Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Den alpine regionen ===
Den [[Høyderegioner i biogeografien|alpine]] høyderegionen strekker seg fra [[tregrense]]n til den permanente [[snøgrense]]n. Den øvre grensen varierer dermed mellom 2500 og 2700&nbsp;moh. i de nordlige Alpene, 2600–2900&nbsp;moh. på Alpenes sydside og opptil 3100&nbsp;moh. i sentrale områder. Den alpine regionen er den med størst areal i Alpene, noe som ikke minst skyldes utvidelsen nedover gjennom [[seter]]driften. Sonen i sin helhet er svært artsrik – både fordi den har en gjennomgående høy artstetthet og fordi den varierer sterkt mellom ulike alperegioner. Vegetasjonen er f.eks. veldig forskjellig i [[Kalk-Alpene]] og de sentrale krystallinske ([[silikat]]rike) fjellkjedene. De fleste av Alpenes [[endemisme|endemister]] finnes i den alpine sonen.

Den lavalpine sonen er kjennetegnet ved [[lyng]] og [[dvergbusk]]er, slik som [[alperose]]r (''Rhododendron ferrugineum'' på gneis- og granittbunn; ''Rhododendron hirsutum'' på kalkbunn). Den mellomalpine sonen består av enger med bl.a. [[starr]], [[svingel]] og tallrike blomster og urter. Den menneskelige påvirkningen (f.eks. gjennom [[fjellslått|slått]]) har ytterlige økt andelen av urter i forhold til gress. I&nbsp;den høyalpine sonen begynner vegetasjonen å løse seg opp i flekker mellom ubevokste fjellpartier eller [[steinur]]er. Her dominerer polster-, tust- og mattedannende planter. [[Sildreslekta|Sildrer]] og [[søterotfamilien|søter]] er blant plantegruppene som er sterkt representert her, mens [[edelweiss]] er den meste kjente (og sagnomsuste) arten. Også f.eks. [[Cerastium|arver]] og [[Silene|smeller]] forekommer i større tall. ''[[Soldanella]]'' vokser ofte i snøleier.

Blant pattedyrene er [[Geiter|steinbukk]], [[gemse]] og [[alpemurmeldyr]] de mest kjente representantene på den alpine faunaen. Alpesteinbukken var ved inngangen til 1900-tallet redusert til en liten populasjon i [[Gran Paradiso|Gran Paradiso-massivet]], men har blitt gjenutsatt flere steder. Nå fins igjen 30&nbsp;000 individer, overveiende i Vest-Alpene. Både steinbukken og gemsen er dyktige klatrere og forekommer i nokså utsatte fjellpartier. Spesielt på vinteren kan gemsen også påtreffes i skogregionen, mens steinbukken holder seg til sydvendte skråninger over tregrensen også vinterstid. Alpemurmeldyret er lettere å høre (høye plystrelyder) enn å få øye på, siden det ved fare gjemmer seg i sine underjordiske ganger. Av mindre pattedyr kan man nevne [[hare]] (som erstattes av [[sørhare]] i de lavere regionene) og [[snømarkmus]] (''Chionomys nivalis'').

Fugler som forekommer i den alpine sonen omfatter [[ravn]], den etter hvert svært sjeldne [[alpekråke|alpekråka]] (''Pyrrhocorax pyrrhocorax'', nå bare få individer i [[Engadin]]), den desto vanligere nære slektningen [[alpekaie]] (''Pyrrhocorax graculus''), [[fjellrype]], [[vannpiplerke]], [[svartrødstjert]] og [[fjellspurv]] (''Montifringilla nivalis''). På grunn av den rike [[jordfauna]]en tiltrekker den alpine sonen seg også fugler fra lavereliggende soner som næringshabitat. Også [[hønsehauk]], [[vandrefalk]], [[lerkefalk]], [[spurvehauk]] og [[spurveugle]] jakter jevnlig i denne regionen.

[[Vekselvarm]]e virveldyr må i denne høyden utnytte solstrålingen optimalt for å kunne overleve. De er derfor enten svarte ([[hoggorm]]; [[alpesalamander]], ''Salamandra atra'') eller er begrenset til de sydlige Alpene ([[aspishuggorm]], ''Vipera aspis''; [[sandviper]], ''Vipera ammodytes'').

Av det høye mangfoldet blant [[leddyr]] er [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]] mest påfallende. Vanlige arter er [[alpehvitvinge]] (''Pontia callidice''), den gule ''[[Colias phicomone]]'', [[svalestjerter|svalestjerten]] ''[[Parnassius phoebus]]'' og mange ulike arter av [[rutevinger]], [[perlemorvinger]] og [[ringvinger]].

[[Fil:Snow Flea close up crop.JPG|thumb|[[Snøloppe|Snøloppa]], en [[spretthaler|spretthale]], er et av få dyr som man kan finne i den '''nivale''' regionens evige is]]
[[Fil:Gyps fulvus (Frank Wouters).jpg|thumb|[[Gåsegribb]]en flyr igjen i Alpene {{Byline|Frank Wouters}}]]