Redigerer Solen (avsnitt)

== Observasjonshistorie ==
=== Tidlig forståelse ===
[[Fil:Solvogn.jpg|thumb|[[Trundholmsvognen]] som trekkes av en hest er antatt å illustrere en viktig del av [[bronsealderen i Norge]]. Skulpturen er sannsynligvis fra rundt 1350&nbsp;[[Kristi fødsel|f.K.r]] og er utstilt ved [[det danske Nationalmuseet]].{{Byline|Foto: Malene Thyssen|29. juni 2004}}]]
{{Se også|Sol (kulturelt){{!}}Solen i kulturen}}
Solen har vært gjenstand for ærefrykt i mange kulturer. Menneskehetens mest grunnleggende forståelse av solen er som en lyssterk skive på [[Himmelhvelving|himmelen]], hvis tilstedeværelse over [[horisont]]en utgjør dagen og fraværet utgjør natten. I mange forhistoriske og gamle kulturer var solen tenkt å være en [[solgud|solar guddom]] eller annet [[overnaturlig]] fenomen. Dyrkningen av solen var sentral i sivilisasjoner som [[Inkariket]] i [[Sør-Amerika]] og blant [[Aztekere|aztekerne]] i dagens [[Mexico]].

Mange fornminner ble konstruert med solfenomener i tankene; deriblant markerte [[megalittisk monument|megalittiske monumenter]] av stein [[sommersolverv|sommer]]- og [[vintersolverv]] nøyaktig (noen av monumentene ligger i [[Nabta Playa]], [[Egypt]], [[Mnajdra]], [[Malta]], og ved [[Stonehenge]], [[England]]); [[Newgrange]], et forhistorisk menneskebygd fjell i [[Irland]], ble utformet for å oppdage vintersolverv; den [[Mayaer|mayiske]] pyramiden [[Kukulkanpyramiden|El Castillo]] i [[Chichen Itza|Chichén Itzá]] i Mexico er utformet for å kaste skygger i form av slanger som kveiler seg nedover [[pyramide]]n ved [[vårjevndøgn|vår]]- og [[høstjevndøgn]].

I det sene romerriket ble solens fødselsdag feiret som [[Sol Invictus]] («ubeseiret sol») rett etter vintersolverv, noe som kan ha vært en forløper til [[jul]]en. I forhold til [[fiksstjerne]]ne ser solen sett fra jorden ut til å rotere én gang per år langs [[ekliptikken]] langs [[Dyrekretsen]], og greske astronomer betraktet den som en av de syv [[planet]]ene (gresk ''planetes'', «vandrere»), hvoretter de syv ukedagene har fått navn i noen språk.<ref name="oed" /><ref name="Goldstein1997" group="L" /><ref name="Ptolemaios1998" group="L" />

=== Vitenskapelig forståelse===
[[Fil:Observing The Sun.OGG|thumb|Siden Galileos oppdagelse av solflekker i 1609 har mennesket fortsatt å studere solen]]
Tidlig i det første årtusen f.Kr. observerte [[babylon]]ske [[astronom]]er at solens bevegelse langs ekliptikken ikke var uniform. Dette skyldes jordens [[ellipse|elliptisk]]e [[bane]] rundt solen, der jorden beveger seg raskere når den er nær solen ved [[Apsis (astronomi)|perihel]] og langsommere når den er lengre unna ved [[Apsis (astronomi)|aphel]].<ref name="Leverington2003" group="L" />

Den [[Antikkens Hellas|greske]] [[Filosofi|filosofen]] [[Anaxagoras]] resonnerte at solen var en gigantisk flammende ball av metaller, til og med større enn [[Peloponnes]]us snarere enn [[Helios]]' vogn, og at [[månen]] reflekterte solens lys.<ref name="Sider1973" group="L" /> Han ble fengslet og [[dødsstraff|dømt til døden]] for [[heresi]], men ble løslatt etter intervensjon fra [[Perikles]]. [[Eratosthenes]] anslo avstanden mellom jorden og solen i det tredje århundre f.Kr. som «av stadier [[myriade]]r 400 og 80000». En oversettelse kan implisere {{Formatnum:4080000}}&nbsp;stadia ({{Formatnum:755000}}&nbsp;km) eller {{Formatnum:804000000}}&nbsp;stadia (148–153&nbsp;millioner kilometer, eller 0,99–1,02&nbsp;AE); sistnevnte verdi er riktig innenfor noen få prosent. I det første århundret e.Kr. anslo [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] avstanden til {{Formatnum:1210}}&nbsp;ganger jordens radius, omtrent 7,71&nbsp;millioner kilometer (0,0515&nbsp;AE).<ref name="Goldstein1967" group="L" />

