Redigerer Det tysk-romerske rike (avsnitt)

== De etterfølgende tyske statsdannelsene ==
[[Fil:Deutscher Bund.svg|mini|[[Det tyske forbund]]]]
Fra 1792 utløste [[revolusjonskrigene]] politiske prosesser som medførte en langsom oppløsning av riket. [[Reichsdeputationshauptschluss]] var en serie av [[mediatisering]] og [[sekularisering]] i perioden 1795 til 1814 gjennom den senere delen av [[den franske revolusjon]] og [[Napoleonstiden]].<ref>Hobson 2015, s. 79</ref>

I 1803 ble 103 tyske stater strøket av kartet og et rundt {{formatnum:130000}} km² landområde delt på nytt etter Napoléon Bonapartes ordre. Russland, Storbritannia og Østerrike dannet 1805 «den tredje koalisjon», mens Preussen holdt seg passiv. Etter Napoléon Bonapartes seier over Østerrike samme år (i [[slaget ved Austerlitz]]) ble [[Kongeriket Württemberg|Württemberg]] og [[Kongeriket Bayern|Bayern]], som hadde støttet Napoléon Bonaparte, opphøyet til kongeriker. De dannet kjernen i [[Rhinforbundet]], som formelt oppløste Det tysk-romerske rike da Napoléon Bonaparte etablerte Rhinforbundet i 1806.<ref>[http://www.snl.no/Tysk-romerske_rike Store norske leksikon]</ref> Flere områder av det tidligere tysk-romerske riket var imidlertid ikke med i dette.

På [[Wienerkongressen]] i 1815 etter seieren over Frankrike sluttet tyske stater seg igjen sammen i [[Det tyske forbund]] («Deutscher Bund»). Det tyske forbundet besto av 39 selvstendig og suverene stater.<ref name="Birkenes"/>