Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

=== Statuetter og figurer ===
[[Fil:Mycenaean Female Figurines of 'Phi' and 'Psi' Type - Benaki Museum, Athens - Joy of Museums.jpg|thumb|Mykenske kvinnestatuetter av typen psi og fi; [[Benakimuseet]], Athen.]]

Den mykenske perioden har ikke gitt [[skulptur]]er av stor størrelse. Periodens statuer består for det meste av små terrakottafigurer som finnes på nesten alle mykenske steder på det greske fastlandet – i graver, i avfall ved bosetninger og noen ganger i religiøse kultsammenhenger (Tiryns, Agios Konstantinos på Methana). Flertallet av disse figurene er kvinnelige og [[Antropomorfisme|antropomorfe]] (menneskelignende) eller zoomorfe (dyrelignende).

[[File:Fresco of a Mycenaean woman, circa 1300 BC.jpg|thumb|left|upright|Freskomaleri av en mykensk kvinne, åpenbart påvirket minoisk kunst.]]
De kvinnelige statuettene kan deles inn i tre grupper, som var populære i ulike perioder: fi- og psi-statuetter og tau-typen. De tidligste er fi-typen, som ser ut som den greske bokstaven ''fi'' (Φ, armene deres gir overkroppen en avrundet form). Psi-typen ser ut som bokstaven ''psi'' (Ψ, disse har utstrakte løftede armer). De siste (1100-tallet f.Kr.) er tau-typen; disse figurene ser ut som den greske bokstaven ''tau'' (Τ, med foldede armer i rette vinkler på kroppen). De fleste figurer bærer en stor ''polo'' (flertall ''poloi''), en høy sylindrisk krone som var karakteristisk for mytologiske gudinner.<ref>French (1971), s. 101–187.</ref> De er malt med striper eller sikksakk på samme måte som moderne keramikk og antagelig laget av de samme keramikerne. Formålet deres er usikkert, men de kan ha fungert som både [[Votivgave|votivobjekter]] og leker: noen finnes i barnegraver, men det store flertallet av fragmentene er fra husholdningsavfall.<ref>Se redegjørelse for deres bruk i K.A. og Diana Wardle «The Child's Cache at Assiros, Macedonia», i Crawford, Sally; Shepherd, Gillian, red. (2007): ''Children, Childhood and Society'', Institute for Archaeology and Antiquity Interdisciplinary Studies (bind I) Oxford: Archaeopress.</ref>

Tilstedeværelsen av mange av disse figurene på steder der tilbedelsen fant sted i den [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] og [[Klassisk tid|klassiske]] perioden (omtrent 200 under helligdommen Athena i [[Delfi]], andre ved tempelet [[Afaia]] på øya [[Egina]], ved helligdommen Apollon Maleatas ovenfor [[Epidauros]] og ved [[Amyklai]] nær Sparta), antyder både at mange faktisk var religiøse i sitt vesen, kanskje som [[Votivgave|votiver]], men også at senere steder for religiøs tilbedelser godt kan ha blitt etablert og brukt først i den mykenske perioden.<ref> Hägg & Marinatos (1981), Robin Hägg, «Official and Popular Cults in Mycenaean Greece», s. 35–39</ref>

Større figurer av typen mannlige, kvinnelige eller hornkveg framstilt i terrakotta er langt sjeldnere. En viktig gruppe ble funnet i tempelet i Mykene sammen med kveilede leireslanger,<ref>Moore, Taylour & French (1999)</ref> mens andre er funnet ved Tiryns og i øst- og vesthelligdommene ved Fylakopi på øya [[Melos]].<ref>Renfrew, Mountjoy & Macfarlane (1985)</ref>