Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Typiske næringsveger i Finnmark ====
Sjøsamene i Finnmark drev rundt 1900-tallet og oppover først og fremst et ''høstingsbruk''. Det vil si at det ikke ble gjort mye for å kultivere jorden, annet enn å rydde vek stein og stubber. Jorden ble brukt for å høste fôr til husdyr. Både jord rundt boplassene og såkalte ''utmarkslåtter'' ble utnyttet ved at høyet ble lagret på høylåver til vinterbruk. I tillegg ble tang og tare også benyttet, ofte ved at det ble kokt sammen med fiskeavfall og høy.<ref name=K3035>[[#K|Kalstad: ''Utmarka'' side 30–35.]]</ref>

Jakt og fangst, samt fiske var også viktig, og ble enten solgt eller brukt i egen husholdning. Fiske var  viktigste inntektskilde. Fisket i havet utenfor Finnmark er godt året rundt, men det er i tillegg sesongmessige innsig av loddetorsk (vårtorskefiske) om våren og sei om sommeren. Sjøsamenes muligheter for sjøfiske ble svekket i mellomkrigstiden. Når denne pengeinntekten ble redusert ble fokus rettet mot nydyrking og mer kultivering av jorden. Nye inntektskilder ble i tillegg salg av vilt, innlandsfisk og bær. Som tidligere vekslet en mellom boplasser og gammer langt inne i fjellområdene alt etter sesongen. Typisk hadde hver bygd siden bestemte bruksområder, men ofte kunne disse overlappe.<ref name=K3035/>

En ressurskamp som foregikk i etterkrigstiden dreide seg om småsildfiske i Finnmarksfjordene. Tilreisende snurpenotfiskere fikk gode fangster i fjordene, men de lokale fiskerne som i stor grad var sjøsamer, mente at dette gikk hardt ut over andre fiskearter og yngel. Samfunnsviteren Einar Eythórsson har skrevet om dette. Han mener at de lokale fiskerne ble ignorert av myndigheter og havforskere når de påpekte at snurpenotfisket var skadelig for oppvoksende fisk. Denne konflikten toppet seg i 1960, men var typisk for konflikter i etterkrigstiden der tilreisende fiskere med avansert utstyr kunne utnytte ressursene mer effektivt enn lokale fiskere.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Finstad, Bjørn-Petter, m.fl. | redaktør=Kolle, Nils | utgivelsesår=2014 | artikkel= | tittel=Norges fiskeri- og kysthistorie  | bind=3 En næring i omforming 1880 –1970  | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=Fagbokforlaget | isbn=978-82-321-0426-0 | id= | språk= | kommentar= | url= | side =313–319. }}</ref>