Teorien om at solen var sentrum som planetene beveget seg rundt ([[heliosentrisme]]), ble foreslått av greske [[Aristarkhos]] av [[Samos]] i det tredje århundre f.Kr., og senere adoptert av [[Selevkos av Seleukia]]. Den ble utviklet til en fullt prediktiv [[matematisk modell]] om et heliosentrisk system i det 16. århundre av [[Nikolaus Kopernikus]]. Tidlig på 1600-tallet gjorde [[teleskop]]et det mulig for [[Thomas Harriot]], [[Galileo Galilei]] og andre [[astronom]]er å observere [[solflekk]]er i detalj. Galilei hevdet at de befant seg på solens overflate, og ikke var små objekter som passerte mellom jorden og solen.<ref name="solflekker" /> Solflekker ble også observert siden [[Han-dynastiet]] (206&nbsp;f.Kr&nbsp;– 220&nbsp;e.Kr.) av [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] som vedlikeholdt registreringer av disse observasjonene i århundrer. På 1100-tallet ga den spansk-marokkanske filosofen [[Averroës]] en beskrivelse av solflekker.<ref name="Ead1998" group="L" />

[[Islamsk astronomi|Arabiske astronomiske bidrag]] omfatter blant annet [[Al-Battani]]s oppdagelse av at retningen til solens [[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]] endres,<ref name="Singer1959" group="L" /> og [[Ibn Yunus]]' observasjon av mer enn {{Formatnum:10000}}&nbsp;oppføringer av solens posisjon over mange år ved bruk av store [[astrolabium]]<ref name="Ronan1983" group="L" />

[[Fil:Sun-bonatti.png|thumb|Sol, solen, en utgave av [[Guido Bonatti]]s ''Liber astronomiae'' fra 1550]]

[[Venuspassasje]]n ble først observert i 1032 av den [[Perserriket|persiske]] astronomen og [[universalgeni]]et [[Avicenna]], som konkluderte med at [[Venus]] er nærmere [[jorden]] enn solen.<ref name="Goldstein1972" group="L" /> En [[Merkurpassasje]] ble observert av [[Avempace|Ibn Bajjah]] i det 12. århundre.<ref name="Razaullah Ansari2002" group="L" />

I 1672 fastsatte [[Giovanni Cassini]] og [[Jean Richer]] avstanden til [[Mars (planet)|Mars]] og var dermed i stand til å kalkulere avstanden til solen. [[Isaac Newton]] observerte solens lys ved bruk av [[Prisme (optikk)|prisme]] og viste at det bestod av lys i mange farger.<ref name="Newton" /> [[William Herschel]] oppdaget [[infrarød stråling]] forbi den røde delen av solens spektrum i 1800.<ref name="Herschel" /> I 1814 oppfant den tyske [[optiker]]en [[Joseph von Fraunhofer]] [[spektroskop]]et, og innledet spektroskopiske studier av solen; han registrerte 574 mørke linjer i spektrumet, som ble kjent som [[Fraunhoferlinjer]].<ref>[https://www.princeton.edu/~achaney/tmve/wiki100k/docs/Joseph_von_Fraunhofer.html Joseph von Fraunhofer], omtale ved Princeton University</ref> I 1852 påviste den tyske fysikeren [[Gustav Kirchhoff]] og den tyske kjemikeren [[Robert Wilhelm Bunsen]] at dette var atomiske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] som skyldtes eksistensen av ulike [[grunnstoff]]er i solen.

I de tidlige årene av den moderne vitenskapelige æraen var kilden til solens energi et betydelig puslespill. [[William Thomson Kelvin]] foreslo at solen var et gradvis avkjølende flytende legeme som strålte ut et indre lager av varme.<ref name="Thomson1862" group="L" /> Kelvin og [[Hermann von Helmholtz]] foreslo en [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen|gravitasjonsammentrekningsmekanisme]] for å forklare energiproduksjonen. Aldersestimatet ble dessverre på bare 20&nbsp;millioner år, mye kortere enn de minst 300&nbsp;millioner år som geologiske oppdagelser antydet.<ref name="Thomson1862" group="L" /> I 1890 foreslo [[Norman Lockyer|Joseph Norman Lockyer]], som oppdaget [[helium]] i solens spektrum, en meteorittisk hypotese for [[solens dannelse og utvikling]].<ref name="Lockyer1890" group="L" />

I 1904 foreslo [[Ernest Rutherford]] at solens produksjon kunne opprettholdes med [[radioaktivitet]] som en indre kilde til varme.<ref name="Darden1998" /> [[Albert Einstein]] ga i 1905 essensielle ledetråder til solens energiproduksjon med [[Masseenergiloven|masse-energi-ekvivalensrelasjon]]en {{Nowrap|''E'' {{=}} ''mc''²}}.<ref name="Hawking2001" group="L" />

I 1920 foreslo [[Arthur Eddington]] (1882–1944) at trykket og temperaturen i solens kjerne kunne produsere kjernefysiske fusjonsreaksjoner som slo sammen hydrogener (protoner) til heliumkjerner, og dermed produsere energi ut av nettoendringen i massen.<ref name="space science" /> Overvekten av hydrogen i solen ble bekreftet av [[Cecilia Payne-Gaposchkin|Cecilia Payne]] (1900–1979) i 1925. Det teoretiske konseptet med fusjon ble utviklet i 1930-årene av astrofysikerne [[Subramanyan Chandrasekhar]] (1910–1995) og [[Hans Bethe]] (1906–2005). Hans Bethe kalkulerte detaljene for de to viktigste energiproduserende kjernefysiske reaksjonene som driver solen.<ref name="Bethe1938" group="L" /><ref name="Bethe1939" group="L" />

En artikkel fra 1957 av [[Margaret Burbidge]] (1919–2020) med tittelen ''«Synthesis of the Elements in Stars»''<ref name="Burbidge1957" group="L" /> demonstrerte at det meste av [[grunnstoff]]ene i [[universet]] hadde blitt [[nukleosyntese|syntetisert]] av kjernefysiske reaksjoner i [[stjerne]]r, som vår sol.

