Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Dag 4: Onsdag 20. september ===
==== Arnhembroen ====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S73820, Arnheim, britische Gefangene.jpg|thumb|Britiske [[krigsfange]]r i Arnhem]]

John Frosts styrke ved broen fortsatte å holde den og etablerte kommunikasjon via det offentlige telefonsystemet med 1. divisjon rundt kl. 12.00 og fikk vite at divisjonen ikke hadde noe håp om å avløse dem og at XXX korps ble stoppet sør foran Nijmegenbroen. På ettermiddagen hadde de britiske posisjonene rundt nordenden av Arnhembroen blitt betydelig svekket. Under konstant beskytning fikk de svært mange skader, for det meste sårede.

En akutt mangel på ammunisjon, spesielt [[Panservernvåpen|anti-tank ammunisjon]], gjorde det mulig for fiendens artilleri å rasere de britiske stillinger. Mat, vann og medisinske forsyninger var knappe, og da mange bygninger sto i brann og var i så alvorlig fare for kollaps, ble det arrangert en to-timers våpenhvile for å evakuere de sårede (blant dem oberstløytnant Frost) inn i tysk fangenskap. Frederick Gough tok over som kommandør da Frost dro. Mens han ledet en gjenværende gruppe som trakk seg tilbake fra broen, mot Oosterbeek, for å slå seg sammen med resten av 1. divisjon, ble major Hibbert tatt til fange.<ref name="TonyHibbert"> [https://web.archive.org/web/20141019094205/http://www.paradata.org.uk/people/tony-hibbert-1 «Roll Call: Major Tony Hibbert, MBE MC»], ParaData, Airborne Assault (Registered Charity). Arkivert fra [http://www.paradata.org.uk/people/tony-hibbert-1 originalen] 19. oktober 2014.</ref><ref name="Pegasus"> [http://www.pegasusarchive.org/arnhem/tony_hibbert.htm «Major James Anthony Hibbert»], ''The Pegasus Archive – The Battle of Arnhem Archive''</ref>
<ref name="Personalaccount"> [https://web.archive.org/web/20141022034811/http://www.paradata.org.uk/article/857/related/13389 «Personal account of Major Tony Hibbert's experiences of the Battle of Arnhem»], ParaData, Airborne Assault (Registered Charity). Arkivert fra [http://www.paradata.org.uk/article/857/related/13389 orignalen] 22. oktober 2014</ref>

Tyskerne nedkjempet små lommer av motstand gjennom dagen, fikk kontroll over de nordlige ankomsten til broen og tillot forsterkninger å krysse den og forsterke enheter lenger sør nær Nijmegen. De gjenværende britiske troppene fortsatte å kjempe videre, noen med bare kampkniver, men tidlig torsdag morgen var nesten alle tatt til fange. Den siste radiomeldingen som ble sendt fra broen – «Ikke mer ammunisjon, Gud bevare kongen» – ble bare hørt av tyske radioavlyttingsoperatører.

Mens det ble anslått at 1. luftbårne divisjon, 10 000 sterke, bare ville trenge å holde Arnhembroen i to dager, hadde 740 holdt den dobbelt så lenge mot langt tyngre motstand enn forventet. Mens 81 britiske soldater døde under forsvaret av Arnhembroen, kan tyske tap ikke angis med noen nøyaktighet, selv om de var høye; 11 enheter kjent for å ha deltatt i kampene rapporterte 50% tap etter slaget. Til minne om kampene der, har broen blitt omdøpt til «John Frost-broen», nederlandsk ''John Frostbrug''.<ref>[https://structurae.net/en/structures/john-frostbrug «John Frostbrug»], ''Structurae''</ref>

==== Oosterbeek ====
* Se hovedartikkel, ''[[Slaget om Arnhem]]''
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-590-2333-03, Arnheim - Osterbeek, deutsche Soldaten.jpg|thumb|Tyskerne rykker fram mot Oosterbeek.]]

Lenger vest samlet restene av 1. luftbårne divisjon seg ved Oosterbeek for deres siste forsvarskamp; de som allerede var der, ble ikke alvorlig utfordret av fienden den dagen. Øst for landsbyen ble 1., 3. og 11. fallskjermbataljon og 2. South Staffordshire organisert i en defensiv posisjon. I desperate kamper senere på dagen slo de tilbake et fiendtlig angrep som truet med å avskjære divisjonen fra Rhinen og besegle brohodets skjebne.

I skogen vest for Oosterbeek kjempet den 4. fallskjermbrigaden seg mot divisjonens omkrets, men ble angrepet av tyske tropper støttet av artilleri, bombekastere og stridsvogner (noen med [[flammekaster]]e). Brigaden hadde mange tap og 10. bataljon nådde Oosterbeek tidlig på ettermiddagen med bare 60 mann.

I baktroppen kjempet den 156. fallskjermbataljonen mot mange fiendtlige angrep før de gikk til motangrep; tyskerne forsto ikke at de var kjempende soldater som faktisk var på full retrett. Bataljonen, ned til 150 mann, satte i gang et bajonettangrep for å erobre et dalsøkk i skogen hvor de ble fanget inne av fiendtlige angrep i de neste åtte timene. Mot slutten av dagen brøt 75 mann med påsatte bajonetter gjennom de tyske linjene og trakk seg tilbake til den allierte lommen ved Oosterbeek.

