Redigerer Napoléon Bonaparte (avsnitt)

== Det endelige nederlag ==
{{Utdypende artikkel|De hundre dagene}}
Han tok suverent kommandoen for de tropper som var sendt ut for å fange ham. I løpet av kort tid tok han igjen makten i Frankrike og reiste en ny hær som kunne gjenoppta en krig mot de andre landene i Europa. Ved [[slaget ved Waterloo]] i det som i dag er [[Belgia]] led Napoléon det endelige nederlag 18. juni 1815.<ref name="mohr-67-s9">{{Harvnb|Mohr|1967}}, s. 9</ref> Napoléon hadde der angrepet britene under hertugen av Wellington, og var nær ved å seire da prøyssiske tropper under marskalk [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blücher]] ankom slagmarken. Dette forandret alt: Napoleon led et ettertrykkelig nederlag, og flyktet med sin livgarde til Paris.

Slaget ved Waterloo var imidlertid ikke det siste slaget under Napoleonskrigene. Samme dag begynte [[slaget ved Wavre]], der tre franske korps kjempet mot elementer tilhørende general Blüchers styrker. Kampene fortsatte morgenen etter, den 19. juni 1815, og endte med en fransk seier. Men det var en hul seier. For prøysserne var det hele en strategisk seier fordi de ved å engasjere disse franske styrkene forhindret deres deltakelse ved Waterloo, der de kanskje kunne ha vært tungen på vektskålen og sikret Napoléon seieren.

Utenfor havnen i [[Rochefort (Charente-Maritime)|Rochefort]] overgav han seg formelt den 15. juli 1815 om bord på det britiske krigsskipet HMS Bellerophon.<ref name="mohr-67-s175">{{Harvnb|Mohr|1967}}, s. 175-179</ref>

Nederlaget var definitivt: Han måtte gå i britisk fangenskap og ble deportert til øya [[St. Helena]] i det sørlige [[Atlanterhavet]].