=== Romfartsoppdrag ===
[[Fil:Sunspots and Solar Flares.jpg|thumb|Solen sender ut en stor geomagnetisk storm kl. 13:29, EST, 13. mars 2012.{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]}}]]
[[Fil:Moon transit of sun large.ogv|thumb|Månepassasje fanget under kalibrering av [[Stereo (romsonde)|STEREO&nbsp;B-s]] ultrafiolette bildekameraer.<ref name="Phillips2007" />]]
{{Se også|Solteleskop}}
De første satellittene som observerte solen, var [[NASA]]s [[Pioneer-programmet|Pioneer]] 5, 6, 7, 8 og 9, som ble skutt opp mellom 1959 og 1968. Sondene gikk i bane rundt solen i omtrent samme avstand som [[jorden]], og utførte de første detaljerte målingene av solvinden og solens magnetfelt. Pioneer&nbsp;9 overførte data frem til mai 1983.<ref name="Wade2008" /><ref name="SSE" />

[[Orbiting Solar Observatory]] (OSO) var en serie på ni sonder, hvorav de åtte første ble skutt opp av NASA mellom 1962 og 1975. Deres primære oppgave var å observere en 11-årig [[Solflekksyklusen|solflekksyklus]] gjennom ultrafiolett lys og røngtenstråler. Den niende sonden ([[Solwind]]) ble skutt opp 24. februar 1979 og var ment å gi større innsikt i solvindene. Sonden var aktiv frem til 13. september 1985, men returnerte begrensede data grunnet tekniske feil.

; Helios
På 1970-tallet ga de to [[Helios (romsonder)|Helios-sondene]] og [[Skylab]]s [[Apollo Telescope Mount]] betydelige nye data om solvinden og solens korona. Helios-sondene var et samarbeid mellom USA og Tyskland, og studerte solvinden fra en bane som ved [[perihelium]] førte sondene på innsiden av [[bane]]n til [[Merkur]].<ref name="Burlaga2001" group="L" /> De ble skutt opp 14. desember 1974 (Helios A) og 15. januar 1976 (Helios B), og returnerte data frem til henholdsvis 23. desember 1979 (Helios B) og 18. februar 1985 (Helios A).

; Skylab
Romstasjonen [[Skylab]], som ble skutt opp av NASA 14. mai 1973, hadde en solar [[observatorium|observatoriemodul]] (''Apollo Telescope Mount'') som ble operert av [[Romfarer|astronauter]] bosatt på stasjonen.<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> Skylab utførte de første tidsbestemte observasjonene av solens overføringsregion og av ultrafiolette utslipp fra solens korona.<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> Dette ga blant annet de første observasjonene av [[koronamasse-utbrudd]] («koronatransienter») og av [[koronahull]], nå kjent å være direkte tilknyttet [[solvind]]en.<ref name="Burlaga2001" group="L" />

; International Cometary Explorer
[[International Cometary Explorer]] ble skutt opp 12. august 1978 som et samarbeidsprosjekt mellom NASA og ESA. Den var den første sonden som ble plassert i en [[halobane]] ved [[Lagrange-punkt]]et L<sub>1</sub>. Den ble senere sendt mot kometen [[21P/Giacobini–Zinner]], og ble den første sonden til å passere gjennom en komets hale i en avstand av rundt 7800&nbsp;km.<ref>{{Cite web|title=Halley Comet Missions|first1=C1.|last1=Stelzried|first2=L.|last2=Efron|first3=J.|last3=Ellis|date=juli–september 1986|pages=241–242|url=http://ipnpr.jpl.nasa.gov/progress_report/42-87/87X.PDF|format=PDF|publisher=NASA}}</ref> Sonden undersøkte grensene til jordens ytterste magnetosfære og solvindenes struktur rundt denne, mekanismene rundt jordens plasmaskjold, kosmisk stråling og [[solstorm]]ene i den interplanetariske regionen nær 1 AU, og var aktiv frem til mai 1997.

