Redigerer Makaronesia (avsnitt)

== Miljøvern ==
[[Fil:Cabo Girao Terraces.JPG|miniatyr|Terasselandbruk på Madeira]]
[[Fil:P1030783.JPG|miniatyr|Badestrand ved [[Playa del Inglés]] på Gran Canaria]]
[[Fil:Lantana camara am Miradouro da Eira da Achada, Madeira.jpg|miniatyr|Den invaderende ''[[Vandreblomst|Lantana camara]]'' på Madeira]]
[[Fil:Nicotiana glauca kz4.JPG|miniatyr|Den søramerikanske ''[[Nicotiana glauca]]'' trives på tørre steder som her i lavlandet på Tenerife.]]
[[Fil:SpizocorysRazaeKeulemans.jpg|miniatyr|[[Rasolerke]] finnes nå bare på den lille øya [[Razo|Raso]] i Kapp Verde og har status ''kritisk truet'' i IUCNs rødliste.]]
[[Fil:Pieris wollastoni-PD.png|miniatyr|Sommerfuglen ''Pieris wollastoni'' er endemisk for Madeira. Den har status ''kritisk truet'' i IUCNs rødliste, men kan alt være utryddet.]]
[[Fil:Teide von Nordosten (Zuschnitt 2).jpg|miniatyr|Teide står på UNESCOs liste over verdens naturarv.]]
[[Fil:Charca de Maspalomas.JPG|miniatyr|Naturreservatet Charco de Maspalomas på sørlige Gran Canaria {{byline|Hans Olav Lien}}]]
[[Fil:Vista del Cubo de la Galga al borde de la Caldera de Taburiente.jpg|miniatyr|Laurbærskog i et verneområde på La Palma]]
=== Historikk ===
De første menneskene i Makaronesia var [[Guanches|guanchene]] som kom til Kanariøyene i det 1. årtusen f.Kr. Guanchene bragte ild til øyene og hadde med dyr som geiter, sauer, svin og gnagere. Skog ble fjernet for å kunne brukes til beitemark. Flere skogtyper forsvant etter guanchenes ankomst, og ''Canariomys'', en kjempefirfisle og to fuglearter ble utryddet. En har tradisjonelt antatt at de andre øyene først ble befolket av europeere på 1400-tallet: Madeira og Azorene i 1420–1430 og Kapp Verde i 1456. Samtidig ble Kanariøyene kolonisert på nytt fra Spania.<ref name="fp11" /><ref name="nascio" /><ref name="ec2" />

[[Karbondatering]] av bein fra [[husmus]] som er funnet på Madeira, viser at arten allerede fantes på øya rett etter år 1000, fire århundrer før den portugisiske koloniseringen. Det er usannsynlig at denne arten har spredt seg til Madeira uten menneskelig hjelp. Husmusene på Madeira i dag er genetisk mest beslektet med husmus i [[Skandinavia]] og [[Tyskland|Nord-Tyskland]], noe kan bety at de ble spredt med [[viking]]er. Også på tre av øyene i Azorene viser husmus genetiske likheter med bestander i Nord-Europa. De økologiske virkningene av disse introduksjonene er ukjente, men kan ha vært store.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Juan Carlos Rando, Harald Pieper og Josep Antoni Alcover
| tittel=Radiocarbon evidence for the presence of mice on Madeira Island (North Atlantic) one millennium ago
| publikasjon=Proceedings of the Royal Society B
| utgivelsesår=2014
| bind=281
| nummer=1780
| side=20133126
| doi=10.1098/rspb.2013.3126
| pmid=24523273
| pmc=4027395
| issn=0962-8452}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S.I. Gabriel, M.L. Mathias og J.B. Searle
| tittel=Of mice and the ‘Age of Discovery’: the complex history of colonization of the Azorean archipelago by the house mouse (''Mus musculus'') as revealed by mitochondrial DNA variation
| publikasjon=Journal of Evolutionary Biology
| utgivelsesår=2015
| bind=28
| nummer=1
| side=130–145
| doi=10.1111/jeb.12550
| issn=1420-9101}}</ref>

