Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Kristning og statsdannelse ===
[[Fil:Ansgarius predikar Christna läran i Sverige by Hugo Hamilton.jpg|mini|[[Ansgar]] (801–865), Nordens apostel, var den første kristne misjonær i Sverige. {{byline|Hugo Hamilton|Kunstner}}]]

Den samiske kulturen får en ny påvirkning da de norrøne folkene blir kristnet på slutten av jernalderen. Kristningen har både sammenheng med misjon og at herskere i Europa bruker kristendommen for å legitimere sin egen makt. I årene før 1100 ble bispeseter opprettet flere steder i Norge og Sverige, og fra da av blir kristendommen eneste tillatte tro. Dog gjøres det ikke noe forsøk på å kristne samene. Troen på samenes trolldom levde uansett videre blant de norrøne folkene, men myndighetene ville ikke ha noe av at de oppsøkte samer for å få hjelp til magi.<ref name=BNM/>

I Nord-Norge var det tidlige aristokratiet i vikingtiden avhengig av samenes ressursutnytting for sin makt. For det norske rikskongedømmet ble det også viktig å få makt og kontroll over kystleien og finneskatten. Historikerne har regnet at skatten ble en kongelig særrett fra [[Harald Hårfagre]]s tid, og ikke bare det, men at kongen fikk enerett til å kjøpe samiskprodusert pelsverk. En regner også med at de samlede skatteinntektene var så høye at det fikk betydning for det økonomiske grunnlaget for statsmakten.{{sfn|Pedersen|1994|p=12–13}}

De nordiske statene får med tiden en mer sentralisert makt. En konfliktlinje som gikk mellom storkarer i nord og den sørlig kongemakt oppstod om hvem som har rettighetene til handel og beskatning av samene. Denne retten blir i løpet av 1000-tallet et kongelig privilegium. Fra denne tiden av må samene i Vest-Skandinavia betale skatt til en kongemakt langt unna. Utover i middelalderen danner det seg sterke sentraliserte stater i de sørlige delene av Skandinavia. For dem var også makt og strategisk innflytelse over de samiske landområdene viktig.<ref name=BNM/>