Redigerer Montenegro (avsnitt)

== Næringsliv ==
 
[[Fil:Promonte_Budva.jpg|thumb|Promonte mobilutsalg i [[Budva]].]]

Montenegro er tradisjonelt et jordbruksland med betydelig produksjon av [[olivenolje]] og frukt av ulike palmer langs kysten. Det dyrkes vindruer omkring Podgorica, hvor den dominerende produsenten er vinkooperativet ''[[Plantaže]]''.

Den tradisjonelle industrien i Montenegro baserer seg på landets betydelige potensial for [[vannkraft]], med produksjon av [[stål]], [[aluminium]], næringsmidler og tobakksprodukter, [[teko]]industri, og [[skogsindustri]] som viktig basis. Det brytes [[bauksitt|bauxitt]] og litt [[kull]] i fjellene i vest.

Montenegros økonomiske vekst etter oppløsningen av Jugoslavia har vært preget av [[turisme]], med fokus på kystområdene i sør. [[Bar (Montenegro)|Bar]], [[Budva]] og [[Kotor]] er de fremste turistbyene. Utviklingen i landet er svært skjev, det er sterk vekst og raskt stigende priser på bolig og eiendom i sør, mens de indre regionene mot Serbia i nord er lite utviklet. Arbeidsløshet er et betydelig politisk problem.

Landet innledet privatisering allerede under unionen med Serbia. Montenegros største bedrift, [[aluminium]]sverket ''Kombinat Aluminijuma Podgorica'' (''KAP'') i Podgorica, som får bauxitt fra landets egne gruver i innlandsbyen Nikšić, ble tidlig privatisert og er i dag i [[Russland|russisk]] eie. Også finansmarkedet med banker og investeringsforetak ble privatisert. Serbiske selskaper og investorer har også sikret seg eierskapet til tidligere statlig eiendom, samtidig som russiske investorer investerer stort i ferieleiligheter og hoteller langs kysten. 

I [[2001]] ble det faste telenettet solgt til tyske [[Deutsche Telekom]]. Tre mobillisenser er tildelt, til henholdsvis tyske [[T-Mobile]], norskeide [[Promonte]] (eid av [[Telenor]]), og den nye utfordreren, serbiskeide [[M-Tel]]. 

Det var 14,7&nbsp;% arbeidsløshet i [[2007]], men den er svært ujevnt fordelt med stort press og arbeidskraftmangel langs kysten. Levekostnadene har også økt sterkt fra og med 2007, mens inflasjonen dette året var 4,2&nbsp;%, så var konsumprisveksten (KPI) på hele 7,4&nbsp;%.

De viktigste [[internasjonal handel|eksport]]-markedene er [[Sveits]] og [[Italia]], mens de viktigste kildene for [[internasjonal handel|import]] av varer er [[Hellas]], Italia, [[Tyskland]] og [[Bosnia-Hercegovina]]. Havnebyen Bar er den eneste internasjonale handelshavnen, og er også transitthavn for Serbia.

=== EU-tilpasning ===
Sent i [[1990-årene]] var inflasjonen i den serbisk-montenegrinske unionen akutt, en inflasjon som i stor grad var generert i Serbia. Regjeringen i Montenegro møtte dette ved å innføre først [[tysk mark|tyske mark]] i 1998 og deretter [[Euro]] i 2002 som valuta, og binde finans- og pengepolitikken tett til EU. Til tross for at landet ikke er medlem, driver Montenegro en målrettet EU-tilpasning med utstrakt kopiering av direktivene fra Brussel. 

Det ble også innført [[merverdiavgift|moms]] i tilknytning til euroreformen i 2002, og regjeringen begynte å utvikle markedsbaserte, middelslange vekstplaner for økonomien, populært kalt «The Agenda».

Den økonomiske veksten var på 5,5&nbsp;% i 2006 og hele 7,2&nbsp;% i 2007. Mange innbyggere har tjent godt på salg av eiendom langs kysten i sør, og investerer deler av dette i næringsvirksomhet. Det gjenstår likevel store utfordringer knyttet til økonomisk fordeling og utjevning mellom regionene. 

Den 18. januar 2007 ble Montenegro medlem av [[Verdensbanken]] og [[Det internasjonale pengefondet|IMF]]. Montenegro har også eget medlemskap i [[Verdens handelsorganisasjon|WTO]]. Montenegro leverte offisielt inn en søknad om EU-medlemskap 15. desember 2008, og fikk status som kandidat 17. desember 2010. Forhandlingene med EU ble innledet 29. juni 2012 og pågår fortsatt.


