Redigerer Hiv (avsnitt)

== Hivs historie ==
Sikker kunnskap om hvordan hiv oppstod og utviklet seg til å bli den største trussel mot folkehelsen i menneskehetens historie, foreligger ikke. Det er imidlertid antatt med rimelig stor grad av sikkerhet at viruset oppstod i [[Belgisk Kongo]] rundt 1930-årene ved at viruset [[SIV]] ble overført fra sjimpanser til mennesker.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/5012268.stm BBC: «HIV origin 'found in wild chimps'»]</ref> Hiv ble første gang påvist på [[Haiti]] i 1966. Til [[USA]] kom det i 1970. Utover i 1970-årene oppdaget afrikanske leger epidemiske forekomster av opportunistiske infeksjoner og avmagringssyndrom uten forklarlig årsak, men de første tilfellene er kjent tilbake til 1950-årene. Fenomenet vakte imidlertid ingen interesse blant forskere.

I 1981 registrerte man så en plutselig høy forekomst av opprotunistiske infeksjoner, uvanlige kreftformer og avmagringssyndrom hos en gruppe homoseksuelle menn i [[San Francisco]]. Like etter ble det rapportert lignende tilfeller i [[New York]] og [[London]]. I 1982 registreres samme fenomen blant [[hemofili|blødere]] i USA og på Haiti og blant homoseksuelle menn i en rekke vesteuropeiske land. De første organisasjonene til bekjempelse av den nye sykdommen ble samme år etablert i USA og Storbritannia. Sykdommen var nå en periode kjent som ''GRID'' ''(Gay related infection disease)'', og i Norge også uformelt som ''homsepesten''.<ref name="homsepesten" /> Navnet ''aids'' ble innført i 1982.

I 1983 hevdet to uavhengige forskningsgrupper ledet av [[Robert Gallo]] og [[Luc Montagnier]] at et nytt retrovirus var funnet hos aidspasienter.<ref>RC Gallo, PS Sarin, EP Gelmann, M Robert-Guroff, E Richardson, VS Kalyanaraman, D Mann, GD Sidhu, RE Stahl, S Zolla-Pazner, J Leibowitch, and M Popovic (1983). "Isolation of human T-cell leukemia virus in acquired immune deficiency syndrome (AIDS)". Science 220: 865–867. doi:10.1126/science.6189183</ref><ref>F Barre-Sinoussi, JC Chermann, F Rey, MT Nugeyre, S Chamaret, J Gruest, C Dauguet, C Axler-Blin, F Vezinet-Brun, C Rouzioux, W Rozenbaum, and L Montagnier (1983). "Isolation of a T-lymphotropic retrovirus from a patient at risk for acquired immune deficiency syndrome (AIDS)". Science 220: 868–870. doi:10.1126/science.6601823</ref> Gallo hevdet at viruset hadde stor likhet med en gruppe retorvirus, HTLV, hans forskningsgruppe hadde isolert, og som er årsak til [[leukemi]]. Han gav det nye viruset navnet HTLV-III. Montaginer viste derimot at [[protein|kjerneproteinet]] i det nye viruset han hadde isolert fra aidspasienter med hovne [[lymfeknute]]r, var immunologisk forskjellig fra HTLV, og gav det navnet LAV (Lymphadenopathy associated virus).<ref>Basavapathruni, A; Anderson, KS (December 2007). "Reverse transcription of the HIV-1 pandemic". The FASEB Journal 21 (14): 3795–3808. doi:10.1096/fj.07-8697rev. PMID 17639073</ref> Rivaliseringen mellom Gallo og Montagnier har gitt opphav til betydelige kontroverser innen aidsforskningen. I 2008 mottok imidlertid Montagnier [[nobelprisen]] i medisin for sitt arbeid, mens Gallo ikke ble anerkjent på lik linje.<ref>"The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2008". Nobel Foundation. http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/2008/index.html. Retrieved October 28, 2009.</ref>

I 1983 ble det registrert {{formatnum:3000}} aidssyke i USA. Samme år døde den første nordmann av aids, og [[Helseutvalget for homofile]] ble etablert. I 1984 identifiseres viruset HTLV-III, senere kalt Hiv som årsak til aids. Forskere oppdaget nå også en sammenheng mellom Afrika og aidsepidemien i USA og Vest-Europa. Samme år påvises en epidemisk spredning blant rusmiddelavhengige sprøytebrukere. Den første [[Hiv-test]]en ble utviklet i 1985. Testen påviste ikke selve viruset, men [[antistoff]]er mot det i kroppen. I 1986 er det registrert {{formatnum:38000}} aidssyke i 85 land.

I 1987 lanseres [[AZT]] eller [[Zidovudin]] som den første antihiv-medisin. AZT ble utviklet mot [[kreft]] i 1960-årene, men ble straks forbudt selv på dyr på grunn av sine toksiske egenskaper. Medisinen gav en kortvarig effekt, men med ekstreme bivirkninger.

I 1987 lanseres store nasjonale kampanjer mot Hiv i de fleste vesteuropeiske land. USA fulgte etter i 1988, men tiltakene fikk liten støtte av den sittende [[Ronald Reagan|Reagan-administrasjonen]]. Flyveblader med informasjon om Hiv ble trykket opp i store opplag og fikk stor gjennomslagskraft.

I 1990 anslås 8 millioner å ha blitt smittet. Hiv fikk dette året epidemiske proporsjoner i [[Thailand]]. I 1991 lanserte Thailand som det første land utenfor den vestlige verden et nasjonalt program til bekjempelse av Hiv. I 1995 etableres [[FN]]s hiv/aids-organisasjon [[UNAIDS]]. I 1996 introduseres kombinasjonsbehandlingen [[HAART]], og man ser et umiddelbart fall i aidsrelaterte dødsfall. I 1997 brøt [[Brasil]] [[patent]]et på de nye hivmedisinene og innførte som det første land i den fattige del av verden fri behandling til alle smittede. Samme år passerte antallet registrerte hivsmittede 30 millioner. I 2002 tok FNs generalsekretær [[Kofi Annan]] initiativ til [[The Global Fund]] – et internasjonalt samarbeid mellom private og offentlige instanser som skal finansiere forskning og forebygging av hiv, [[malaria]] og [[tuberkulose]]. I 2005 passerte tallet på personer som har dødd av aids, 25 millioner.