Redigerer Depresjon (avsnitt)

==Prognose==
Depressive episoder går ofte over med tiden uavhengig av om de blir behandlet eller ikke. Hos polikliniske pasienter på venteliste har en funnet at symptomene reduseres med 10-15 % i løpet av få måneder, og ca. 20 % fyller ikke lenger fullt ut kriteriene for depressiv lidelse.<ref>
{{cite journal 
|author=Posternak MA, Miller I 
|year=2001
|title=Untreated short-term course of major depression: A meta-analysis of outcomes from studies using wait-list control groups |journal=Journal of Affective Disorders 
|volume=66 
|issue=2–3 
|pages=139–46 
|pmid=11578666 
|doi=10.1016/S0165-0327(00)00304-9}}</ref> Den mediane varigheten av en episode har blitt anslått til 23 uker, med høyest tilfriskningsgraden i de første tre månedene.<ref>
{{cite journal 
|author=Posternak MA, Solomon DA, Leon AC 
|year=2006 
|title=The naturalistic course of unipolar major depression in the absence of somatic therapy 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-nervous-and-mental-disease_2006-05_194_5/page/324
|journal=Journal of Nervous and Mental Disease 
|volume=194 
|issue=5 
|pages=324–29 
|pmid=16699380 
|doi=10.1097/01.nmd.0000217820.33841.53}}</ref>

Studier har vist at 80 % av alle som har hatt en depressiv episode vil få minst en  episode til i løpet av livet,<ref name="pmid17144786"/> med et gjennomsnitt på 4 episoder i et livstidsperspektiv.<ref name="pmid17555914"/> Andre generelle befolkningsstudier indikerer at rundt halvparten av de som har hatt en episode (behandlet eller ubehandlet) kommer seg og fortsetter å være friske, mens den andre halvparten vil få minst en episode til, og rundt 15 % av disse opplever kroniske tilbakefall.<ref name="pmid18458203"/> Undersøkelser som henter pasienter fra spesialiserte institusjoner tyder på at pasientene i mindre grad blir friske og at plagene oftere blir kroniske. Studier av hovedsakelig polikliniske pasienter viser derimot at nesten alle blir friske, med en median varighet av episodene på 11 måneder. Rundt 90 % av alle med alvorlig depresjon, med eller uten psykotiske trekk, og der de fleste også har andre psykiske lidelser, opplever tilbakefall.<ref name="pmid18251627"/><ref name="pmid12877398"/>

Tilbakefall er mer sannsynlig hvis symptomene har gått helt tilbake gjennom behandling. Gjeldende retningslinjer anbefaler fortsatt antidepressiva i fire til seks måneder etter tilfriskning, for å hindre tilbakefall. Dokumentasjon fra mange randomiserte kontrollerte studier tyder på at fortsatt bruk av antidepressiva etter tilfriskning kan redusere sjansen for tilbakefall med 70 % (41 % på placebo vs 18 % på antidepressiva). Den forebyggende effekten varer sannsynligvis i minst 36 måneder etter oppstart av behandlingen.<ref name="pmid12606176"/>

Mennesker som opplever gjentatte episoder av depresjon har behov for rask og aggressiv behandling for å forebygge mer alvorlig, langvarig depresjon. I noen tilfeller må mennesker ta medisiner over lang tid, eller resten av livet.<ref>
{{cite web
|url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000945.htm
| title=Major Depression
|accessdate= 2010-07-16}}</ref>

Det er påvist sammenhenger mellom dårlig resultatet av behandlingen og uegnet behandling, alvorlige debutsymptomer som psykose, tidlig debutalder, flere tidligere episoder, ufullstendig restitusjon etter 1 år, forutgående alvorlig psykisk eller medisinsk lidelse, og dysfunksjon i familien.<ref>{{cite web
|url=http://www.mdguidelines.com/depression-major/prognosis
|title=Prognosis
|accessdate=2010-07-16
|archive-date=2010-04-20
|archive-url=https://web.archive.org/web/20100420055044/http://www.mdguidelines.com/depression-major/prognosis
|url-status=yes
}}</ref>

Mennesker med depresjon har lavere forventet levealder, sammenlignet med de uten depresjon, blant annet på grunn av selvmordsfaren hos deprimerte pasienter.<ref name="pmid12377293"/> Men den høyere dødsraten har også andre årsaker,<ref name="pmid17640152"/> som for eksempel medisinske tilstander som hjertesykdom.<ref name="pmid18334889"/> Opptil 60 % av personer som begår selvmord har en stemningslidelse som depressiv lidelse, og risikoen er spesielt høy dersom en person har en markert følelse av håpløshet, eller har både depresjon og borderline personlighetsforstyrrelse.<ref name="IntegrativeSuicide"/> Livstidsrisikoen for selvmord forbundet med diagnosen depressiv lidelse i USA er anslått til 3,4 %, der gjennomsnittet er svært ulikt mellom kjønnene med nesten 7 % for menn og 1 % for kvinner<ref name="pmid11437805"/> (selv om selvmordsforsøk er hyppigere hos kvinner).<ref>
{{cite journal 
|author=Oquendo MA, Bongiovi-Garcia ME, Galfalvy H 
|title=Sex differences in clinical predictors of suicidal acts after major depression: a prospective study 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2007-01_164_1/page/134
|journal=The American journal of psychiatry 
|volume=164 
|issue=1 
|pages=134–41 
|year=2007  
|pmid=17202555 
|doi=10.1176/appi.ajp.164.1.134}}</ref> Beregningen er betydelig lavere enn den tidligere anerkjente frekvensen på 15 % som baserte seg på data fra eldre studier av sykehusinnlagte pasienter.<ref name="pmid11097952"/>