En undersøkelse av innsjøsedimenter på Azorene viser tegn til menneskelig aktivitet så tidlig som 700–850&nbsp;e.Kr. I sedimentene finnes spor av avføring fra kyr og sauer, økte mengder trekull, reduserte mengder pollen fra opprinnelige treslag og pollen fra det innførte kornslaget [[rug]]. På den tida blåste vinden fra nordøst, noe som kan ha gjort det relativt enkelt for vikinger å komme til øyene, men vanskeligere å seile fra middelhavslandene. Da portugiserne kom til øyene på 1400-tallet, ser det ikke ut til å ha vært synlige spor av disse bosetningene.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Pedro M. Raposeiro m.fl.
| tittel=Climate change facilitated the early colonization of the Azores Archipelago during medieval times
| publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences
| utgivelsesår=2021
| bind=118
| nummer=41
| side=e2108236118
| doi=10.1073/pnas.2108236118
| issn=1091-6490}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Michael Price
| tittel=Vikings in paradise: were the Norse the first to settle the Azores?
| publikasjon=Science
| dato=2021-10-04
| doi=10.1126/science.acx9282
| issn=1095-9203}}</ref>

På Madeira og Azorene ryddet europeerne skog for å bruke arealene til jordbruk og beiting, og i begynnelsen av 1600-tallet var omtrent alt areal i lav og middels høyde tatt i bruk til jordbruk eller bebyggelse. Madeira var på slutten av 1500-tallet verdens største eksportør av [[Sukkerrør|sukker]], men mistet betyding når amerikanske produsenter overtok. Man gikk over til å dyrke [[hvete]], [[vin]], [[mais]] og [[søtpotet]]er. Viktige eksportprodukter fra landbruket på Kanariøyene var først sukker, så vin og [[karmin]] fra [[cochenillelus]], og fra 1800-tallet [[tomat]]er og [[bananer]]. Landbruket på Azorene har vært basert på ulike vekster, først hvete, så fargeplanten [[vaid]], og til slutt [[appelsin]]er og [[ananas]].<ref name="ec2" />

Også på Kapp Verde er mye av den opprinnelige vegetasjonen borte på grunn av jordbruk. Flere hundre nye plantearter ble innført, og fremmede arter som ''[[Vandreblomst|Lantana camara]]'' og ''[[Furcraea foetida]]'' utgjør mange steder en viktig del av vegetasjonen.<ref name="broch" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Alvaro Castilla-Beltrána m.fl.
| tittel=Late Holocene environmental change and the anthropization of the highlands of Santo Antão Island, Cabo Verde
| publikasjon=Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology
| utgivelsesår=2019
| bind=524
| side=101–117
| doi=10.1016/j.palaeo.2019.03.033
| issn=0031-0182}}</ref>

=== Miljøtilstand ===
Kanariøyene har omtrent to millioner innbyggere, og både Kanariøyene og Madeira er tett befolket med nesten 300 innbyggere/km². Azorene er ikke så tett befolket med mindre enn 60 innbyggere/km². [[Turisme]] er viktig i økonomien, spesielt på Madeira som har nesten én million besøkende i året, og Kanariøyene som har mer enn tolv millioner årlig besøkende. På Azorene er landbruk med oppdrett av livdyr og melkeproduksjon, samt fiske fortsatt viktige næringer.<ref name="ec1" >{{Kilde www
| url=https://ec.europa.eu/environment/nature/biodiversity/best/pdf/hubfactsheet-macaronesia.pdf
| tittel=Macaronesian Fact Sheet
| besøksdato=2020-06-05
| utgiver=Europakommisjonen}}</ref>

