Redigerer Fascisme (avsnitt)

==Senere vurderinger==
<!--Historikere, politiske forskere og andre akademikere har lenge debattert fascismens nøyaktige natur.<ref name="phoenix" /> Hver tolkning av fascisme er distinkt, noe som gjør mange definisjoner for brede eller snevre.<ref name="deff" /><ref name="intelligentguide" />

Én vanlig definisjon av begrepet «fascisme» fokuserer på tre konsepter: de «fascistiske benektelsene» bestående av [[antiliberalisme]], [[antikommunisme]] og [[antikonservatisme]], nasjonalistisk-autoritære mål om å etablere en regulert økonomisk struktur for å omforme sosiale forhold innen en moderne, selvbestemt kultur og en politisk estetikk bestående av romantisk symbolikk, massemobilisering, positivt syn på vold, og vekt på maskulinitet, ungdom og karismatisk lederskap.<ref name="google" /><ref name="aristotle4" /><ref name="practice" />  Ifølge flere forskere har fascisme — særlig i maktposisjon — historisk sett angrepet kommunisme, konservatisme og parlamentarisk liberalisme, med støtte hovedsakelig hentet fra ytterste høyre.<ref>Laqueur, 1996 s. 223; Eatwell, Fascism: A History. 1996, s. 39; Griffin, 1991, 2000, s. 185–201; Weber, [1964] 1982, s. 8; Payne (1995), Fritzsche (1990), Laclau (1977), and Reich (1970).</ref> -->

Endringene i måten fascister organiserer seg på etter den kalde krigen har beveget en rekke forskere i retning av Roger Griffins betraktninger: «"den mytiske kjernen" i fascismen er "en populistisk form for palingenetisk ultranasjonalisme".»<ref>{{cite book|url=https://drive.google.com/file/d/0BxWETFV39dCpalpxT2o5N0J2Z0U/view|title=Against the Fascist Creep|publisher=AK Press|location=Chico, California|first=Alexander Reid|last=Ross|author-link=Alexander Reid Ross|year=2017|page=2|isbn=9781849352444|access-date=2. januar 2020 }}</ref>  Det betyr i så fall at fascisme er en ideologi som har basis i populistisk, massebasert makt, og ikke eliten.<ref> Skov, Christian Egander: ‘’Konservatisme i mellemkrigstiden’’, side 25, Aarhus Universitetsforlag 2016 </ref>

<!-- og som «trekker på gamle, eldgamle, og til og med uvanlige myter om rasemessig, kulturell, etnisk og nasjonal opprinnelse for å utvikle en plan for den "nye mannen".» -->
[[Roger Griffin]] beskriver fascisme som «en slekt av politisk ideologi hvis mytiske kjerne i sine forskjellige former er en [[Palingenese|palingenetisk]] form for [[Populisme|populistisk]] ultranasjonalisme».<ref>Griffin, Roger, ''The Nature of Fascism'' (New York: St. Martin's Press, 1991), s. 27.</ref> Griffin beskriver at ideologien har tre kjernekomponenter: «(i) gjenfødelsesmyten, (ii) populistisk ultranasjonalisme og (iii) dekadansemyten».<ref>Griffin, Roger, ''The Nature of Fascism'' (New York: St. Martin's Press, 1991), s. 201.</ref> Ifølge Griffins syn er fascisme «en genuint revolusjonær [...] form for antiliberal, og i siste instans, antikonservativ nasjonalisme» med opphav på tvers av flere sosiale klasser, og bygget på en kompleks rekke teoretiske og kulturelle innflytelser. Han skjelner en mellomkrigsperiode da den manifesterte seg i en ''elite-ledet'', men populistisk «væpnet parti»-politikk som motarbeidet sosialisme og liberalisme og lovet radikal politikk for å redde nasjonen fra dekadanse.<ref name="brookes" /> Griffin utforsker den mytiske kjernen i fascismens med sitt begrep '' postfascisme '' for å utforske fortsettelsen av nazismen i den moderne tid..<ref>{{Cite book|title=A fascist century|url=https://archive.org/details/fascistcentury0000grif|first1=Roger|last1=Griffin|author-link1=Roger Griffin|editor-first1=Matthew|editor-last1=Feldman|date=2008|publisher=[[Palgrave Macmillan]]|location=London, England|isbn=978-0-230-20518-5|chapter=8: Fascism’s New Faces (and New Facelessness) in the ‘post-fascist’ Epoch|oclc=226357121}}</ref>

Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwasser hevder at selv om fascismen «flørter med populisme ... i et forsøk på å generere massestøtte», kan den best beskrives som en elitistisk ideologi. De påpeker spesielt dets opphøyelse av lederen, «rasen», og staten, snarere enn folket. De påpeker at populisme kan bli funnet som et aspekt av mange spesifikke ideologier, uten nødvendigvis å være et definerende kjennetegn ved disse ideologiene. De refererer til kombinasjonen av populisme, autoritarisme og ultranasjonalisme som «et ekteskap av bekvemmelighet.»<ref>{{cite book |last1=Mudde |first1=Cas |author-link1=Cas Mudde|last2=Kaltwasser |first2=Cristóbal Rovira |title=Populism: A Very Short Introduction |url=https://archive.org/details/populismveryshor0000mudd |location=Oxford, England|publisher=Oxford University Press |year=2017 |isbn=9780190234874 |pages=[https://archive.org/details/populismveryshor0000mudd/page/6 6], 33–34|quote=...thin-centered ideologies have a restricted morphology, which necessarily appears attached to &ndash; and sometimes is even assimilated into &ndash; other ideologies. In fact, populism almost always appears attached to other ideological elements, which are crucial for the promotion of political projects that are appealing to a broader public. Consequently, by itself populism can offer neither complex nor comprehensive answers to the political questions that modern sociiwties generate. ... [Populism] is not so much a coherent ideological tradition as a set of ideas that, in the real world, appears in combination with quite different, and sometimes contradictory, ideologies. (p.6)}}</ref>

<!-- [[John Lukacs]], en ungarsk-amerikansk historiker og holocaust-overlevende mener at det ikke finnes en generisk fascisme. Han sier at nasjonalsosialisme og kommunisme i bunn og grunn er manifesteringer av populisme, og fremholder at det nasjonalsosialistiske Tyskland og det fascistiske Italia har flere ulikheter enn likheter.<ref>Lukacs, John ''The Hitler of History'' New York: Vintage Books, 1997, 1998 s. 118</ref> -->
Roger Eatwell definerer fascisme som en ideologi som ønsker sosial gjenfødelse basert på en nasjonalradikal tredje vei.<ref>{{Cite book|url=https://archive.org/details/fascismhistory00eatw|url-access=registration|title=Fascism: A History|last=Eatwell|first=Roger|date=1996|publisher=Allen Lane|isbn=9780713991475|language=en}}</ref><ref name="er71"/>