Redigerer Belarus (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 36,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 9,24 %
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriprod.
|
|
|
|-
| Konsumpriser
| 18,0 %
|
| 2004 ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
|
|
|
|-
| Arbeidsløshet
|
|
|
|-
| Handelsbalanse 2005
| 0,21 mrd $
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse 2006
| -1,77 mrd $ 
|
| 2006, ''WTO trade Profiles''
|-
| Betalingsbalanse 2005
| 0,43 mrd $
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse 2006
| -1,52 mrd $
|
| 2006, ''WTO trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,04 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 3.031 US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|}

På slutten av 1800-tallet bodde 98&nbsp;% av belaruserne på landsbygda og over 90&nbsp;% livnærte seg i primærnæringene.<ref name="Olsen2005" /> Tidlig i 1950-årene var Belarus hovedsakelig et jordbruksland med få store byer. Ødeleggelsene under andre verdenskrig var viktig bakgrunn for at sovjetmyndighetene satset på industrialisering av Belarus..{{Sfn|Kolstø|1999|s=214–216}} Jordbruket fortsatte å sysselsette relativt mange.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Båsland, Harald | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ut i Europa: O-fag i grunnskolen | isbn = 8200216403 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052900008 | side = }}</ref>

Belarus er relativt fattig på naturressurser (mineralforekomster av verdi er hovedsakelig kalkstein, kvartssand til glassproduksjon og ildfast leire) og får de fleste råvarer tilført utenfra. I sovjet-tiden var landets økonomi tett sammenvevd med den russiske og den ukrainske delrepublikken. Før 1991 var 80–90&nbsp;% av handelen med andre deler av Sovjetunionen og 90&nbsp;% av delrepublikkens energiforbruk ble dekket ved import. Arbeidsstokken var relativt godt kvalifisert noe som gjorde avansert industriproduksjon mulig. Målt i BNP per innbygger var den nummer 4 av sovjetrepublikkene. [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986 påførte republikken store kostnader til opprydningsarbeidet. Radioaktivt nedfall førte til alvorlig forurensing av 22&nbsp;% av jordbruksarealet.{{Sfn|FFI|1997|s=17}}<ref name="geografisk" /> [[Kalium]] utvinnes og eksporteres kommersielt.<ref name="dictionary" />{{rp|3}}

Etter oppløsning av Sovjetunionen hadde landet liten tilgang til hard valuta og samtidig økte energiprisene til verdensmarkedets nivå. Russland stanset energileveransene da landet ikke kunne betale noe som førte til sterk nedgang i industriproduksjonen (50&nbsp;% fra 1989 til 1996), BNP falt med 63&nbsp;% fra 1991 til 1995 og handel med tidligere sovjetrepublikker falt med 44&nbsp;%. I 1995 hadde landet ubetalt regning for energi fra Russland på 450 millioner dollar. I februar 1996 ble Lukasjenko og Jeltsin enige om at Russland slettet gjeld på 1,27 milliarder dollar. Samtidig avsto Belarus fra kompensasjon for at avgivelse av atomvåpen og for skader forårsaket av det russiske militæret.{{Sfn|FFI|1997|s=18}} I 1994 var landets [[BNP]] på 2160 amerikanske dollar/innbygger noe som var litt over Ukraina og litt under Russland, og om lag en tiendedel av Norges BNP/innbygger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047 | side = }}</ref> På FNs [[Human Development Index]] (2015) var Belarus på høyde med Russland og langt foran Ukraina.<ref name="dictionary" />{{rp|3}}

Parlamentet og Kerbitsj' regjering var tilbakeholdne med å endre det økonomiske systemet fra sovjettiden, mens Russland satte igang omfattende reformer og behandlet de tidligere sovjetrepublikkene som selvstendige land. [[Det internasjonale pengefondet]] medvirket til spredte og lite sammenhengende reformer fra 1993 og det ble på 1990-tallet i praksis ikke satt i verk økonomisk reformer av betydning.{{Sfn|FFI|1997|s=19}}