Kapp Verde hadde i 2020 omtrent 583&nbsp;000 innbyggere og en befolkningstetthet på 144 innbyggere/km². Viktige næringer er jordbruk, fiske og turisme, men landet er også avhengig av [[Bistand|utviklingshjelp]] og overføringer fra utvandrere.<ref>{{Kilde www
| url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cv.html
| tittel=Cabo Verde
| besøksdato=2020-06-14
| verk=The World Factbook
| utgiver=Central Intelligence Agency
| arkiv-dato=2020-08-31
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200831042056/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cv.html
| url-status=død
}}</ref><ref name="cv5" >{{Kilde artikkel
| forfatter=National Direcorate for the Enviroment
| tittel=Fifth National Report on the Status of Biodiversity in Cabo Verde
| utgivelsesår=2015
| side=1–95
| url=https://www.cbd.int/doc/world/cv/cv-nr-05-en.pdf}}</ref>

De viktigste truslene mot [[biologisk mangfold]] i Makaronesia er habitatødeleggelse, rovdrift på naturressurser og [[invaderende art]]er. Habitatødeleggelsen skyldes befolkningsvekst på grunn av turismen, landbruk og skogsdrift. Kystområdene er mange steder dramatisk endret på grunn av turismen.<ref name="ec1" />

En studie fra Azorene viser at endringene i vegetasjon de siste 600 år har vært mye større enn endringer på grunn av klimaendringene i løpet av [[pleistocen]], altså de siste 2,58 millioner år. Laurbærskogen er redusert til 12,5 prosent av det opprinnelige arealet og er nesten borte fra Azorene og Kanariøyene. På Madeira er laurbærskogen bevart i de utilgjengelige fjellområdene i nord, men den er forsvunnet i sør, noe som har ført til at flere arter har dødd ut. Oppsplittingen av skogen kan føre til at mange arter dør ut på lang sikt fordi leveområdene er for små til å opprettholde stabile bestander.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Simon E. Connor m.fl.
| tittel=The ecological impact of oceanic island colonization – a palaeoecological perspective from the Azores
| publikasjon=Journal of Biogeography
| utgivelsesår=2012
| bind=39
| nummer=6
| side=1007–1023
| doi=10.1111/j.1365-2699.2011.02671.x
| url=https://www.researchgate.net/publication/230538747
| issn=1365-2699}}</ref>

Rovdriften på skogen har ført til at nesten all termofil skog i lavlandet og store deler av laurbærskogen er borte. Innsamling av egg fra sjøfugler har redusert bestandene mye, og munkeselen er nesten utryddet på grunn av [[Selfangst|fangst]]. I våre dager har overfiske ført til reduksjon av bestandene av fisk og skalldyr. Bestanden av sjøpiggsvinet ''Diadema antillarum'' har økt på grunn av at det er færre fisker som eter den, og sjøpiggsvinet har beitet ned store områder som tidligere var dekket av alger.<ref name="ec2" />

=== Invaderende arter ===
I Makaronesia finnes ganske mange av artene på [[Verdens naturvernunion]]s liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden: [[svartrotte]], [[tamkatt]], [[geit]], [[kanin]], [[jordveps]], [[argentinamaur]] (''Linepithema  humile''), [[bomullsmellus]] (''Bemisia tabaci'') og plantene [[brasiliansk peppertre]], [[strandfuru]], [[gulltorn]], ''[[Arundo donax]]'', ''[[Hedychium gardnerianum]]'', ''Lantana camara'' og ''[[Leucaena leucocephala]]''. To av artene på lista, ''[[Morella faya]]'' og ''[[Imperata cylindrica]]'', forekommer naturlig og skaper ikke problemer i Makaronesia. Virkningene av invaderende arter varierer mellom øygruppene.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter
| tittel=100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database
| publikasjon=Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN)
| utgivelsesår=2000
| url=http://www.issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| besøksdato=2020-06-13
| arkiv-dato=2018-12-22
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181222193550/http://issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

På Azorene fortrenger ''Hedychium gardnerianum'', ''[[Pittosporum undulatum]]'' og [[stuehortensia]] naturlig vegetasjon. Innførte pattedyr har ført til at sjøfuglene nå bare hekker i bratte klipper på små øyer. På Madeira fortrenger ''Hedychium gardnerianum'', ''Pittosporum undulatum'', [[gudetre]] og [[platanlønn]] naturlig vegetasjon og stanser reetablering av laurbærskogen. Svartrotte og katter påvirker fuglebestanden, og på Porto Santo ødelegger kaniner den naturlige vegetasjonen.<ref name="ec2" />

