Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Østsamenes næringsveier ===
[[Fil:Petsamo Church NF.08576-007.jpg|mini|Klosterkirken i Petsjenga (Petsamo), Russland. Klostrene påvirket samene både via misjon og handel. {{byline|Ellisif Wessel}}]]

Til østsamene regnes skolte- og kolasamer, de første bor i grensetraktene mellom Finland og Russland, blant annet i [[Neiden]], [[Pasvik]] og [[Boris Gleb]]. Kolasamene holder til ut mot Kvitsjøen. Østsamenes næringsveier var distinkt forskjellig fra andre samer, noe som har sammenheng med økologiske faktorer. Der sjøsamene i Finnmark holder til langs en kyststrekning som er stort sett uten trær og er tundralignende, holder skoltene til i et område med skog nesten helt ut til kysten. I tillegg til et innland med mye skog, er det også mange innsjøer. Her var det god tilgang på villrein og pelsdyr. Den kulturelle påvirkningen på disse østsamene er også helt anderledes enn i Skandinavia, da samene på Kolahalvøya ble påvirket av russisk og enda østligere kultur. I henhold til en legende ble det grunnlagt et kloster i [[Petsjenga]] i 1525 av munken [[Trifon]] (1495–1583).{{sfn|Fjellström|1985|p=41–44}}{{sfn|Fjellström|1985|p=91–93}} Ved Kvitsjøen og på Kolahalvøya vokste de russiskortodokse klostrene i løpet av 1400- og 1500-tallet opp til sterke institusjoner. Disse drev ikke bare med misjon, men også handel med samene, samt at de drev med fiske og saltutvinning.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}} Klostrene og handelssambandene mot øst (Kvitsjøen og Arkhangelsk) påvirket samens språk, klesdrakt, matskikker og religion ([[Den russisk-ortodokse kirke|russisk ortodoks]]). En kjenner også til at østsamene hadde handelsveier mot den nordligste delen av Bottenviken.{{sfn|Fjellström|1985|p=41–44}}{{sfn|Fjellström|1985|p=91–93}}

Skoltesamene var halvnomadiske og forflyttet seg ut fra vinterbyene. I vinterbyene bodde de typisk fra desember til april. Både sommer og vinter beveget de se seg ut fra vinterbyen for å drive fiske. De drev også med jakt, organisert i siidaer bestående av 10–12 familier og hver siida med sitt jaktområde. Hver siida la ut på lengre jaktturer hver sommer. Hver siida hadde en oldermann (''oaiver-ålmai'') som deltok i et råd (''norras''), hvis viktigste oppgave var å fordele fiskeretter og jaktområder. Rådet tok seg også av konflikter og dømte i tvistesaker. En del av jaktstrategien gikk ut på å bruke store fangstsystemer med fangstgroper (''vuobma''), disse var omfattende i størrelse og krevde planlegging og organisering, noe som rådet tok seg av. Skoltene bodde i tømmerstuer på vinterbostedene, men ute ved kysten hadde de torvgammer for sommeroppholdet. De drev med sauehold og dermed fikk de ull som de brukte til å veve stoffer og lage klær.{{sfn|Fjellström|1985|p=41–44}}

Generelt vet ikke historikeren veldig mye om østsamenes levemåte og kultur i førmoderne tid, noe som skyldes at en knapt har noen skriftlige kilder til deres historie fra 1400-, 1500-, 1600- og 1700-tallet. Derimot vet en mye mer om samene i Norden, som en har mange originale kilder for fra denne tiden. Først i 1921 kom et mer sammenfattende bokverk om skoltesamene.{{sfn|Fjellström|1985|p=50–52}}{{sfn|Fjellström|1985|p=91–93}}