{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  2,25 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|   5,5&nbsp;%
|  
| 2006, ''Unstats'' (unstats.un.org)
|-
| Industriproduksjon
|  2,0&nbsp;%
|
| 2006, ''Unstats'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
|   1,79&nbsp;%
|  
|  2005, ''US Aid'' (usaid.gov)
|-
| Konsumpriser
| 7,40&nbsp;%
|
| 2007, ''CIA World Factbook''
|-
| Arbeidsløshet
|   19,5&nbsp;%
|  
|  2005, ''US Aid'' (usaid.gov)
|-
| Arbeidsløshet
|   14,7&nbsp;%
|  
|  2007, ''CIA World Factbook''
|-
| Handelsbalanse
|  - 0,41 mrd US$
|  -18,3&nbsp;%
| 2006, ''Unstats'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|   - 0,19 mrd US$
|  - 8,6&nbsp;%
|  2005, ''US Aid'' (usaid.gov)
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  - 45,0&nbsp;%
|  2007, ''CIA World Factbook''
|-
| Utviklingshjelp
|    
|  
| 
|-
| BNP per innb
|  3&nbsp;860 US$
|  
| 2006, ''Verdensbanken''
|}

=== Samferdsel ===
[[Fil:AerodromPodgorica.jpg|thumb|Podgorica lufthavn har ny avgangshall med avganger til en rekke europeiske storbyer.]]

Montenegro har et relativt moderne veinett langs kysten, og forbindelse med motorvei ([[Europavei 65|E-65]], [[Europavei 80|E-80]]) til Kroatia i vest og Serbia i nord. Veiforbindelsen sørover mot Albania, Kosovo og Hellas er ganske dårlig, [[Europavei 762|E-762]] fra Albania til Bosnia-Hercegovina gjennom innlandet har stedvis lav kvalitet. Av 5&nbsp;277&nbsp;km hovedveier har bare 1&nbsp;729&nbsp;km asfaltdekke, men andelen er økende.

Montenegro har 250&nbsp;km jernbane med internasjonal sporbredde. Det går godsbane fra Podgorica til Nikšić i nordvest som frakter bauxitt til aluminiumsverket i Podgorica og planlegger igangsetting av persontransport. Hovedbanen er [[Beograd-Bar-banen]], som går igjennom det indre av landet i nord-sørlig retning, og har et kort sidespor fra [[Bijelo Polje]] til [[Berane]]. Banen besørger mye av den havgående utenrikshandelen til Serbia og Montenegro. Det er også en kort godsbane til Shkodër i [[Albania]].

Internasjonale havner finnes i [[Bar (Montenegro)|Bar]], og en mindre havn i [[Kotor]]. Det går ferjer til [[Bari]] og [[Ancona]] fra Bar, og havnen der kan håndtere mer enn fem millioner tonn last årlig.

Det er to internasjonale flyplasser med rullebane over 1&nbsp;000 meter – i henholdsvis Podgorica og [[Tivat]]. [[Podgorica lufthavn]] har ruter til en rekke europeiske storbyer, det samme har den noe mindre [[Tivat lufthavn]]. Det er småflyplasser i Berane, Žabljak og Nikšić.

=== Telekommunikasjon ===
[[Mobiltelefon]]i er svært utbredt, i mangel av et godt fungerende fastnett. Godt hjulpet av en tøff konkurranseregulering har Montenegro nådd verdens høyeste mobilpenetrasjon – den økte fra 107&nbsp;% i 2007 til et sted mellom 129&nbsp;% of 180&nbsp;% i 2008.<ref>''GSMA'' oppgir 129&nbsp;% mobilpenetrasjon per 1. januar 2008. ''Promonte'' oppgir 180&nbsp;% per 1. mai 2008.</ref> Mobiltelefoni er populært og det er stor etterspørsel etter mobile data- og medietjenester.

Fordelingen av landets 1&nbsp;113&nbsp;000 mobilbrukere mellom de tre mobiloperatørene per mai [[2008]] er: Promonte 471&nbsp;000 kunder (43&nbsp;%), TMobile 381&nbsp;000 kunder (34&nbsp;%), MTel 261&nbsp;000 kunder (23&nbsp;%).<ref>Kilde: ''Promonte'', 27. mai 2008.</ref> Den serbisk-eide nykommeren MTel nyter godt av gode [[roaming]]-tilbud mellom Montenegro og Serbia.

Bruken av Internett er ganske høy, med antatt 266&nbsp;000 brukere i 2006<ref name="CIA">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mj.html/ |tittel=''CIA Factbook'': Montenegro |besøksdato=2008-06-21 |arkiv-dato=2008-06-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080611030039/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mj.html |url-status=død }}</ref>, eller om lag 40&nbsp;% av innbyggerne. IT-bruken hemmes av dårlig fastnett, da tyske [[T-Mobile]] overtok fastnettet i [[2001]] var det et overveiende lavkapasitets kobbernett i og omkring Podgorica og de største provinsbyene. 

Mobile datatjenester ([[3G]]) ble introdusert i [[2007]], men det er ikke bygd ut mye fibernettverk. Både T-Mobile og [[ProMonte]] (Telenor) planlegger å bygge ut mobilt og trådløst bredbånd, trolig basert på [[HSPA]] og [[Wimax]].