==== Nijmegen ====
[[Fil:British XXX Corps cross the road bridge at Nijmegen.jpg|thumb|Britiske stridsvogner fra XXX korps krysser veibroen ved Nijmegen.]]
[[Fil:Goatley collapsible boat.jpg|thumb|Utfoldbar båt av lerret.]]

82. flybåren divisjon ble ikke sluppet ned på begge sider av Nijmegenbroen: alle troppene havnet på sørsiden av [[Waal]]elven. Derfor hadde amerikanerne ingen muligheter til å erobre broen, annet enn ved krysse elven fra sør. De eneste tilgjengelige båtene var foldbare båter av lerret (normalt bare brukt av ingeniører) fra lagrene til britiske XXX korps. Disse båtene, som den gang ble beskrevet som «Bailey-båter», ankom ikke før på ettermiddagen, og med kort tid igjen ble det beordret en angrep over elven mens det fortsatt var dagslys.

Omtrent klokken 15:00 begynte amerikanske 504. infanteriregiment angrepet over elven, da medlemmer av dens 3. bataljon – kommandert av major Julian Cook – ble rodd over Waal, av medlemmer av kompani «C», 307. ingeniørbataljon (C/307.) i 26 båter.<ref>Burriss, T. Moffatt (2000): ''Strike and Hold: A Memoir of the 82nd Airborne in World War II'', Potomac Books, ISBN 978-1574882582; [https://books.google.no/books?redir_esc=y&hl=no&id=RaP-Ueap1uEC&q=26+boats#v=snippet&q=26%20boats&f=false s. 131.]</ref> Mangel på padler krevde at noen soldater ro fartøyene framover med riflekolben. Til tross for kraftig brann på tysk side, overlevde omtrent halvparten av båtene den første kryssingen og 11 overlevde de to første kryssene. Før dagen var omme, hadde noen fra C/307. krysset Waal fem ganger, mens de ferget over to hele bataljoner fra 504.<ref>Turnbill, Peter (2005): ''The 307th Airborne Engineer Battalion in WW II'', AuthorHouse UK DS, ISBN 978-1420871449.</ref> Det kostbare angrepet, som senere fikk senere kallenavnet «Little Omaha» i referanse til [[Omaha Beach]], førte til 200 fallskjermjegere drept, mens tyske tap oversteg 267.<ref>Atkinson (2013), s. 280–281.</ref> Fallskjermjegerne fortsatte deretter gjennom landsbyen Lent, mot den nordlige enden av broen. Da de tyske styrkene trakk seg tilbake fra nordenden, begynte stridsvogner fra Irish Guards å krysse broen fra sør, støttet av elementer fra 505. infanteriregiment, klokken 19:30. Stridsvognene til Irish Guards koblet seg sammen med den 504. infanteriregiment 1 km nord for broen, i Lent.

En oppfatning om at det påfølgende framskrittet til XXX korps var urimelig sakte har forblitt kontroversielt. Frost og Hibberts styrker kontrollerte Arnhembroen, 11 km unna i omtrent ytterligere to og en halv time (til ca. 22.00 den natten), og en viss britisk motstand i det området fortsatte til de tidlige timene av påfølgende morgen. Imidlertid var det allerede mørkt da Nijmegenbroen ble erobret,<ref name="MargryB"> Margry (2002b).</ref> den generelle situasjonen var kaotisk, og graden av tysk motstand mot nord var ukjent for de allierte, og faktisk også for tyske offiserer på bakken. For eksempel, sjefen for den 10. SS-panserdivisjonen, Heinz Harmel, da han ble intervjuet flere tiår senere av Robert Kershaw (en tidligere offiser i den britiske hæren),<ref>Kershaw, Robert J. (1994): [http://www.bookdepository.co.uk/It-Never-Snows-September-Robert-J-Kershaw/9780711021679 ''It Never Snows in September'']. Ian Allan. ISBN 978-0711021679.</ref> uttalte: «De fire panserne (Carringtons Grenadier-tanktroppen) som krysset broen gjorde en feil da de oppholdt seg i landsbyen Lent. Hvis de hadde fortsatt sin framrykning (...) hadde det vært over for oss.»<ref name="arrse">[https://web.archive.org/web/20131111163309/https://www.arrse.co.uk/military-history-militaria/93721-17th-september-1944-operation-market-garden-4.html#post3976794 «17th September 1944 (Operation Market Garden)»], ''Army Rumour Service, ARRSE''. Arkivert fra [http://www.arrse.co.uk/military-history-militaria/93721-17th-september-1944-operation-market-garden-4.html#post3976794 originalen] 11. november 2013</ref> Harmels artillerikart, bevart fra slagets tid, antydet at tyske tropper mellom Nijmegen og Arnhem var ekstremt tynne: det var en håndfull sikkerhetsstrekker med rifler ved Betuwe-midtpunktet, i Elst .<ref name="arrse"/> Faktisk var imidlertid Harmel åpenbart uvitende om at tre Tiger-stridsvogner, en tung kanon og to kompanier med infanteri allerede hadde vært på vei sørover fra Arnhem mot Lent, da Irish Guards stridsvogner krysset Nijmegenbroen.<ref name="Saunders_9"> Saunders (2001), kapittel 9</ref>