; Solar Maximum Mission
De 14. februar 1980 ble [[Solar Maximum Mission]] sendt opp av [[NASA]]. Romfartøyet var konstruert for å observere [[gammastråling]], [[røntgenstråling]] og [[ultrafiolett stråling]] fra [[solstorm]]er i løpet av en periode med høy aktivitet og høy lysstyrke fra solen. Bare et par måneder etter oppskytning førte en elektronikkfeil til at sonden gikk inn i hvilemodus, og de neste tre årene forble den inaktiv. I 1984 hentet [[Challenger (romferge)|Challenger]]-oppdraget sonden og reparerte feilen før den ble sendt tilbake i [[bane]]. Solar Maximum Mission tok senere tusenvis av bilder av solens korona før den gikk inn i jordens atmosfære igjen og brant opp 2. desember 1989.<ref name="Burkepile1998" />
[[Fil:SDO's Ultra-high Definition View of 2012 Venus Transit (304 Angstrom Full Disc 02).jpg|thumb|[[Venuspassasje]]n 6. juni 2012.{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]}}]]

; Yokhoh
I 1991 observerte Japans [[Yohkoh]] («Solstråle») solstormer ved røntgenbølgelengder. Sonden identifiserte flere typer stormer, og viste at koronaen i områder hvor aktiviteten ikke var på topp var mye mer dynamisk og aktiv enn tidligere antatt. Yohkoh observerte hele solsyklusen, men gikk inn i hvilemodus da en [[solformørkelse|ringformet formørkelse]] i 2001 gjorde at den mistet låsingen mot solen. Sonden ble ødelagt da den gikk inn i atmosfæren igjen i 2005.<ref name="Yohkoh" />

; SOHO
[[Solar and Heliospheric Observatory]] (SOHO) ble skutt opp 2. desember 1995<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> som et fellesprosjekt mellom [[Den europeiske romfartsorganisasjon]] og [[NASA]], og ble operativ i mai 1996. Opprinnelig var oppdraget planlagt å vare i to år, men sonden har vært operativ i 22 år. Den 2. oktober 2009 godkjente man en forlengelse til 31. desember 2012,<ref name="sohoext" /> den 29. november 2012 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2014,<ref>[http://smsc.cnes.fr/SOHO/ The project main steps] {{Wayback|url=http://smsc.cnes.fr/SOHO/ |date=20130624202411 |df=iso }}, [[Centre national d'études spatiales|CNES]], 29. november 2012</ref> den 19. juni 2013 ble det utvidet til desember 2016,<ref>[http://sci.esa.int/director-desk/51944-esa-science-missions-continue-in-overtime/ ESA science missions continue in overtime], ESA, 20 June 2013</ref> den 22. november 2016 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2018,<ref>[http://sci.esa.int/director-desk/58589-two-year-extensions-confirmed-for-esa-s-science-missions/ Two-year extensions confirmed for ESA's science missions], ESA, 22. november 2016,</ref>den 7. desember 2017 ble oppdraget utvidet til slutten av 2020, og den 13. oktober 2020 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2025.<ref>{{cite news |last1=Colangeli |first1=Luigi |title=ESA Science & Technology - Extended operations confirmed for science missions |url=https://sci.esa.int/web/director-desk/-/extended-operations-confirmed-for-science-missions |work=sci.esa.int |publisher=European Space Agency |date=13. oktober 2020 |ref=Yes}}</ref><ref>[http://sci.esa.int/director-desk/59839-green-light-for-continued-operations-of-esa-science-missions/ Green light for continued operations of ESA science missions]</ref>.
[[Fil:Sunspot TRACE.jpeg|thumb|[[Solflekk]] fotografert av [[TRACE]] i september 2000]]
SOHO befinner seg ved [[Lagrange-punkt]]et mellom solen og jorden (hvor tyngdekraften er lik fra begge), og har dermed gitt en konstant visning av solen ved mange ulike bølgelengder.<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> Dens hovedoppgave har vært å forsyne sanntids informasjon om [[romvær]]. Den 1. mai 2019 hadde SOHO også oppdaget {{Formatnum:3729}} [[komet]]er,<ref name="navy">{{Cite web |title=Sungrazing Comets |publisher=U.S. Naval Research Laboratory |url=http://sungrazer.nrl.navy.mil/ |accessdate=2015-03-27 |archive-date=2015-05-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150525060147/http://sungrazer.nrl.navy.mil/ |url-status=yes }} [https://twitter.com/SungrazerComets/status/458317466998145027 (2,891 oppdagelser per 13. mars 2015)]</ref> hovedsakelig små kometer som passerer så nær solen at de brenner opp.<ref name="Lasco" /> 

; Solar Dynamics Observatory
Sonden [[Solar Dynamics Observatory]] (SDO) ble skutt opp 11. februar 2010, med en oppdragslengde på fra 5 til 10 år.<ref name="sdolaunch" /> Oppdragets formål er å øke forståelsen av solens påvirkning på jorden og området nær jorden, ved å studere solens atmosfære i mange [[bølgelengde]]r samtidig over små tidsskalaer og områder. SDO studerer hvordan [[stjernemagnetfelt|solens magnetfelt]] genereres og er strukturert, hvordan den lagrede magnetiske energien konverteres og frigjøres i [[heliosfæren]] og i [[ytre rom|georommet]] i form av [[solvind]], og studerer energetiske [[Subatomær partikkel|partikler]] og variasjoner i [[sollys]]et.<ref>{{Cite web |author=Dean Pesnell; Kevin Addison |title=SDO - Solar Dynamics Observatory: About The SDO Mission |url=http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |publisher=NASA |date=5. februar 2010 |accessdate=2010-02-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131126010316/http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |archivedate=2013-11-26 }} {{Kilde www |url=http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-23 |arkiv-dato=2013-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131126010316/http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |url-status=yes }}</ref>

