Redigerer Det romerske keiserriket (avsnitt)

==== Severiske dynasti ====
{{utdypende|Severiske dynasti}}
Det severiske dynasti inkluderer de problemfylte herskerperiodene til [[Septimius Severus]] ([[193]]–[[211]]), [[Caracalla]] (211–[[217]]), [[Macrinus]] (217–[[218]]), [[Elagabalus]] (218–[[222]]), og [[Alexander Severus]] (222–[[235]]). Dynastiets stamfar, Lucius Septiumus Severus, kom fra en ledende innfødt familie i [[Leptis Magna]] i [[Afrika]], og som allierte seg med en fremtredende syrisk familie ved å gifte seg med [[Julia Domna]]. Deres provinsielle bakgrunn og kosmopolitiske allianse førte til at Romerriket skulle bli hersket av keisere med syrisk herkomst. Septimus Severus var en vellykket hersker, som fikk hærens lojalitet ved å gi dem gode lønninger. Han satte riddere i viktige administrative stillinger, noe som førte til en ytterlige forsterket sentraladministrasjon.

Septiums Severus’ sønn, Marcus Aurelius Antonius, kalt Caracalla, fjernet alle lovmessige og politiske forskjeller mellom italienere og de som bodde i provinsene i sin ''Constitutio Antoniniana'', som førte til at alle frie borgere innenfor rikets grenser fikk romersk borgerskap. Caracalla er også kjent for badehuset [[Caracallas termer]] i [[Roma]], som i ettertiden fungerte som arkitektoniske modeller for monumentale bygninger. Caracalla ble utover sin herskerperiode stadig mer autokratisk og ustabil, som til slutt førte til at han ble drept av pretorianer-prefekten [[Macrinus]] i [[217]], som også ble hans etterfulgte. Macrinus ble den første keiseren som ikke var av senatorisk rank.

Rikets domstol var dominert av fremtredende kvinner, som kontrollerte tiltredelsene av keiserne Elagabalus i [[218]] og Aleksander Severus, den siste keiseren av dynastiet, i [[222]]. I dynastiets siste fase var Senatets makt gjenopplivet, og en rekke skattemessige reformer ble vedtatt. 

Til tross for suksess mot det [[Sasanide-dynastiet|sassanidiske riket]] i øst, førte Alexander Severus’ dårlige administrative evner til at hæren gjorde opprør og fikk ham drept i [[235]]. Alexander Severus’ død sendte riket i hendene på en rekke soldatkeisere, og et halvt århundre med borgerkrig og ufred.