Tamkatter gjør mye skade på bestandene av fugler og firfisler på Kanariøyene. Innførte planteetere som [[muflon]], [[mankesau]] og kanin påvirker vegetasjonen. Svartrotte har ført til at mange hekkeplasser for sjøfugler er forlatt. [[Berberjordekorn]] har beitet ned mye av vegetasjonen på Fuerteventura, og argentinamaur fortrenger naturlige maurarter og andre insekter. [[Fjærbørstegras]] (''Cenchrus setaceus'') fortrenger naturlig vegetasjon i lavlandet, og i kanarifuruskogene er [[kaliforniavalmue]] (''Eschscholzia californica'') et stort problem. Forvillet ''[[Nicotiana glauca]]'' vokser selv på de tørreste stedene.<ref name="ec2" />

Viktige invaderende planter på Kapp Verde er ''Lantana camara'', ''Furcraea foetida'', [[fikenkaktus]] (''Opuntia ficus-indica''), ''Hyptis pectinata'', ''Leucaena leucocephala'', ''Dichrostachys cinerea'', ''Nicotiana glauca'', [[sodomaeple]] (''Calotropis procera''), ''Acanthospermum hispidum'', ''Bidens pilosa'', ''Schkuhria pinnata'' og ''Prosopis juliflora''. Den invaderende [[regnbueagam]]en er en trussel mot endemiske [[Skjellkrypdyr|øgler]] og insekter, og den innførte [[Hjelmperlehøne|hjelmperlehøna]] (''Numida meleagris'') gjør mye skade i nysådde åkre.<ref name="cv5" />

=== Truede arter ===
En oversikt utarbeidet av [[Europakommisjonen]] for Makaronesia utenom Kapp Verde angir 656 arter som bør prioriteres i bevaringstiltak. Av disse har 190 status som ''kritisk truet'' på [[IUCNs rødliste]], 169 har status som ''sterkt truet'' på IUCNs rødliste, 194 har status som ''sårbar'' på IUCNs rødliste, 97 har begrenset utbredelse og 6 har globalt viktige ansamlinger i området. 400 (61&nbsp;%) av artene forekommer i Kanariøyene, derav 313 endemiske; 246 (38&nbsp;%) forekommer i Madeira-øygruppa, derav 166 endemiske; og 138 (21&nbsp;%) forekommer i Azorene, derav 72 endemiske. Hele 29&nbsp;% av de prioriterte artene har status ''kritisk truet'' og risikerer derfor snarlig utryddelse.<ref name="ec2" /><ref name="fp08" />

For Kapp Verde ble det i 1996 utarbeidet en nasjonal rødliste. Den viser alvorlig degradering av det biologiske mangfoldet. Følgende andeler av artene er truet: 26 prosent av blomsterplanter, 40 prosent av moser, 65 prosent av karsporeplanter, 29 prosent av lav, 47 prosent av fugler, 25 prosent av landlevende krypdyr, 64 prosent av biller, 57 prosent av edderkoppdyr og 59 prosent av landlevende bløtdyr. Publikasjonen er delvis foreldet på grunn av økt kunnskap og endringer i artenes status. En positiv utvikling er at bestanden av den endemiske [[rasolerke]] (''Alauda razae'') har økt fra 92 eksemplarer i 1998 til 855 i november 2015.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=Teresa Leyens
| utgivelsesår=1996
| tittel=Primeira lista vermelha de Cabo Verde
| utgiver=Senckenbergische Naturforschende Gesellschaft
| isbn=3-929907-34-8
| issn=0341-4116}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=National Direcorate for the Enviroment
| tittel=Third National Report on the Status of Biodiversity in Cabo Verde
| utgivelsesår=2006
| side=1–172
| url=https://www.cbd.int/doc/world/cv/cv-nr-03-en.pdf}}</ref><ref name="cv5" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=BirdLife International
| år=2018
| tittel=''Alauda razae''
| side=e.T22717428A131103086
| doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22717428A131103086.en
| verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref>