Russland og Belarus inngikk i april 1994 en avtale om økonomisk union uten at denne ble iverksatt. Ny avtale ble inngått i april 1996 med ambisjon om å gjennopprette de økonomiske forbindelsene fra Sovjetunionen. De to landene hadde på dette tidspunktet svært ulike økonomisk politikk som gjorde nærmere integrasjon vanskelig.{{Sfn|FFI|1997|s=20}} Belarus er økonomisk nært knyttet til Russland for eksempel var 49&nbsp;% av utenrikshandelen (i 2007) med Russland. Særlig import av eneregi og eksport av ferdigvarer domineres av Russland. Belarus er et viktig marked for russisk næringsliv. I Sovjetunionen var belarusisk maskinindustri, særlig innenfor det militær-industrielle området, et industrielt tyngdepunkt i unionen.<ref name=":0" />

===Bergverk og industri===
Fra rundt 1960 ble det anlagt mange store industribedrifter særlig innenfor produksjon av maskiner. Belarus ble en stor produsent av plast, syntetiske materialer, lastebiler og traktorer. I 1980 var Belarus verdens tredje største produsent av traktorer og traktormerket [[Belarus (traktor)|Belarus]] fantes over hele Sovjetunionen. I 1980 gikk levestandarden i den belarusiske delrepublikken forbi den russiske.{{Sfn|Kolstø|1999|s=214–216}} Belarus har i stor grad bevart og utviklet industrien som ble bygget opp under sovjetisk styre.<ref name="dictionary">Ioffe, G., & Silitski Jr, V. (2018). ''Historical Dictionary of Belarus''. Rowman & Littlefield.</ref>

Belarus har drivverdige forekomster av bergsalt, kalkstein, kvartssand til glassproduksjon og ildfast leire. Kull har blitt importert fra Donbas i Ukraina og naturgass fra Vest-Ukraina. Lokalt utvunnet [[torv]] har vært brukt til fyring blant annet i [[varmekraftverk]]ene.<ref name="geografisk" /><ref name="Jenshus">{{ Kilde bok | forfatter = Jenshus, Gunnar | utgivelsesår = 1972 | tittel = Geografi 5 for 5. klasse i grunnskolen | isbn = 8251774233 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020108122 | side = }}</ref>

Minsk er en stor industriby med fremstilling av tunge kjøretøyer, traktorer, industrimaskiner og lærvarer. I Homjel (Gomel) fremstilles landbruksmaskiner, gjødsel og trelast; mens Vitebsk har hatt tyngdepunkt i tekstiler og klær og Hrodna (Grodno) har produsert gjødsel, kunstfibre, trelast og tobakk. Industri som foredler råvarer fra jord- og skogbruk er utbredt; fra skogene blant annet til trelast, cellulos, papir, fyrstikker og prefabrikkerte hus, og fra jordbruket blant annet meieriprodukter, syltetøy og hermetiserte produkter.<ref name="geografisk" />

[[Druzjbarørledningen]] fra Volga-Ural passerer Homjel, Pinsk og Brest med en nordlig gren til [[Ventspils]] i Latvia. Den nordlige grenen er koblet til oljeraffineriet i [[Novopolotsk]] (Polotsk-raffineriet). Polotsk-raffineriet er grunnlag for petrokjemisk industri som fremstiller plast og andre kunstfibre. Hovedgrenen er koblet til oljeraffineriet i [[Mazyr]].<ref name="geografisk" />

===Jord- og skogbruk===
Skoger og produkter fra skogbruk er viktig i landets næringsliv. Elvene, særlig Dnepr og Bug, brukes til tømmertransport til Østersjøen og til Ukraina. [[Furu]] er det viktigste treslaget til bygg og møbel, mens [[gran]] brukes til cellulose. Rundt ⅓ av landet er dyrket opp og jordsmonnet er av varierende kvalitet. [[Peter den Store]] sørget for å innføre [[potet]] og landet er en stor produsent av poteter og sukkerroer. Det dyrkes hvete, rug, havre og [[mais]]. Det dyrkes hamp og lin til industriell bruk, og det har vært produsert en del [[silke]]. Storfe, svin og fjærfe er viktige næringsveier. Nord i landet er melkeproduksjon tradisjonelt viktig.<ref name="McDowell" /><ref name="Palm">{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Ragnhild Palm | utgivelsesår = 1992 | tittel = Studiebok | isbn = 8203137083 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400059 | side = }}</ref><ref name="geografisk" /><ref name="Jenshus" />

Fra 1960 til ut på 1980-tallet ble deler av Pripjatmyrene tørrlagt og utnyttet.<ref name="dictionary" />