Redigerer Schizofreni (avsnitt)

==Epidemiologi==
[[File:Schizophrenia world map - DALY - WHO2002.svg|thumb|300px|Uførhets-justerte leveår for schizofreni per {{formatnum:100000}} innbyggere i 2002.
{{legend|#b3b3b3|ingen data}}
{{legend|#ffff65|≤&nbsp;185}}
{{legend|#fff200|185–197}}
{{legend|#ffdc00|197–207}}
{{legend|#ffc600|207–218}}
{{legend|#ffb000|218–229}}
{{legend|#ff9a00|229–240}}
{{legend|#ff8400|240–251}}
{{legend|#ff6e00|251–262}}
{{legend|#ff5800|262–273}}
{{legend|#ff4200|273–284}}
{{legend|#ff2c00|284–295}}
{{legend|#cb0000|≥&nbsp;295}}
]]
Schizofreni forekommer like hyppig hos menn og kvinner, men viser seg vanligvis tidligere hos menn. Den vanligste alderen for utbrudd er 20–28 år hos menn og 26–32 år hos kvinner.<ref name="castle1991"/> Sykdomsdebut i barndommen er mye sjeldnere.<ref name="Kumra_et_al_2001">
{{Cite journal 
|author=Kumra S 
|coauthors=Shaw M, Merka P, Nakayama E, Augustin R 
|year=2001 
|title=Childhood-onset schizophrenia: research update 
|url=https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-psychiatry_2001-12_46_10/page/923
|journal=Canadian Journal of Psychiatry 
|volume=46 
|issue=10 
|pages=923–30 
|pmid=11816313}}</ref> Sykdomsdebut hos middelaldrende og eldre er også sjelden.<ref>
{{Cite book
|last = Hassett 
|first = Anne, et al. (eds) 
|title = Psychosis in the Elderly 
|publisher = London: Taylor and Francis. 
|isbn=1841843946 
|year = 2005 
|page = 6 
|url = http://books.google.com/?id=eLaMOJ9oj28C&printsec=frontcover&dq=Psychosis+in+the+Elderly }}</ref> Livstidsprevalens for schizofreni – andelen av personer som forventes å rammes av sykdommen på ett eller annet tidspunkt i livet – er trolig mindre enn 1 %. En systematisk gjennomgang av flere studier gjort i 2002 påviste en livstidsprevalens på 0,55 %.<ref name="fn_34"/>

Til tross for kunnskapen om at schizofreni forekommer mer eller mindre i samme grad over hele verden, varierer allikevel prevalensen mellom ulike deler av verden,<ref name="Jablensky_et_al_1992">
{{Cite journal 
|author=Jablensky A 
|coauthors=Sartorius N, Ernberg G, Anker M, Korten A, Cooper JE, Day R, Bertelsen A 
|year=1992 
|title=Schizophrenia: manifestations, incidence and course in different cultures. A World Health Organization ten-country study |journal=Psychological Medicine Monograph Supplement 
|volume=20 
|pages=1–97 
|pmid=1565705 
|doi=10.1017/S0264180100000904}}</ref> innenfor det enkelte land,<ref name="Kirkbride_et_al_2006">
{{Cite journal 
|author=Kirkbride JB, Fearon P, Morgan C, ''et al.'' 
|title=Heterogeneity in incidence rates of schizophrenia and other psychotic syndromes: findings from the 3-center AeSOP study |journal=Archives of General Psychiatry 
|volume=63 
|issue=3 
|pages=250–8 
|year=2006 
|month=Mars 
|pmid=16520429 
|doi=10.1001/archpsyc.63.3.250 |url=}}</ref>, og på lokalt nivå.<ref name="Kirkbride_et_al_2007">
{{Cite journal 
|author=Kirkbride JB 
|coauthors=Fearon P, Morgan C, Dazzan P, Morgan K, Murray RM, Jones PB 
|year=2007 
|title=Neighbourhood variation in the incidence of psychotic disorders in Southeast London 
|journal=Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 
|volume=42 
|issue=6 
|pages=438–45 
|pmid=17473901 
| doi = 10.1007/s00127-007-0193-0}}</ref> Et funn som viser seg å være svært stabilt, er at det er en klar sammenheng mellom det å bo i et [[Urbanisering|urbant]] miljø og å få en schizofrenidiagnose, også etter at faktorer som bruk av illegale rusmidler, [[Etnisitet|etnisk gruppetilhørighet]] og størrelsen på [[Gruppe (psykologi)|sosiale grupper]] er blitt kontrollert.<ref name="fn_19">
{{Cite journal 
|author=Van Os J 
|year=2004 
|title=Does the urban environment cause psychosis? 
|journal=[[British Journal of Psychiatry]] 
|volume=184 
|issue=4 
|pages=287–288 
|pmid=15056569 
|doi=10.1192/bjp.184.4.287}}</ref> Schizofreni er kjent for å være en vesentlig årsak til [[Funksjonshemning|uførhet]]. I en studie fra 1999 gjennomført i 14 land ble [[psykose]] rangert som den tredje mest invalidiserende tilstand etter kvadriplegi (lammelse av begge armer og ben) og [[demens]], men foran paraplegi (halvsidig lammelse) og [[blindhet]].<ref name="fn_35">
{{Cite journal 
|author=Ustun TB 
|coauthors=Rehm J, Chatterji S, Saxena S, Trotter R, Room R, Bickenbach J, and the [[World Health Organization|WHO]]/[[National Institutes of Health|NIH]] Joint Project CAR Study Group 
|year=1999 
|title=Multiple-informant ranking of the disabling effects of different health conditions in 14 countries 
|url=https://archive.org/details/sim_the-lancet_1999-07-10_354_9173/page/n31
|journal=[[The Lancet]] 
|volume=354 
| issue=9173 
|pages=111–15 
|pmid=10408486 
|doi=10.1016/S0140-6736(98)07507-2}}</ref>