Redigerer Røde Kors (avsnitt)

===Symboler anerkjent av Genève-konvensjonene===
====Det røde korset====
[[Fil:Flag_of_the_Red_Cross.svg|150px|miniatyr|Det røde korset]]
Det røde korset på hvit bakgrunn, også omtalt som genferkors <ref>[https://www.naob.no/ordbok/genferkors Oppslagsordet «genferkors» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> og genèvekors, var det originale beskyttelsessymbolet som ble vedtatt i den første Genève-konvensjonen, og er det sveitsiske flagget med omvendte farger. Sveits hadde i mange år hatt en etablert nøytralitetspolitikk i væpnede konflikter, og symbolet reflekterer sanitetspersonells nøytralitet på slagmarken. Videre er symbolet lett gjenkjennelig på avstand, og den hvite bakgrunnen har paralleller til regelen om at man ikke skal skyte på personell som viser et hvitt flagg.<ref name=emblem>{{Språkikon|en|engelsk}} [https://www.icrc.org/eng/resources/documents/misc/emblem-history.htm ICRC – The history of the emblems], 14. januar 2007, besøkt 22. desember 2015</ref> Ideen om å lage et enhetlig og nøytralt beskyttelsessymbol var det dr. Louis Appia og general Henri Dufour som kom med, i tillegg til dets spesifikke formgiving. Det røde korset er definert som et beskyttende symbol i den første Genève-konvensjonen kapittel VII og i artikkel 38 i revisjonen fra 1949. Det er en uoffisiell enighet innad i Røde Kors bevegelsen at korset skal være 5 like kvadrater. Men, uavhengig av form, vil ethvert rødt kors eller rød halvmåne på hvit bakgrunn være godkjent og må bli akseptert som et beskyttende symbol ved en konflikt. Av de 186 nasjonale foreningene som er godkjent av ICRC er det 151 som bruker det røde korset som det offisielle symbolet. I tillegg brukes symbolet av den nasjonale foreningen i [[Tuvalu]], som har observatørstatus.

====Røde Halvmåne====
[[Fil:Flag_of_the_Red_Crescent.svg|150px|miniatyr|Den røde halvmåne]]

Under [[den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)]] brukte [[Det osmanske rike]] en rød halvmåne i stedet for et rødt kors på grunn av at myndighetene følte at korset kunne fremmedgjøre de [[islam|muslimske]] soldatene. Da Russland ble forespurt av ICRC i [[1877]], forpliktet Russland seg til å respektere den røde halvmåne på lik linje med det røde korset. Det osmanske riket forpliktet seg også til å akseptere det røde korset. Konsekvensen av dette ble at ICRC i 1878 erklærte at det var mulig for ikke-kristne nasjoner å ta i bruk et annet godkjent symbol enn det røde korset.<ref name=emblem /> Den røde halvmåne ble offisielt godkjent i 1929 under revideringen av ''Genèvekonvensjonen'' (artikkel 19). Opprinnelig ble den røde halvmåne brukt av [[Egypt]] og den nyopprettede [[Tyrkia|tyrkiske republikk]]. Den røde halvmåne ble i ettertid tatt i bruk av nesten alle nasjonale foreninger i land med flertall av muslimer. De nasjonale foreninger i noen land som [[Pakistan]] (1974), [[Malaysia]] (1975) eller [[Bangladesh]] har offisielt endret navnet og emblemet fra Røde Kors til Røde Halvmåne. Den røde halvmåne blir i dag brukt av 34 av de 186 foreningene verden over. [[Palestina]] bruker også den røde halvmåne og har søkt om offisiell godkjenning.

====Røde Krystall (Røde diamant)====
[[Fil:Flag of the Red Crystal.svg|150px|miniatyr|Det tredje emblemet, også kjent som den røde krystall]]
[[Image:Red Crystal with Star.svg|miniatyr|Det internasjonale emblemet røde krystall med [[Magen David Adom]]|150 px]]

På grunn av uenigheten med [[Israel]]s nasjonale forening [[Magen David Adom]] (Røde David-stjerne) og et visst antall andre uenigheter har innføringen av et nytt symbol vært diskutert i lang tid med det røde krystall som det mest populære forslaget. Andre forsøk inkludert [[Sri Lanka]] og [[India]] med sitt forslag om å innføre et rødt [[Hakekors|svastika]] og også innsatsen fra de lokale foreningene i [[Kasakhstan]] og [[Eritrea]] for å få bruke en unik kombinasjon av begge symbolene som brukt av den nasjonale foreningen i [[Sovjetunionen]] før dets fall. Men å endre Genève-konvensjonene ved å endre emblemene krever en konferanse for alle 192 nasjoner som har ratifisert Genève-konvensjonene. De sveitsiske myndigheter organiserte en slik konferanse 5.–6. desember 2005 for å ta i bruk en tredje tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene der det Røde Krystall ble foreslått som et nytt symbol for bevegelsen. Konferansen ble utvidet til 7. desember og protokollen ble vedtatt etter to tredjedels flertall. Av de landene som deltok i konferansen stemte 98 for og 27 imot, 10 land valgte å ikke stemme.

Emblemets offisielle navn er «Det tredje protokoll-emblemet». Bruken av dette symbolet basert på den tredje tilleggsprotokoll er som følger:

* Innen sitt eget lands territorium kan en nasjonal forening bruke et hvilket som helst av symbolene alene eller å bruke en kombinasjon av symbolene sammen med det røde krystall. I tillegg kan en nasjonal forening velge å bruke et tidligere symbol etter å kommunisert med statene som har ratifisert Genève-konvensjonene gjennom Sveits i forkant av at den nye tredje tilleggsprotokoll blir vedtatt.

* For indikativ bruk på fremmed territorium må en nasjon som ikke bruker et av de godkjente symbolene som sitt emblem bruke sitt symbol i kombinasjon med den røde krystall basert på kommunikasjonen av sitt unike symbol med statene i Genève-konvensjonene.

* For beskyttende bruk er det kun de symbolene som er godkjent av Genève-konvensjonene som kan brukes. Land som ikke bruker et av disse symbolene må ta i bruk det røde krystall uten kombinasjon med et annet symbol.

14. januar 2007 ble den tredje protokollen satt i virksomhet (to måneder etter at de to første landene hadde ratifisert den). Dette førte da til at det tredje emblemet kunne brukes av myndigheter og Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.<ref name=emblem />

====Røde Løve med sol: for tiden ikke i bruk====
[[Image:Red Lion with Sun.svg|150px|border]]
Fra [[1924]] til [[1980]] brukte [[Iran]]s nasjonalforening dette symbolet med bakgrunn i flagget og emblemet til [[Pahlavi-dynastiet]]. Den Røde Løve med Sol ble formelt godkjent som et beskyttelsessymbol i [[1929]] sammen med den røde halvmåne. Til tross for at Iran skiftet til den røde halvmåne i 1980 hevder Iran sin rett til å bruke symbolet. Derfor er det fortsatt godkjent av Genèvekonvensjonene som et beskyttelsessymbol med samme status som det røde korset og den røde halvmåne selv om det ikke har vært i bruk av noe land siden [[1980]].