; Ulysses
[[Ulysses (romsonde)|Ulysses-sonden]] ble skutt opp 6. oktober 1990 for å studere polområdene, mens andre satellitter hittil bare hadde observert ekvatoriale regioner i detalj fra [[ekliptikken]]. Sonden dro først til [[Jupiter]] for å «slynge» seg rundt planeten og inn i en bane som ville ta den høyt over ekliptikken. Den var godt plassert for å observere kollisjonen mellom kometen [[Shoemaker-Levy 9]] og Jupiter i 1994. Så snart Ulysses gikk inn i den planlagte banen, begynte den å observere solvinden og styrken på magnetfeltet fra høye breddegrader. Den fant at solvinden ved høye breddegrader beveget seg med ca. 750&nbsp;km/s &ndash; lavere enn forventet, og at store magnetiske bølger slapp ut fra høyere breddegrader og spredte galaktisk [[kosmisk stråling]].<ref name="JPL" /> Sonden var operativ frem til 30. juni 2009.

; WIND
NASAs [[WIND]] ble skutt opp 1. november 1994 for å studere [[radio]] og plasma i solvinden og i jordens magnetosfære før solvinden når jorden. Sonden har kretset rundt solen i [[Lagrange-punkt]]et L<sub>1</sub> siden mai 2004, og gjør dette fortsatt per 12. juli 2022.

;ACE
NASAs [[Advanced Composition Explorer]] (ACE) ble oppskutt 25. august 1997 for å studere energipartikler fra [[solvind]]ene, [[interplanetarisk materie]] og andre kilder. Romsonden har nok drivstoff til å være aktiv frem til 2024. Sanntidsdata fra ACE brukes av [[Space Weather Prediction Center]] for å forbedre varsler om solstormer.

;TRACE
[[Fil:Traceimage.jpg|thumb|[[Koronaloop]]{{Byline|Foto: [[TRACE]]|8. september 2005}}]]
NASAs romteleskop [[TRACE]] (Transition Region and Coronal Explorer) ble skutt opp 2. april 1998 for å undersøke forbindelser mellom finskalede [[magnetfelt]] og plasmastrukturer ved å observere fotosfæren og overgangsregion til koronaen. Sonden returnerte sitt siste vitenskapelige bilde den 21. juni 2010.
[[Fil:Solar flare (TRACE).gif|thumb|[[Solstorm]]{{Byline|Foto: [[TRACE]]|9. november 2000}}]]
Mengden av grunnstoffer i fotosfæren er godt kjent fra [[astronomisk spektroskopi|spektroskopiske]] studier, men sammensetningen av solens indre er dårligere forstått.

;Genesis
[[Genesis (romsonde)|Genesis]]-sonden, som skulle samle prøver av [[solvind]]en, var konstruert for å måle sammensetningene av metallene direkte. Den ble sendt opp 3. august 2001 og returnerte til jorden i 2004, men ble skadet da [[fallskjerm]]en feilet under åpning da sonden gikk inn i jordatmosfæren igjen. Enkelte brukbare data ble likevel hentet ut fra sonden for analyser.<ref name="Calaway2009" group="L" />

[[Fil:Solar-b.jpg|thumb|Den [[japan]]ske romsonden [[Hinode (romsonde)|Hinode]] (ひので, «soloppgang» laster sine data ned til [[Svalbard satellittstasjon]]; derifra overføres de med [[fiberoptikk|fiberoptisk]] sjøkabel til [[Harstad]])]]

;RHESSI
[[Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager]] (RHESSI) ble skutt opp av NASA 5. februar 2002, og studerte hovedsakelig de fysiske egenskapene til [[partikkelakselerasjon]] og eksplosive energiutløsninger i solstormene. Oppdraget var opprinnelig ment å vare i 2 år, men var aktiv frem til 2018. På grunn av kommunikasjonsvanskeligheter med sonden, opphørte det vitenskapelige oppdraget den 11. april 2018 Kl 01:50 GMT. Sonden ble utrangert den 16. august 2018. Sonden vil fortsette i sin bane inntil den kommer inn igjen i Jordens atmosfære, sannsynligvis så tidlig som i 2022.