Sersjant Peter Robinson, Irish Guards stridsvogndivisjon, hvis stridsvogn ledet framrykningen over Nijmegenbroen, uttalte:<ref name="MargryB"/>

<blockquote>
«Vi nådde ytterst på broen og umiddelbart var det en [tysk] veisperring. Så troppens sersjant dekket meg gjennom og så kom jeg til den andre siden og dekket resten av troppen gjennom. Vi var fortsatt beskjeftiget; det var en kanon foran kirken tre eller fire hundre meter foran oss. Vi slo den ut. Vi kom oss nedover veien til jernbanebroen; vi kjørte rundt der veldig stødig. Vi var beskjeftiget hele tiden.»
</blockquote>

Til å begynne med krysset fire stridsvogner broen med stor sannsynlighet for at noen av de tyske sprengladningene ville utløses. Britiske ingeniører hadde kuttet noen ladninger sør for broen. Da stridsvognene beveget seg over broen, ble de skutt på av håndholdt [[panservernvåpen]] av typen ''[[Panzerfaust]]'', og samtidig ble det kastet granater på dem av tyske soldater skjult i brobjelkene – 180 tyske kropper ble berget opp fra bærebjelkene bortsett fra noen uforutsette fall ned i elven nedenfor. Da de var kommet over broen var det kun noen få fra 82. flybåren divisjon som møtte de første stridsvognene. En stridsvogn var ødelagt og en annen hardt skadet, men likevel i bevegelse, og ble kjørt til landsbyen Lent på nordsiden av broen av den eneste overlevende fra angrepet – en sersjant Knight – som hadde overlevd ved å late som han var død. Resten av mannskapene ble drept, skadet eller tatt til fange. En stridsvogn klarte å ødela en tysk ''Sturmgeschütz'' bevegelig kanon som lå på lur.

Irish Guards stridsvogner møtte hoveddelen av troppene til 82. divisjon nord for broen i landsbyen Lent, 1 km nord for broen og i mørke, etter å ha ryddet ut SS-troppene fra landsbyen og satt kirken i brann. Det var mørkt da (kl. 19.30) stridsvognene til Irish Guards ble koblet sammen med 504. infanteriregiment, nord for Nijmegenbroen.<ref name="MargryB"/> Dessuten, på veien ut av Lent, på nordsiden av jernbanebroen, møtte den ledende stridsvognen to skjulte tyske antitankkanoner i mørket. Selv om kanonene ble lokalisert og ødelagt, var tyske tropper med panservernvåpenet ''Panzerfaust'' på veien og de fire tilgjengelige stridsvognene fra Irish Guards hadde lite ammunisjon. Bare én av de fire tilgjengelige stridsvognene var en Sherman Firefly, som monterte en kanon som var i stand til å ødelegge en tysk Tiger-stridsvogn. Tre Tiger-stridsvogner var på vei sørover til Lent, uten at Irish Guards stridsvognmannskap visste det. Ute av stand til å lokalisere panservernvåpenene, måtte stridsvognene stoppe opp.<ref name="MargryB"/>

I tillegg truet tyske styrker fortsatt med å gjenerobre nordenden av broen. Mange av stridsvognene til Irish Guards hjalp fortsatt 82. divisjon og infanteriet til XXX korps i Nijmegen. Irish Guards som var over broen kunne ikke forlate den nordlige enden av broen i frykt for den kunne bli gjenerobret. I Lent var bare fem stridsvogner tilgjengelig, deriblant den skadede stridsvognen, som nå angivelig hadde et sammensatt felles britisk-amerikansk mannskap. [[Peter Carington]]s stridsvogn var stasjonær, alene, ved nordenden av broen i 45 minutter, og ventet på infanteri som kjempet mot tyske snikskyttere i bærebjelkene mens de beveget seg over broen. I mellomtiden ble Carington angrepet av tyskere med en ''Panzerfaust''. Etter å ha ryddet broen for snikskyttere, krysset Irish Guards broen og dannet en forsvarslinje. Linjen ble forsterket med tropper fra 82. divisjon.<ref name="MargryB"/><ref>Saunders (2001).</ref>

Mot øst gjorde tyske angrep på Groesbeekhøyden betydelig framgang. Et motangrep på området [[Mook en Middelaar|Mook]] fra elementer fra 505. infanteriregiment og 1. bataljon, Coldstream Guards fra XXX korps tvang tyskerne tilbake til forsvarslinjen innen kl. 20.00. Den 508. infanteriregiment mistet terreng ved Im Thal og Legewald, da den ble angrepet av tysk infanteri og stridsvogner. Mot sør fortsatte kamper mellom 101. luftbårne styrker og forskjellige tyske enheter. Etter hvert klarte flere stridsvogner og selvgående kanoner å kutte veiene, men trakk seg tilbake i mangelen på ammunisjon.