Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Romantiske og forvrengte fremstillinger av slaget ===

Både i tekst og bilder ble slaget ved Waterloo i ettertid dels romantisk fremstilt og dels ble begivenhetene forvrengt.<ref name="JohnKeegan116-120">Keegan 1979, s. 116-120</ref> En del bunnet i ulike nasjoner og styrkers behov for å fremheve sin innsats,<ref>[http://www.napolun.com/mirror/napoleonistyka.atspace.com/Imperial_Guard_at_Waterloo.htm#waterlooindustry «The 'Waterloo Industry'. Tall Tales, Myths»], fra nettstedet napoleonistyka.atspace.com (engelsk)</ref> i tillegg kommer den alminnelige forvirring og mangel på oversikt for de som deltar i en slik hendelse. Blant beretningene om slaget er skildringer av kavaleri som angriper kavaleri hvor de to fiendtlige formasjonene rir mot hverandre i stor fart og forårsaket omfattende kollisjoner.<ref name="JohnKeegan143-150" /> Granskning av rapporter viser at slike kollisjoner mellom stridende kavaleriformasjoner i stor fart ikke fant sted; styrkene holdt mindre fart og hadde større avstand mellom hver kavalerist.<ref name="JohnKeegan143-150" />

Under keisergardens retrett mot vertshuset La Belle Alliance skal noen av gardesoldatene ha blitt bedt om å overgi seg, et tilbud som skal ha blitt avvist, i ettertid berømt som utropet:<ref group="note">«Garden dør,  den overgir seg ikke!» er nok et historisk utsagn som savner basis i virkeligheten. Brigadegeneral Cambronne som skal ha sagt det, sa aldri noe slikt. I romanen ''[[De elendige]]'' (fransk ''Les Misérables'') har forfatteren Victor Hugo gjengitt hva generalen virkelig sa. Det er et enkelt ord: «Merde!» (norsk: faen) (David Masson, ''et al''. ''Macmillan's magazine'', Volume 19, Macmillan and Co., 1869, [http://books.google.co.uk/books?id=xt76rS3-RbwC&q=fictitious+The+Guard+dies,+it+does+not+surrender&dq=fictitious+The+Guard+dies,+it+does+not+surrender p. 164])</ref> «Garden dør, den overgir seg ikke!» (fransk: «La Garde meurt, elle ne se rend pas!»).{{Sfn|White|2011}}<ref group="note">Utropet tilskrives vanligvis brigadegeneral [[Pierre Cambronne]], opprinnelig fra journalisten Balison de Rougemont i ''Journal General'' utgitt 24. juni 1815,{{Harv|Shapiro|2006|p=128}} selv om Cambronne hevder han svarte «Merde!» {{Harv|Boller|1989|p=12}} Ifølge brev i avisen ''[[The Times]]'' i juni 1932 var Cambronne allerede tatt til fange av oberst  Hugh Halkett, så utropet, om det noen gang ble gitt, eller hvilken form det tok, kan ha kommet fra general [[Claude-Etienne Michel]] i stedet.{{Harvnb|White|2011}} og {{Harvnb|Parry|1900|p=70}}</ref> Det er mest trolig at det er en av mange «gode historier» fra slaget; om [[Pierre Cambronne]] kom med noe utrop, så var det ifølge han selv «dritt» (fransk: ''merde'').<ref>Bjørnskau 2014, s. 183-186</ref> I forfatteren [[Victor Hugo]]s berømte dikt [https://fr.wikisource.org/wiki/L%E2%80%99Expiation «L'expiation»] omtales slagfeltet som «den gråtunge sletten» (fransk: ''la morne plaine''), mens området på forsommeren 1815 ikke var skjebnetungt og grått.<ref>Bjørnskau 2014, s. 113</ref> Historien om hvordan finansmannen [[Nathan Mayer Rothschild]] vant en formue ved å være den første til å vite om koalisjonens seier er kjent av mange, men formuen var et resultat av Rothschilds satsing på at kursene skulle gå opp og ikke på en enkelt hendelse som seier i et slag.<ref>Bjørnskau 2014, s. 196-197</ref>

Typisk for forvrengte fremstillinger om slaget er navnet. Det var aldri noen kamper så langt nord som Waterloo og mens Gneisenau foreslo å kalle det slaget om La Belle Alliance, og franskmennene mente slaget ved Mont-Saint-Jean var passende, så ble det altså Waterloo, dels fordi det var Wellingtons kvarter og dels fordi det var lett å uttale for britene.<ref>Clayton 2014, s. 481</ref><ref>Keegan 1979, s. 203</ref><ref>Bjørnskau 2014, s. 194</ref> Den mest sentrale forvrengning om slaget er at det var franske styrker som ble slått av engelske. I tillegg til Blüchers avgjørende bidrag med rundt 50 tusen soldater så besto Wellingtons styrke av soldater fra Hannover, Sachsen og Det forente kongeriket Nederlandene (dagens Nederland og Belgia). Av totalt om lag 120 tusen soldater på koalisjonens side var under en tredjedel britiske,<ref>Bjørnskau 2014, s. 230-236</ref> selv i Wellingtons britisk-allierte styrke var det flere soldater fra tysktalende områder (rundt 31 tusen), enn det var britiske soldater (rundt 26 tusen) med i slaget.<ref group="note">King's German Legion med blandet sammensetning fra ulike tyske områder, videre var det egne enheter fra Hannover, Braunschweig og Nassau. I tillegg kom Preussen med sine 48 tusen soldater.Clayton 2014, s. 304</ref>

<gallery class="center">
Scotland Forever!.jpg|Angrep av kavaleriregimentet the Scots Greys i slaget ved Waterloo. Kavaleristene rir altfor raskt og er på kollisjonskurs.<ref name="JohnKeegan159-161" /> {{Byline|Elizabeth Thompson (1846–1933)|type = Malt av}}
Charge of the French Cuirassiers at Waterloo.jpg|Britiske infanterister i karré forsvarer seg mot fransk kavaleri. Kavaleristene kommer for raskt, angriper frontalt og er alt for nær.<ref name="JohnKeegan159-161" /> {{Byline|Henri Félix Emmanuel Philippoteaux (1815–1884)|type = Malt av}}
Sunken-road-at-waterloo.jpg|Franske kavalerister som stuper ved [[hulvei]]en, den franske forfatteren Victor Hugo fremhevet dette som en årsak til tapet, noe som neppe var tilfelle.<ref>Bjørnskau 2014, s. 45-46, 148, 154-155</ref> {{Byline|Stanley Berkley (1855–1909) |type = Malt av}}
Dernier carre de la Garde - gen Hill.png|General [[Rowland Hill]] tilbyr keisergarden å overgi seg. Bildet er farget av tidens romantiske forestilling om en heroisk britisk seier.  {{Byline|Robert Alexander Hillingford (1825–1904)|type = Malt av}}
"Cambronne à Waterloo" d'Armand Dumaresq (Exposition Universelle de Paris 1867).JPG|Et annet maleri som tydeligvis angir general Cambronne og keisergarden i slagets sluttfase. {{Byline|Charles Édouard Armand-Dumaresq (1826–1895)|type = Malt av}}
</gallery>