;STEREO
Solar Terrestrial Relations Observatory ([[Stereo (romsonde)|STEREO]]) ble skutt opp 22. oktober 2006. To identiske romsonder ble skutt opp i bane, hvilket gjorde at de (henholdsvis) dras lengre foran og faller gradvis bak jorden. Dette gjør det mulig å stereografisk fotografere solen og fenomener på solen, som for eksempel [[koronamasseutbrudd]].<ref name="inst" /><ref name="Howard2002" group="L" /> Sondene har også oppdaget 122 [[dobbeltstjerne]]r og blitt brukt til å observere flere hundre [[variabel stjerne|variable stjerner]].<ref name="variable">{{Cite web
  |date=19. april 2011
  |title=STEREO turns its steady gaze on variable stars
  |publisher=[[Astronomy (magazine)|Astronomy]]
  |author=Royal Astronomical Society, United Kingdom
  |url=http://www.astronomy.com/en/News-Observing/News/2011/04/STEREO%20turns%20its%20steady%20gaze%20on%20variable%20stars.aspx
  |accessdate=2011-04-19}}</ref> Da de passerte jordens Lagrange-punkter L<sub>4</sub> og L<sub>5</sub> i slutten av 2009, letet de etter [[Trojansk objekt|trojanske asteroider]]. Den 6. februar 2011 var de to sondene nøyaktig 180° fra hverandre, og tillot for første gang hele solen å bli sett samtidig.<ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/stereo/news/entire-sun.html|title=First Ever STEREO Images of the Entire Sun|publisher=Nasa.gov|access-date=2013-10-09|archive-date=2019-01-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20190120215904/https://www.nasa.gov/mission_pages/stereo/news/entire-sun.html|url-status=yes}}</ref>

; Hinode
[[Hinode (romsonde)|Hinode]] ([[japansk]]: ひので, «soloppgang») ble skutt opp 22. september 2006 som et fellesprosjekt mellom [[Japan Aerospace Exploration Agency]], USA og Storbritannia, og den tok sine første bilder 28. oktober 2006. Dataene lastes ned til [[Svalbard satellittstasjon]], derifra overføres dataene med [[fiberoptikk|fiberoptisk]] sjøkabel til [[Harstad]] og videre til resten av verden. Oppdraget er å studere magnetosfæren og interaksjonen mellom magnetfeltet og koronaen med optiske instrumenter i områdene ekstremt ultrafiolett og [[Røntgenstråling|røngten]], for å øke vår forståelse av mekanismene bak atmosfæren og solens plasmautbrudd. Oppdraget vil vare til 2020, med en mulig forlengelse til 2022.

; Solar Monitoring Observatory
ESAs [[Solar Monitoring Observatory]] ble skutt opp 7. februar 2008, og ble tilkoblet [[Den internasjonale romstasjonen]] den 11. februar 2008.<ref>ESA: [http://www.esa.int/Our_Activities/Human_Spaceflight/Columbus/Columbus_Mission Columbus Mission], Columbus' hjemmeside</ref> Sonden har en planlagt levetid på 10 år. I 2012 roterte stasjonen slik at sonden kunne observere solen gjennom en full [[solens rotasjon|solrotasjon]].<ref>[http://www.esa.int/SPECIALS/Columbus/SEM0D5EQZ9H_0.html International Space Station]</ref> Sonden har som oppgave å studere solens [[irradians]].
[[Fil:Giant prominence on the sun erupted.jpg|thumb|Utbrudd på solen 31. august 2012.{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]}}]]
Sonden [[Koronas-Foton]]<ref name="GSP">{{Cite web|url=http://space.skyrocket.de/doc_sdat/koronas-foton.htm|title=Koronas-Foton (Coronas Photon)|last=Krebs|first=Gunter|publisher=Gunter's Space Page|accessdate=2008-09-15}}</ref><ref name="MEPhI">{{Cite web |url=http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |title="CORONAS-PHOTON" Project |work=Astrophysics Institute |publisher=Moscow Engineering Physics Institute |accessdate=2008-09-15 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080530112140/http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |archivedate=2008-05-30 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080530112140/http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |arkivdato=2008-05-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-04 |arkiv-dato=2008-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080530112140/http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |url-status=yes }}</ref> ble skutt opp fra [[Plesetsk kosmodrom]] i Russland den 30. januar 2009, for å utforske akkumuleringen av fri energi i solens atmosfære, akselrerte partikkelfenomener og solstormer, og korrelasjonen mellom solaktiviteten og magnetiske stormer på jorden. Den 5. juli 2009 registrerte sonden det mektigste utbruddet på solen dette året, som varte i 11 minutter fra 06:07 til 06:18 GMT. Røngtenstråleintensiteten nådde С2.7 på en [[Solstorm|5-graders skala]]. Den 1. desember 2009 fikk sonden problemer med strømforsyningen.<ref>{{Cite news
 | title = Спутник "Коронас-Фотон" не работает из-за проблем с питанием
 | url = http://www.rian.ru/science/20091211/198635487.html
 | agency = RIA Novosti
 | date = 2009-12-11
 | language = russisk
 | trans_title = ''Coronas-Foton'' satellitten virker ikke på grunn av problemer med strømforsyningen
 }}
</ref><ref>{{Cite news
 | title = "Коронас-Фотон" сломался из-за переоценки ресурса аккумуляторов
 | url = http://www.rian.ru/science/20100111/203883494.html
 | agency = RIA Novosti
 | date = 2010-01-11
 | language = russisk
 | trans_title = ''Coronas-Foton'' broke down because battery resource was underestimated
 }}</ref>

;PICARD
Den russiske satellitten [[PICARD]] ble skutt opp 15. juni 2010 for å måle solens [[irradians]], diameter og form, samt solens indre ved bruk av [[helioseismologi]]. Målingene vil kunne brukes til å studere variasjonene deres som en funksjon av solaktiviteten. Siste kontakt med sonden var 4. april 2014.