=== Verneområder ===
[[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] er ei liste over steder av særlig stor kultur- eller naturmessig betydning. Makaronesia har tre naturarvsteder på lista:<ref name="ec2" />
* [[Laurisilva]]en på Madeira (1999)
* [[Garajonay nasjonalpark]] på Gomera (1986)
* [[Teide]] nasjonalpark på Tenerife (2007)

[[Selvagensøyene]] er nominert, men foreløpig ikke tatt inn i verdensarvlista.<ref name="sel" />

[[UNESCO]] styrer også arbeidet med [[biosfærereservat]]er som skal kombinere tradisjonelt vern med bærekraftig næringsutøvelse. Det er femten biosfærereservater i Makaronesia:<ref>{{Kilde www
| url=http://www.islandbiosphere.org/Publicacions/llistat.aspx?tipo=ME#anclaCon
| tittel=World Network of Island and Coastal Biosphere Reserves
| besøksdato=2020-06-05
| utgiver=islandbiosphere.org}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://en.unesco.org/biosphere/wnbr
| tittel=World Network of Biosphere Reserves
| besøksdato=2022-01-24
| utgiver=UNESCO}}</ref>
* [[La Palma]], [[Lanzarote]], [[Hierro]], [[Gomera]], Anaga-massivet på  Tenerife, [[Fuerteventura]] og [[Gran Canaria]] på Kanariøyene
* [[Santana (Madeira)|Santana]], [[Porto Santo]] på Madeira
* Fajãs de São Jorge, [[Corvo]], [[Flores (Asorene)|Flores]], [[Graciosa (Asorene)|Graciosa]] på Azorene
* [[Fogo]], [[Maio]] i Kapp Verde

Ramsarområder er [[våtmark]]er som er vernet under [[Ramsar-konvensjonen]]. Azorene har 13, Kanariøyene ett og Kapp Verde fire ramsarområder. [[Important Bird Area]]s (IBAer) er områder som [[BirdLife International]] har definert som viktige for å bevare fuglebestander. Azorene har 42 IBAer, Madeira og Selvagensøyene 10 IBAer, Kanariøyene 67 IBAer og Kapp Verde 16 IBAer.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde www
| url=http://datazone.birdlife.org/site/results?cty=39
| tittel=Important Bird and Biodiversity Areas (IBAs): Cape Verde
| besøksdato=2020-06-14
| utgiver=BirdLife International}}</ref>

[[OSPAR]]-konvensjonen skal beskytte det marine miljøet i det nordøstlige [[Atlanterhavet]]. I farvannene rundt Azorene er det elleve marine områder som er beskyttet under OSPAR-konvensjonen. [[Natura 2000]] er et miljønettverk innen [[Den europeiske union|EU]] med hensikt å beskytte og bevare biologisk mangfold. Natura 2000-områdene i Makaronesia dekker et land- og sjøareal på {{nowrap|32 493 km²}} og fordeler seg med 41 i Azorene, 233 i Kanariøyene og 16 i Madeira.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Kerstin Sundseth
| url=https://ec.europa.eu/environment/nature/info/pubs/docs/biogeos/Macaronesian.pdf
| tittel=Natura 2000 in the Macaronesian Region
| utgivelsesår=2009
| isbn=978-92-79-11730-5
| doi=10.2779/81690
| utgiver=Europakommisjonen}}</ref>

Kapp Verde har 53 [[Områdevern|verneområder]] fordelt på seks integrerte naturreservater, 21 naturreservater, ti nasjonalparker, seks naturmonumenter og ti landskapsvernområder. Til sammen er 372 km² landareal vernet og 245 km² kyst- og havområder.<ref>{{Kilde www
| url=http://extwprlegs1.fao.org/docs/pdf/cvi154186.pdf
| tittel=Resolução nº 36/2016
| besøksdato=2020-06-14
| utgiver=Estratégia e Plano Nacional de Negócios das Áreas Protegidas
| arkiv-dato=2021-01-18
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210118230515/http://extwprlegs1.fao.org/docs/pdf/cvi154186.pdf
| url-status=yes
}}</ref>