Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

== Indoeuropeisk historieforskning ==
Komparativ forskning av førkristne religioner og livssyn i den indoeuropeiske sfæren tiltok på midten av 1800-tallet. Den komparative forskningens mål er å identifisere likheter og forskjeller på tvers av trossamfunn. De indoeuropeiske studiene bygger på teorien om at de ulike religionene har felles røtter, som strekker seg langt tilbake i tid. Det er vanlig å dele den indoeuropeiske komparative forskningen inn i perioder etter hva som var fokusområde i de komparative studiene. 

===Den naturmytologiske fortolkningsmodellen===

Den naturmytologiske fortolkningsmodellen hadde sin storhetstid fra siste halvdel av 1800-tallet og frem mot år 1900. Naturmytologien forsøkte å forstå religion som en menneskelig forklaring av naturfenomener. [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]] beskrev mytologien som poetiske forsøk på å forklare naturlovene. Dette førte til at forskjellige naturfenomener ble identifisert og personifisert som guder. Et eksempel på dette er hvordan den norrøne guden [[Tor]] ble identifisert med lyn og torden.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norrøn religion|etternavn=Steinsland|fornavn=Gro|utgiver=Pax forlag|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=73-74,77,79,|sitat=}}</ref> Tor hadde også sine indoeuropeiske paralleller. [[Taranis]] var tordengud i den keltiske mytologien mens den slaviske mytologien har [[Perun]] som sin tordengud.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Perun|tittel=Perun|besøksdato=2017-05-31|forfattere=Deepti Mahajan|dato=2008-01-17|forlag=Encyclopædia Britannica|sitat=}}</ref>

===Myte-rite-skolen===

Forholdet mellom myte og rite ble beskrevet som et slags teori-praksis-forhold av den kjente antropologen [[James George Frazer]]. Han publiserte «[[The Golden Bough]]» i 1923 og regnes som en av de mest innflytelsesrike forskerne på feltet. Et eksempel på Frazers forsøk på å tolke mytene ut ifra et teoretisk praktisk forhold er dødsmyten om Odinssønnen [[Balder]]. Balder ble fremstilt som en vegetasjonsgud som var nødt til å dø, slik som naturen dør med vinteren. Balders gjenoppvåkning ville dernest representere våren og blomstringen som fulgte.<ref name=":0" />

===Nærliggende synkretisme===

En komparativ retning kom på begynnelsen av 1900-tallet og forsøkte å finne sammenhenger mellom mer nærliggende kulturer. Det betød i praksis at forskere forsøkte å identifisere likhetstrekk mellom mytologi og nært beslektede religioner. For den norrøne mytologien betød dette [[Angelsaksere|anglo-saksisk]] og [[Keltisk mytologi|keltisk]] mytologi samt kristendommen. [[Sophus Bugge]] som var en av feltets forskere, mente for eksempel at dødsmyten om Balder slett ikke var en personifisering av vinterhalvåret men snarere en variant av Jesus Kristus. Denne fortolkningsmodellen ble forklart med vikingenes mange reiser og hvordan de forskjellige kulturelle inntrykkene ble objekter for synkretisme.<ref name=":0" />

===Strukturalisme===

Fra midten av 1900-tallet har den indoeuropeiske komparative strukturalismen vært meget aktuell og høstet stor oppmerksomhet. [[Georges Dumézil]] blir ofte sett på som den mest sentrale skikkelsen innenfor denne forskningsfronten. Dumézils komparative strukturalisme tar i bruk et fortolkningsverktøy kjent som "Trefunksjonsmodellen". Denne modellen beskriver gudenes funksjoner og plasserer de i en hierarkisk inndeling. Den øverste av de tre funksjonene er hersker- og lederrollen. Her troner de mektigste guddommene, som [[Odin]] i den norrøne mytologien. Guden Tor vil ifølge Dumézil tilhøre trefunksjonsmodellen andre ledd, kriger- og styrkefunksjonen. Dette begrunnes med Tors rolle som vokter av kosmos og de mange likhetstrekkene man finner med andre tilsvarende guddommer i andre indoeuropeiske religioner. Det er allikevel mulig å snakke om Tor som en tredjefunksjonsgud ettersom han også innehar trekk som en fruktbarhetsgud.<ref name=":0" /> Tors rolle som fruktbarhetsgud tar utgangspunkt i hans evne til å påvirke været. Regn og torden forekommer ofte samtidig og ettersom Tor var tordengud var det derfor naturlig å tillegge han en fruktbarhetsfunksjon. [[Vaner|Vanegudene]] [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] har tradisjonelt sett vært ansett som fruktbarhetsguder, som er den tredje og siste funksjonen.<ref name=":0" />