; IRIS
NASAs [[Interface Region Imaging Spectrograph]] (IRIS) ble skutt opp 28. juni 2013 fra [[Vandenberg Air Force Base]] i [[California]].<ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/news/arrives-vafb.html|title=NASA'S Newest Solar Satellite Arrives at Vandenberg AFB for Launch|publisher=NASA|date=2013-04-17|access-date=2013-04-22|archive-date=2013-07-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20130703025340/http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/news/arrives-vafb.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/missions/highlights/schedule.html|title=NASA's Consolidated Launch Schedule|publisher=NASA|date=2013-05-14}}</ref><ref>NASA:[http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/launch/ Pegasus/IRIS Launches!], IRIS Mission, 28. juni 2013</ref> IRIS returnerte sine første bilder av solens atmosfære den 17. juli 2013.<ref name="firstlight">{{Cite news |url=http://www.nasa.gov/content/goddard/iris-telescope-first-glimpse-of-suns-mysterious-atmosphere/index.html |title=NASA's IRIS Telescope Offers First Glimpse of Sun's Mysterious Atmosphere |work=NASA.gov |first=Karen C. |last=Fox |date=25. juli 2013 |accessdate=29. juli 2013 |archivedate=2015-09-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150910093524/http://www.nasa.gov/content/goddard/iris-telescope-first-glimpse-of-suns-mysterious-atmosphere/index.html |url-status=yes }}</ref> Sonden skal studere hvilken ikke-termisk energi som dominerer kromosfæren, overgangsregionen, koronaen og heliosfæren, hvordan kromosfæren regulerer overføring av masse og energi til koronaen og heliosfæren, hvordan magnetiske utbrudd oppstår i den lavere delen av atmosfæren og deres rolle i [[solstorm]]er og [[koronamasseutbrudd]].<ref>NASA: [http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/overview/index.html IRIS Mission Overview], IRIS Misson, 18. januar 2013, besøkt 28. juni 2013</ref> Data fra IRIS har vist at  overgangsregionen er mer kompleks enn hittil antatt. Det er blitt oppdaget hetebomber, høyhastighets jetstrømmer av plasma, nano-solstormer og mini-tornadoer, som har økt forståelsen av hvordan varme overføres til koronaen.<ref name="DePontieu2014b">{{cite journal |title=On the prevalence of small-scale twist in the solar chromosphere and transition region |journal=[[Science (journal)|Science]] |first1=B. |last1=De Pontieu |first2=L. |last2=Rouppe van der Voort |first3=S. W. |last3=McIntosh |first4=T. M. D. |last4=Pereira |first5=M. |last5=Carlsson |first6=V. |last6=Hansteen |first7=H. |last7=Skogsrud |first8=J. |last8=Lemen |first9=A. M. |last9=Title |first10=P. |last10=Boerner |first11=N. |last11=Hurlburt |first12=T. D. |last12=Tarbell |first13=J. P. |last13=Wuelser |first14=E. E. |last14=De Luca |first15=L. |last15=Golub |first16=S. |last16=McKillop |first17=K. |last17=Reeves |first18=S. |last18=Saar |first19=P. |last19=Testa |first20=H. |last20=Tian |first21=C. |last21=Kankelborg |first22=S. |last22=Jaeggli |first23=L. |last23=Kleint |first24=J. |last24=Martinez-Sykora |display-authors=5 |volume=346 |issue=6207 |pages=1255732 |date=oktober 2014 |arxiv=1410.6862 |bibcode=2014Sci...346D.315D |doi=10.1126/science.1255732 |pmid=25324398| issn=0036-8075}}</ref> I februar 2019 oppdaget IRIS [[rumpetroll]]-lignende jetstrømmer som kom ut fra Solen.<ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/feature/goddard/2019/solar-tadpole-like-jets-seen-with-nasa-s-iris-add-new-clue-to-age-old-mystery|title=Tadpole-Like Jets From Sun Add New Clue to Age-Old Mystery|last=Garner|first=Rob|date=2019-02-19|website=NASA|access-date=2019-04-10}}</ref>

