Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Slaget på Reden ===
{{Utdypende artikkel|Angrepet på Københavns red}}
Danmark var dårlig forberedt på den britiske flåtens ankomst. Mesteparten av den danske flåten var ikke seildyktig ettersom de fleste skipene ikke var taklet til etter vinteren. Resten av fartøyene lå i flåtens leie uten stenger, ror, tauverk eller seil. [[Takkelasje]]n lå som alltid beskyttet i [[Flådestation Holmen|Holmens]] magasiner. En tiltakling ville ta 6 uker og så lang tid hadde man ikke. Derfor benyttet man de få tiltakkede skipene man hadde til å beskytte innseilingen til København ved å legge dem i Kronløbet.<ref>{{Harvnb|Lindeberg|1974|s=12.}}</ref>

Det egentlige forsvar ble en linje av utrangerte linjeskip som ble slept ut av havnen og svinebundet med fire ankre i en buet linje fra Trekroner til [[Amager]]. Små fartøyer og prammer med kanoner ble plassert imellom disse. Kommandoen over enhetene ble gitt til kommandør [[Olfert Fischer (1747–1829)|Olfert Fischer]], som holdt til på [[Dannebrog (linjeskip)|«Dannebrog»]], som lå omtrent i midten av linjen. Ettersom det manglet mannskap til å bemanne alle skipene, tilbød man folk 15 riksdaler i hånden, en hurtig øvelse i hvordan man betjente en kanon og beskjed om å kjempe tappert for konge og fedreland.

[[Fil:02041801-neumann.jpg|mini|300px|Linjeskipene «Kronborg» og «Dannebrog» i kamp]]

Den britiske flåten kunne passere [[Kronborg slott|Kronborg]] [[30. mars]], men holdt seg tett opp fra den svenske kysten. Av frykt for krav om fritakelse av [[Øresundstollen|øresundstoll]] hadde kronprinsen frabedt seg svensk hjelp i kampen. Derfor anrettet kampen mellom Kronborg festning og den britiske flåten ikke større skade på noen av sidene. Ved middagstid samme dag kunne flåten derfor ankre opp ved Taarbæk rev. Parkers plan var å angripe kongedybslinjen sydfra med halvparten av flåten, mens to av flåtens [[brannskip]] skulle angripe blokkskipene i Kronløbet. Angrepet skulle så avsluttes med en storm på Trekroner. De neste dagene gikk med til forberedelser, bl.a. lodding av farvannets dybder og rekognosering. De britiske skipene seilte sydover forbi København, da man herfra bedre kunne unngå de danske landbatterier, [[Flådestation Holmen#Sixtus og Rigets flag|Sixtus]], [[Flådestation Holmen#Batteriet Quintus|Quintus]] og Trekroner.<ref>{{Harvnb|Feldbæk|2001|s=98–133.}}</ref>

Den britiske flåtestyrken angrep 2. april 1801, men etter fire timers intens kamp var slaget ikke kommet nærmere en avgjørelse. De resterende britiske skipene lå forankret ved stevnen kun 200 meter fra den danske forsvarslinjen, som inkluderte både skip og det tilsynelatende uovervinnelige [[Trekroner fort]].

Under disse kampene signalerte Parker til Nelson at han skulle trekke flåten tilbake, men Nelson var fast bestemt på å seire og ignorerte signalet. Det var ved denne anledning at Nelson etter sigende satte kikkerten for det blinde øyet og sa at han ikke kunne se signalet. Kritikere har senere forsvart Parker og hevdet at Parker aldri ga ordre til retrett, men i virkeligheten bare ga Nelson tillatelse til å trekke flåten ut av kampen dersom han mente at det dansk-norske forsvaret var en for stor munnfull.

Men samtidig sendte Nelson kurerer avsted med et hvitt flagg som ikke kunne unngås å sees av kronprins Frederik, som overvar slaget fra [[Kastellet (København)|Citadellets]] voller. Kurerene avleverte en beskjed hvor Nelson truet med å brenne ned alle tilfangetatte batterier, [[Pram|stykkprammer]] og blokkskip uten å være i stand til «at redde de tapre danske sjæle, der forsvarede dem». Beskjeden ankom på et tidspunkt hvor en rekke danske skip allerede hadde måttet se seg slått og de var ikke kampdyktige. Da kronprinsen leste brevet, aksepterte han straks en våpenhvile – uten å konsultere de dansk-norske kommandørene Olfert Fischer og [[Steen Andersen Bille (1751–1833)|Steen Bille]].<ref>{{Harvnb|Feldbæk|2001|s=150–157 og 212–225.}}</ref>