Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Hærfører ===
[[Fil:Battle granicus.gif|thumb|[[Slaget om Granikos|Slaget ved Granikos]], 334 f.Kr.]]
[[Fil:Battle issus decisive.png|thumb| [[Slaget ved Issos]], 333 f.Kr.]]
Aleksander fikk epitetet «den store» grunnet hans suksess uten sidestykke som general og hærfører.<ref name="Roisman_192"/> Han tapte aldri et slag, til tross for jevnlig å være underlegen i antall.<ref name="Roisman_192"/> Det var grunnet hans taktiske bruk av terreng, falanks og kavaleri, dristighet og hans soldaters enestående lojalitet.<ref name="Roisman_193">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 193</ref><ref name="Morkot_110">Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece'', s. 110</ref> Den [[makedonsk falanks]], bevæpnet med [[sarissa]], et seks meter langt spyd eller lanse, hadde blitt utviklet og perfeksjonert av [[Filip II av Makedonia|Filip II]] gjennom streng trening, og Aleksander benyttet dens hurtighet og bevegelighet med stor effekt mot langt større, men langt mer uensartete persiske styrker.<ref name="Morkot_110"/> Aleksander innså også mulighetene i splittelsen blant hans egen sammensatte hær som benyttet ulike språk og forskjellige våpen. Han overkom mangfoldet ved selv personlig å delta direkte i slagkampen slik en makedonsk konge tradisjonelt alltid hadde gjort.<ref name="Roisman_193"/><ref name="Morkot_110"/>

I hans første slag i Asia, ved [[Slaget om Granikos|Granikos]], benyttet Aleksander kun en mindre del av sine styrker, kanskje 13 000 infanterister og 5 000 kavalerister, mot en langt større persisk styrke, kanskje opptil 40 000 menn. Aleksander plasserte falanksen i midten, og kavaleriet og bueskytterne på vingene, og således var hans slaglinje av samme lengde som det persiske kavaleriet, omtrent 3&nbsp;km. I kontrast var det persiske infanteriet stasjonert bak dets kavaleri. Det sikret at Aleksander ikke ble omgått mens falanks, bevæpnet med sine lange lanser, hadde en betydelig fordel over de persiske krumsabler og kastespyd. Makedonernes tap var ubetydelig sammenlignet med de til perserne.<ref name="Morkot_122">Morkot, Robert (1996): ''The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece'', s. 122</ref>

Da Aleksander møtte motstandere som var ukjente med denne kampteknikken, som i Sentral-Asia og India, tilpasset han sine styrker til motstanderens teknikk. I [[Baktria]] og [[Sogdiana]] benyttet Aleksander med hell kastespyd og bueskyttere for å unngå å bli omgått og angrepet fra baksiden samtidig som han hadde sitt kavaleri samlet i midten.<ref name="Roisman_193"/> I India, konfrontert av Poros' krigselefanter, åpnet makedonerne opp sine rekker for å slippe elefantene fram og deretter benytter sine lanser til å stikke oppover og fjerne elefantførerne.<ref name="Roisman194"/>