; Solar Probe Plus
[[Solar Probe Plus]] er en NASA-sonde som ble skutt opp fra [[Cape Canaveral]] den 18. august 2018.<ref name="launch date">{{cite web|url= https://www.nasa.gov/image-feature/parker-solar-probe-ready-for-launch-on-mission-to-the-sun|title=Parker Solar Probe Ready for Launch on Mission to the Sun|publisher=[[NASA]] |access-date=2018-08-10}}</ref> Den 6. november 2018 begynte sonden sitt første omløp rundt solen, den 4. april 2019 begynte den sitt andre omløp, og den 1. september 2019 begynte den sitt tredje omløp. De tre første omløpene fant sted i en avstand av 24.8 solradier.<ref>{{cite web |title=HORIZONS System |publisher=Jet Propulsion Laboratoy, NASA |url=https://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons}} [https://ssd.jpl.nasa.gov/horizons_batch.cgi?batch=1&COMMAND='-96'&MAKE_EPHEM='YES'&TABLE_TYPE='VECTORS'&START_TIME='2018-Aug-12%2008:17'&STOP_TIME='2025-Aug-31%2009:18'&STEP_SIZE='1%20h'&CSV_FORMAT='YES'&CENTER='500@10'&REF_PLANE='ECLIPTIC'&REF_SYSTEM='J2000'&OUT_UNITS='AU-D'&VEC_TABLE='2'&OBJ_DATA='YES' Data file]</ref> Den 30. mars 2024 startet den sitt 19. omløp i en avstand av 7.9 solradier.

Den vil etter hvert nærme seg solen i en avstand av 6,9 solradier. Sondens hensikt er å studere solens fotosfære, måle energimengden som heter opp koronaen og akselerer solvinden, undersøke strukturen og dynamikken i magnetfeltene som skaper solvinden og bestemme hvilke mekanismer som akselrerer og transporterer magnetiske partikler.<ref name="Fox 2016">{{Cite journal|last=Fox|first=N.J.|last2=Velli|first2=M.C.|last3=Bale|first3=S.D.|last4=Decker|first4=R.|last5=Driesman|first5=A.|last6=Howard|first6=R.A.|last7=Kasper|first7=J.C.|last8=Kinnison|first8=J.|last9=Kusterer|first9=M.  |first10=D. |last10=Lario|first11=M.K.|last11=Lockwood|first12=D. J.|last12=McComas|first13=N.E.|last13=Raouafi|first14=A.|last14=Szabo|date=11. november 2015|title=The Solar Probe Plus Mission: Humanity's First Visit to Our Star|journal=Space Science Reviews|language=en|volume=204|issue=1–4|pages=7–48|doi=10.1007/s11214-015-0211-6|issn=0038-6308|bibcode=2016SSRv..204....7F}}</ref>

; Solar Orbiter
[[Solar Orbiter]] er en satellitt fra ESA som ble oppskutt 10. februar 2020.<ref name="Update 2015">{{cite web |url=http://science.nasa.gov/missions/solar-orbiter/ |title=Solar Orbiter - Development |work=NASA |date=3. mars 2015 |accessdate=2015-03-17 }}</ref> Sonden har til formål å utføre detaljerte målinger av den indre heliosfæren, påbegynnende solvinder og polområdene for å besvare spørsmål om hvordan solen skaper og regulerer heliosfæren. 

; Aditya-L1
[[Indian Space Research Organisation]] skjøt opp en 100&nbsp;kg tung satellitt kalt [[Aditya (romsonde)|Aditya-L1]] den 2. september 2023. Satellitten vil studere den dynamiske koronaen på solen.<ref name="The Hindu" /><ref>{{Cite web|url= http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-09-09/india/33712860_1_parameters-of-space-weather-three-year-mission-polar-satellite-launch-vehicle|title= Aditya 1 launch delayed to 2015-16|author= Srinivas Laxman & Rhik Kundu, TNN|date= 2012-09-09|accessdate= 2012-11-15|work= [[The Times of India]]|publisher= Bennett, Coleman & Co. Ltd.|archive-date= 2013-05-10|archive-url= https://web.archive.org/web/20130510225707/http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-09-09/india/33712860_1_parameters-of-space-weather-three-year-mission-polar-satellite-launch-vehicle|url-status= yes}}</ref><ref name="tniex22d13">{{Cite news|last=Sharma|first=Richa|title=After Mars, India to Secure Place on Sun|url=http://www.newindianexpress.com/nation/After-Mars-India-to-Secure-Place-on-Sun/2013/12/22/article1958133.ece|accessdate=24. desember 2013|newspaper=The New Indian Express|date=22. desember 2013}}</ref><ref>{{cite news|last=Sharma|first=Richa|title=After Mars, India to Secure Place on Sun|url=http://www.newindianexpress.com/nation/After-Mars-India-to-Secure-Place-on-Sun/2013/12/22/article1958133.ece|accessdate=24. desember 2013|newspaper=The New Indian Express|date=22. desember 2013}}</ref>

; Solar Sentinels
[[Solar Sentinels]] var en foreslått serie på seks romsonder som skulle studere solen under dens [[solmaksimum]]. Prosjektet ble foreslått i 2006 og i februar 2008. Målsetningen var å øke forståelsen av akselrasjonen og transitten til solens energetiske partikler, [[koronamasseutbrudd]] og interplanetariske energisjokk i den nedre heliosfæren. Det ble foreslått oppskytninger i 2014, 2015 og 2017, men prosjektet ble kansellert.