Redigerer Iran (avsnitt)

=== Den islamske republikken ===
{{Se også|Irans politikk}}
Sjahens autoritære styre og brudd med tradisjonell normer medvirket til den [[iranske revolusjonen]].<ref name="storeleksikon" /> I [[1978]] brøt det ut opptøyer med stadige demonstrasjoner særlig blant studenter og med støtte fra konservative religiøse, og sjahen forlot landet i januar [[1979]]. En islamsk republikk ble med folkelig støtte etablert under [[ayatollah Khomeini]] som vendte tilbake fra eksil. Det nye [[teokrati]]ske politiske systemet satte i gang noen konservative islamske reformer, og gikk inn på en anti-vestlig kurs, særlig mot USA. Republikkens første fase var under Khomeinis leveår og krigen med Irak. Den andre fasen var under [[Ali Akbar Hashemi Rafsanjani]] preget av gjenoppbygging og økonomisk vekst. Den tredje fasen knyttes til reformisten [[Muhammed Khatami|Muhammed Khatamis]] regjeringstid (1997-2005); i Khatamis tid ble de store barnekullene etter 1979 voksne og utfordret regimet. [[Mahmoud Ahmadinejad|Mahmoud Ahmadinejads]] regjeringstid (2005-2013) markerte en konservativ vending med vekt på velferd og likhet samtidig med politisk undertrykking. Den moderate, dialogorienterte [[Hassan Rouhani]] representerte en bred koaliasjon.<ref>Aras, B. (2001). Transformation of the Iranian political system: Towards a new model?. ''Middle East'', ''5''(3), 13.</ref><ref name=":45" />

==== Den iranske revolusjon ====
{{utdypende|Den iranske revolusjon}}
[[File:Imam Khomeini in Mehrabad.jpg|thumb|[[ayatollah Khomeini]] ankommer med fransk fly, 1. februar 1979.]]
[[Mehdi Bazargan]] ble statsminister og leder for en ikke-religiøs overgangsregjering. Det oppsto konflikt mellom Bazargans regjering og Khomeini om hvem som hadde øverste myndighet i landet. Bazargan la frem et grunnlovsforslag der de geistliges rolle var sterkt avgrenset. En komite av religiøse ledere omarbeidet forslaget der ''velayat-e faqih'', en ordning der en religiøs rettslærd har rang over presidenten, var innarbeidet. ''Velayat-e faqih'' ble den iranske revolusjonens grunnlagsdogme. [[Gisselkrisen i Iran|Gisselaksjonen i USAs ambassade]] medvirket til å felle Bazaragans regjering og den 444 dager lange okkupasjonen av ambassaden ble av Khomeini utnytte til å sikre seg makten.<ref name="Heradstveit" /> [[Irans revolusjonsgarde]] ble stiftet av stiftet av Khomeini 5. mai 1979.

Det teokratiske regimet ble konsolidert i løpet av 1980-årene og forholdet til vestlige land ble forverret. Den iranske revolusjonen inspirert sjiagrupper i andre land.<ref name="storeleksikon" /> Venstreorienterte og liberale som hadde medvirket i opprører mot sjahen forventet å få en vesentlig rolle etter revolusjonen, men ble presset ut fra politikk og administrasjon fra 1980 til 1983.<ref name=":55" />

==== Iran-Irak-krigen ====
{{utdypende|Iran-Irak-krigen}}
Forholdet til Irak var lenge anstrengt. I 1973 ble de diplomatiske forbindelsene gjenopprettet og i 1975 inngikk landene en grenseavtale.<ref name="storeleksikon" /> I [[1980]] ble Iran angrepet av naboen [[Irak]] og den ødeleggende [[Iran-Irak-krigen]] fortsatte inntil [[1988]]. Bakgrunnen var strid om vannveien [[Shatt al-Arab]] der Irak ensidig opphevet avtalen fra 1975 og okkuperte iranske områder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Fakta om krig og fred | isbn = 8253012942 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400210 | side = }}</ref>

==== Etter 2000 ====
Den [[demokrati]]ske strukturen har ført til valget av mange reformvennlige politikere, inkludert president [[Muhammed Khatami]], samtidig har tautrekking mellom reformister og konservative fortsatt.[[File:Funeral of Qasem Soleimani, Tehran, Mehr 01.jpg|thumb|Fra [[Qasem Soleimani]]s gravferd gjennom Teheran, 6. januar 2020. {{byline|Mehr News Agency}}]]
[[Mahmoud Ahmadinejad]], en religiøst konservativ lekmann, var president fra 2005 til 2013. Han regnes som en populist med skarp retorikk mot USA og Israel. Han holdt fast ved Irans atomprogram.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mahmoud Ahmadinejad|url=http://snl.no/Mahmoud_Ahmadinejad|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-06-29|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Profile: Mahmoud Ahmadinejad|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-10866448|avis=BBC News|dato=2010-08-04|besøksdato=2020-06-29|språk=en-GB|sitat=His strong rhetoric against the United States and Israel and unbending stance on Iran's nuclear programme has proved popular at home but has enraged the West.}}</ref> Ved hans gjenvalg i 2009 (der han vant over reformisten [[Mir-Hossein Mousavi|Mirhossein Mousavi]]) trakk opposisjonen valgresultatet i tvil og det utløste omfattende protester i Teheran.<ref>{{Kilde avis|tittel=Protests Flare in Tehran as Opposition Disputes Vote|url=https://www.nytimes.com/2009/06/14/world/middleeast/14iran.html|avis=The New York Times|dato=2009-06-13|besøksdato=2020-06-29|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Robert F.|etternavn=Worth|fornavn2=Nazila|etternavn2=Fathi}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ahmadinejad's victory greeted by Tehran protests|url=https://www.reuters.com/article/us-iran-election-idUSEVA14340720090613|avis=Reuters|dato=2009-06-13|besøksdato=2020-06-29|språk=en|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The protests were a rare direct challenge to Iranian authorities. The result and its violent aftermath raised fresh questions about the direction of Iranian policies at a time when U.S. President Barack Obama wants to improve relations with Iran.}}</ref>