Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

=== Jøders eiendeler og eiendom ===
[[Fil:Håndkle, Bjørn Østring, monogram (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|mini|upright|Da Amalie Laksov kom tilbake til leiligheten sin i [[Dunkers gate (Oslo)|Dunkers gate]] 4 i Oslo etter krigen var den overtatt av frontkjemperen [[Bjørn Østring]]. Østring hadde overtatt alle Laksov-familiens eiendeler, og til og med brodert monogrammet sitt på håndklærne deres.]]
{{quote box|title=Lov om inndraging av formuer som tilhører jøder
|quote=I samsvar med § 3, annet ledd, i Ministerpresidentense kunngjøring av 5. februar 1942 fastsettes følgende som gjelder uten hensyn til Grunnlovens bestemmelser:

§ 1. Formue av enhver art som tilhører jøde som er norsk statsborger, eller jøde uten statsborgerrett som oppholder seg i landet, inndras til fordel for statskassen. Det samme gjelder formue tilhørende jødens ektefelle og barn.

§ 2. Innen 1. januar 1943 treffer Innenriksdepartementet beslutning om hvilke personers formue skal inndras etter § 1. Beslutningen kunngjøres i «Offentlige kunngjøringer» og meddeles så vidt mulig formuesinnehaveren i anbefalt brev.<br />
Rettsvirkningen av beslutninger i henhold til denne paragraf regnes fra kunngjøringen, dog kan Finansdepartementet erklære ugyldig enhver forføyning over formue som nevnt i § 1 truffet i tiden 22.-25. oktober 1942.<br />
Avgjørelser i henhold til denne paragraf kan ikke prøves av domstolene.
|source= ''Norsk Lovtidend'', 26. oktober 1942<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]], s. 115.</ref>
|align=right
|width=35%
|qalign=left}}
Jødenes eiendommer, eiendeler og formuer i Norge ble beslaglagt og administrert av [[Likvidasjonsstyret]]. Leilighetene som tilhørte jødiske familier ble annonsert til salgs i NS-pressen i november, og [[frontkjemper]]e skulle få førsteretten til å kjøpe dem for en rimelig penge.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 201.</ref> NS-mannen [[Egil Reichborn-Kjennerud]] var formann for Likvidasjonsstyret. I Trøndelag begynte den økonomiske likvideringen tidligere og da statspolitiet i oktober skulle arrestere flere jøder hadde nazister allerede flyttet inn, for eksempel i Abel Bernsteins leilighet i Trondheim.<ref>{{Kilde avis|tittel=Svart høst i Trondheim|avis=Adresseavisen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. november 2012|side=8|sitat=}}</ref> Bernstein ble henrettet sammen med [[David Wolfsohn]] og brødrene Isaksen 7. mars, også deres leiligheter ble beslaglagt.<ref name="ReferenceG"/> Aaron Mendelsohns leilighet i Trondheim ble brukt av menigheten etter at synagogen var beslaglagt, før den ble overtatt av NS som kontor for Hirden.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 34.</ref> Eiendeler og varlagre tilhørende jødiske kjøpmenn i Kristiansund og Ålesund ble også beslaglagt etter at de var internert våren 1942.<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s.137.</ref> Alt i alt ble 1053 jødiske husstander, bedrifter og institusjoner beslaglagt og inndratt av NS-myndighetene i løpet av krigsårene.<ref>[[#refWestlie2012|Westlie (2012)]] s. 53.</ref>

Det foregikk også regelrett plyndring og underslag av arresterte jøders verdier. Da NS-mannen og frontkjemperen [[Stian Bech]] deltok under jødearrestasjonene den 26. oktober truet han de arrestertes familiemedlemmer til å legge frem alt de hadde av verdisaker, og han og en politikollega stappet smykker, armbåndsur og kontanter for minst 1500 kroner (en halv årslønn på den tiden) i lommene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 196.</ref> Senere skaffet Bech mer penger ved å regelrett rane jødiskeide forretninger; i slutten av november gikk han inn i klesforretningen Karl Johans Trikotasjehus A/S i Oslo med pistol i hånden og «beslagla» butikkens kassabeholdning. Denne gikk rett i egen lomme.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 204.</ref> Bech brukte pengene på å overta en beslaglagt leilighet i [[Fagerborggata (Oslo)|Fagerborggata]] 27 i Oslo, denne hadde tilhørt familien Bernstein. Bech og kona betalte spottpris for å overta leiligheten etter avtale med [[Haakon Høst]] i Likvidasjonsstyret, og fikk også med seg alle Bernstein-familiens klær, leker, inventar og øvrige eiendeler.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 202-203.</ref>

Eiendom tilhørende jøder som etter å ha flyktet til Sverige var blitt svenske statsborgere skapte diplomatiske problemer for NS-regimet. Sommeren 1943 var seks slike beslaglagte bo blitt frigitt, men senere ble ett av dem beslaglagt igjen for en periode. Det svenske konsulatet i Oslo forhandlet på vegne av statsborgerne sine, og så sent som i desember 1944 pågikk fortsatt samtalene. Forhandlingene skjedde på høyeste hold, og den svenske generalkonsulen [[Claes Westring]] kommuniserte direkte med innenriksminister Hagelin, som igjen konfererte med Quisling.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 203.</ref>

[[Synagogen i Oslo|Synagogen i Bergstien]] var uskadd etter krigen, men brukt som lager for eiendeler fra deporterte jøders boliger. Vaktmester Anton Sleipnes passet på de religiøse gjenstandene i Bergstien slik at de kom uskadd gjennom krigen.<ref name="ReferenceN">[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 209.</ref> [[Synagogen i Calmeyers gate]] ble ramponert og ikke lenger brukt som synagoge etter krigen.<ref name="calmeyers" /> Gjenstander fra synagogen i Trondheim ble spredt, men det meste kom til rette etter krigen blant annet fordi metodistmenigheten tok vare på gjenstander. En [[torarull]] forsvant i Trondheim samt en del private religiøse gjenstander som åttearmede lysestaker ([[hanukka]]-staker).<ref name="ReferenceN"/> En privatperson hadde tatt vare på 5000 kr fra synagogens kasse i Trondheim. Også i Tromsø gikk en torarull tapt.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 261.</ref> Menigheten i Trondheim lånte en periode lokaler av Metodistkirken som tok vare på gjenstander til krigen var over.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 34.</ref> En overlege på Ullevål tok vare på penger og verdigjenstander for jødiske pasienter.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]], side 231.</ref>