som en mekanisme for de engelske [[Huset Tudor|Tudor-kongene]] for å undertrykke lokal irske opprør, etterfulgt av 1700-talls godseierbyer.<ref name="Butlin"/> Blant de planlagte, normanniske byene er blant annet [[Drogheda]] og [[Youghal]]; bosetningsbyer er [[Portlaoise]] og [[Portarlington]]; godt bevarte planlagte byer fra 1700-tallet er blant annet [[Westport (Irland)|Westport]] og [[Ballinasloe]]. Disse planlagte urbane bosettingene utgjør flertallet av dagens irske byer over hele landet.

[[Gotisk arkitektur|Gotiske]] katedraler, som St Patrick-katedralen i Dublin, ble også introdusert av [[Normannere|normannerne]].<ref>Greenwood (2003), s. 813.</ref> [[Fransiskanerordenen]] var dominerende i regi av klostre i [[senmiddelalderen]], mens elegante tårnhus, som [[Bunratty Castle]], ble bygget av den irsk-gæliske og normanniske adelen.<ref> [https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «The Later Middle Ages: 1350 to 1540»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Mange religiøse bygninger ble ødelagt med [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av klostrene]].<ref> [https://www.askaboutireland.ie/reading-room/history-heritage/architecture/Architecture/historical-periods-1/the-later-middle-ages/ «Early Tudor Ireland: 1485 to 1547»], ''AskAboutIreland.ie''</ref> Etter gjeninnføringen av det engelske monarkiet etter [[Oliver Cromwell]]s død feide arkitektur som [[palladianisme]] og [[rokokko]], spesielt gods og herregårder, gjennom Irland under initiativ av [[Edward Lovett Pearce]], med [[Parliament House (Dublin)|Parliament House]], parlamentsbygningene i Dublin (fram til 1803) som det viktigste.<ref name="Greenwood_815"> Greenwood (2003), s. 815.</ref>

Med oppføringen av bygninger som The Custom House, [[Four Courts]], [[General Post Office (Dublin)|General Post Office]] og King's Inns (Irlands eldste jusskole), blomstret de [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistiske]] og [[Georgiansk arkitektur|georgianske]] stilene, spesielt i Dublin.<ref name="Greenwood_815"/> Georgianske rekkehus frambrakte gater med enestående særpreg, spesielt i Dublin, [[Limerick]] og [[Cork]]. Etter den [[katolsk emansipasjon]] dukket det opp katedraler og kirker påvirket av den franske [[nygotikk]]en, som St Colmans-katedralen og Saint Fin Barre-katedralen.<ref name="Greenwood_815"/> Irland har lenge vært assosiert med hytter med stråtak, som den dag i dag anses som sjarmerende.<ref>[https://web.archive.org/web/20171011005154/http://www.ballybegvillage.com/thatching.html «Thatching in Ireland»], ''BallyBegVillage.com''. Arkivert fra [http://www.ballybegvillage.com/thatching.html originalen] 11. oktober 2017.</ref>

Fra og med den amerikansk designede [[art deco]]-kirken ved [[Turners Cross (Cork)|Turners Cross]] i Cork i 1927, fulgte irsk arkitektur den internasjonale trenden mot moderne og elegante byggestiler siden 1900-tallet.<ref>[https://turnerscross.com/architecture/building-description/ Exterior of Church of Christ the King, Turner's Cross], ''Parish of Turner's Cross''. </ref> Andre utviklinger er blant annet regenerering av Ballymun, en forstad til Dublin, og en urban utvidelse av Dublin ved Adamstown.<ref>[https://web.archive.org/web/20150903232010/http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 «About Adamstown»], ''South Dublin County Council''. Arkivert fra [http://www.sdcc.ie/services/planning/strategic-development-zones/adamstown?option=com_content&task=view&id=353&Itemid=203 originalen] 3. september 2015</ref> Siden etableringen av Dublin Docklands Development Authority, en byplanleggingsinstitusjon i 1997, gjennomgikk området Dublin Docklands storstilt ombygging, som omfattet byggingen av [[Convention Centre Dublin]] og Bord Gáis Energy Theatre.<ref>[https://web.archive.org/web/20110927154054/http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 «Docklands Authority – About Us»], ''DDDA.ie''. Arkivert fra [http://www.ddda.ie/index.jsp?p=99&n=138 originalen] 27. september 2011.</ref> Fullført i 2018, [[Capital Dock]] i Dublin er den høyeste bygningen i republikken Irland med en høyde på 79 meter og 22 etasjer ([[Obel Tower]] på 85 meter i [[Belfast]] i [[Nord-Irland]] er den høyeste på øya Irland). Royal Institute of the Architects of Ireland (RIAI) regulerer praksisen med arkitektur i den irske staten.<ref>[https://web.archive.org/web/20100928211424/http://www.riai.ie/about_the_riai «About the RIAI»], ''Riai.ie''. Arkivert fra [http://www.riai.ie/about_the_riai originalen] 28. september 2010.</ref>