Redigerer Ferje (avsnitt)

==== Fra 2000 og utover ====
[[Fil:MF Stavanger Lavik-Oppedal.jpg|miniatyr|M/F «Stavanger»]]
[[Fil:MV GLUTRA (IMOː 9208461) in Moldefjord, Norway, January 30, 2020.jpg|miniatyr|Gassferja  MF «Glutra»]]
[[Fil:SuperSpeed 2.jpg|miniatyr|MS «SuperSpeed 2»]]
Standardiseringen av den norske bilferjen vedvart inn i det tjueførste århundret, noe som ble lettet av faktumet om at et generasjonsskifte hadde presset seg på i slutten på 1980-årene, hvilken åpnet for nyvinninger hos rederiene som deretter måtte konkurrere med hverandre om sambandkontraktene. Økt bruk av automatisering og elektronikk fulgt til forbedring av ferjedriften samtidig som besparingsøkonomi i form av nye motorer og nye fremdriftsmetoder bli en sentral del av ferjeøkonomien. Her er ikke seilingsfart viktig, men havneoppholdet som må forkortes mest mulig med rask ombord - og ilandkjøring og spesielt manøvrering til kai. De fleste ferjene har propeller med justerbar pitch, men dreibare enheter med propeller kalt [[Azimut-thruster|azimut thruster]] benyttes på nyere ferjer. Pendelferjene hadde to manøvreringspulter for «fremover» og «bakover», dette erstattes av en enslig post i broen som dermed forminskes omkring en dreibar stol med innbygd manøvreringspult.<ref>[https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/151476 PDF rapport Hvorfor skjer det så mange ulykker med pendelferger?]</ref>

Flere nye ferjetyper kom til Norge eller var hentet fram på nytt som kabelferjer og «mellomraske» bilferjer som [[MF «Stavanger» (2003)|M/F «Stavanger»]] i Tau-sambandet, som var den første av sitt slag i 2003. MF «Stavanger» har en servicefart på 22 knop, som er raskere enn vanlig for flesteparten av bilferjene, og dels defineres som hurtigbåt. Dette var mulig med katamaranskrog utviklet av Fjellstrand som ''FerryCat 120'' som kan ha en maksimalfart på 25 knop.<ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/mf-fanafjord-mf-raunefjord/m/f-fanafjord-m/f-raunefjord/1100388|tittel=M/F «FANAFJORD» – M/F «RAUNEFJORD»|besøksdato=2025-01-19|dato=2007-11-19|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>
[[Fil:BastøElectric.jpg|miniatyr|MF «Bastø Electric»]]
Også for utenlandsferjene var det større og mer økonomiske ferjer som ble bygget. For eksempel [[Color Line]] som fikk bygget [[MS «Color Fantasy»]] i 2004 og [[MS «Color Magic»]] i 2007 som var verdens største bilferje med kapasitet for 550 kjøretøy, 2 750 passasjerer og et mannskap på 250. [[MS «Color Hybrid»]] fra 2019 var verdens største hybridskip, batterier og dieseldrift, og trafikkerer strekningen [[Sandefjord–Strömstad|Sandefjord]] [[Ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg|–]] Strømstad. De fikk også bygget 2 raske ferger, 31 knop (57,41 km/t), [[MS «SuperSpeed 1»]] i 2007 med plass til 2400 passasjerer og 750 personbiler eller 114 trailere og [[MS «SuperSpeed 2»]] med 2000 passasjerer og 764 personbiler eller 117 trailere. Andre selskaper som [[Fjord Line]] fornyet også ferjeflåten sin. [[MS «Stavangerfjord»]] ble bygget i 2013 for ruten [[Bergen]] – [[Stavanger]] – [[Hirtshals]] – [[Kristiansand]] – Hirtshals og var verdens første og største cruiseferge som har single LNG-motor. Den har en toppfart på 21,5 knop og kapasitet til 1500 passasjerer og 600 biler. Søsterskipet [[MS «Bergensfjord» (2014)|MS «Bergensfjord»]] kom i 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-hybridskip-160-meter-langt-og-plass-til-2000-passasjerer/368127|tittel=Verdens største hybridskip: 160 meter langt og plass til 2000 passasjerer|besøksdato=2025-01-19|dato=2017-01-25|fornavn=Tore|etternavn=Stensvold|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.fjordline.com/vare-skip/stavangerfjord-og-bergensfjord/|tittel=MS Stavangerfjord og MS Bergensfjord|besøksdato=2025-01-19|dato=2015-07-12|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2015-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150712070948/http://www.fjordline.com/vare-skip/stavangerfjord-og-bergensfjord/|url-status=}}</ref>

Ferjer som trafikkerte kortere distanser ble også byttet ut. Fjord1 sine søsterfejer [[MF «Moldefjord»]] i 2009, [[MF «Korsfjord»]], [[MF «Fannefjord»]] og [[MF «Romsdalsfjord»]] i 2010 ble bygget ved [[Remontowa Shipbuilding|Remontowa-verftet]] i [[Gdańsk]], [[Polen]]. Andre rederier som for eksempel [[Torghatten Nord AS|Torghatten Nord]] bygget også ferjer ved Remontowa, de fikk i 2011 bygget [[MF «Uløytind»]] og [[MF «Rebbenesøy»]] med to [[Volvo Penta]] D16 dieselmotorer på 442 kW og samme år kom [[MF «Vengsøy» (2011)|MF «Vengsøy»]] og [[MF «Kvaløy» (2011)|MF «Kvaløy»]] med [[Caterpillar]] C32 på 970 kW. I 2012 kom de gassdrevne ferjene [[MF «Landegode»]], [[MF «Barøy»]] og [[MF «Værøy» (2012)|MF «Værøy»]], fra samme verft, med Rolls-Royces Hybrid Shaft Generator (HSG). Effekten blir maksimal og drivstoff-, CO2- og NOx-utslippene reduseres.<ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/mf-rebbenesoy/m/f-rebbenesoy/1095895|tittel=M/F «REBBENESØY»|besøksdato=2025-01-20|dato=2011-11-23|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/mf-landegode/m/f-landegode/1106449|tittel=M/F «LANDEGODE»|besøksdato=2025-01-20|dato=2012-11-22|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>
[[Fil:ZeroCat by Norled and Fjellstrand.jpg|miniatyr|MF «Amper»]]
[[Fil:BastøElectric.jpg|miniatyr|MF «Bastø Electric»]]

[[Norled]] fikk bygget verdens første store bilferje med elektrisk drift, [[MF «Ampere»|MF «Amper»]]. [[Katamaran|Katamaranen]] ble bygd i 2014 av [[Fjellstrand verft]] og er av typen ''ZeroCat'' som er en vidreutvikling av ''FerryCat.'' Den kan ta 360 passasjerer og 120 kjøretøy og er 80 meter lang. Den er utstyrt med to elmotorer på 450 kW hver, og drives av et 1040 kWh litium-ionbatteri. Batteriet lades opp på land med en ladestasjon som bruker 410 kWh, og det tar rundt 9 minutter å fullføre en ladning. Skipsrevyen ga ferjen prisen Ship of The Year.<ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/ms-ampere-ship-of-the-year-ship-of-the-year-winner/m/s-ampere/1101941|tittel=M/S «AMPERE»|besøksdato=2025-01-20|dato=2014-11-16|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>

Passasjerferjene [[MS «Fjorddronningen»]], [[MS «Fjordprinsen»]] i 2019 og [[MS «Fjordjarl»]] i 2020 tar 296 passasjerer og ble bygget ved [[Oma Baatbyggeri]] for Norled. [[MF «Mannheller»]] og [[MF «Fodnes»]] er to søsterskip, elektrisk drevne bilferjer som fra 2020 / 2021 trafikkerer strekningen [[Ferjesambandet Mannheller–Fodnes|Mannheller]] [[Ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg|–]] Fodnes på [[riksvei 5]]. [[Bastø Fosen|Bastø Fosens]] elektriske bilferge, [[MF «Bastø Electric»]], ble satt inn i ordinær rutetrafikk i 2021 mellom [[Fergesambandet Horten–Moss|Horten og Moss]], Norges mest trafikkerte samband, og var da verdens største elektriske ferge med kapasitet på 200 biler og 600 passasjerer.<ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/ms-fjorddronningen/m/s-fjorddronningen/1102880|tittel=M/S «FJORDDRONNINGEN»|besøksdato=2025-01-20|dato=2007-12-03|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/reise/reisenyheter/2023/05/03/195920070/tre-nye-el-ferger-krysser-sognefjorden?nr=1|tittel=Tre "søstre" gir ny elektrisk stemning på Sognefjorden|besøksdato=2025-01-20|dato=2023-05-03|fornavn=Tor|etternavn=Strand|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/mf-basto-electric/mf-basto-electric/1094625|tittel=MF «Bastø Electric»|besøksdato=2025-01-20|dato=2021-01-07|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>

Norled fikk også bygget verdens første hydrogen, [[MF «Hydra»]], i 2021. Ferjen kan operere i ren batteri plugg-inn modus eller alternativt en ren hydrogen-modus uten batterilading fra land. Den ble bygget ved Weston Ølen/Norse Celik og kan ta 300 passasjerer og 80 kjøretøy og er 82,4 meter lang. Skipsrevyen ga ferjen prisen Ship of The Year.<ref>{{Kilde www|url=https://batomtaler.skipsrevyen.no/mf-hydra/mf-hydra/1094069|tittel=MF «Hydra»|besøksdato=2025-01-20|dato=2021-10-04|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sembmarine.com/scm2016/wp-content/uploads/2021/09/Worlds-First-Liquid-Hydrogen-powered-Vessel-wins-Ship-of-the-Year-Award-Final.pdf|tittel=https://www.sembmarine.com/scm2016/wp-content/uploads/2021/09/Worlds-First-Liquid-Hydrogen-powered-Vessel-wins-Ship-of-the-Year-Award-Final.pdf}}</ref>

Elektriske ferjer ble de mest benyttede utover. I 2022 ble [[Randsfjordferga|Ransfjordferga]], en av to innlandsferjer, byttet til elektrisk ferje, [[«Elrond»]], som kan frakte 16 biler. Samme år fikk Norges korteste ferjestrekning, 184 meter, [[ferjesambandet Svelvik–Verket]] også en elektrisk ferje med navnet [[MF «Svelvik»]]. Den har en lengde på 54 meter, bredde 13 meter, toppfart 11,3 knop og tar 30 biler og 99 passasjerer.<ref>{{Kilde www|url=https://maritimt.com/nb/batomtaler/randsfjordferja-elrond-042022|tittel=Randsfjordferja Elrond (04/2022)|besøksdato=2025-01-20|dato=2022-04-05|språk=nb|verk=Maritimt Magasin}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/snart-er-den-nye-randsfjordferga-pa-vei-til-norge/512349|tittel=Snart er den nye Randsfjordferga på vei til Norge|besøksdato=2025-01-20|dato=2021-08-05|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skipsrevyen.no/mf-svelvik/na-skal-mf-svelvik-endelig-bli-hel-elektrisk/1591772|tittel=(+) Nå skal MF «Svelvik» endelig bli hel-elektrisk|besøksdato=2025-01-20|dato=2023-11-14|fornavn=Aleksander|etternavn=Alstrup|språk=nb-NO|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>