Redigerer Møre og Romsdal (avsnitt)

===Industri===
[[File:Hvalbåter ved Hvalskytterskolen på Harøya.jpg|thumb|Hvalskuter ved hvalskytterskolen på Harøya, omkring 1939 {{byline|Sæbjørn Sæbjørnsen/Romsdalsmuseet}}]]
[[File:Klippfisktørking, Kristiansund, 11. august 1922, Anders Beer Wilse, NF.W 22925.jpg|thumb|[[Klippfisk]]tørking på svabergene i Kristiansund, 1922. {{byline|[[Anders B. Wilse]]}}]]
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostfold/disse-fylkene-vinner-industrikampen-1.12456384|tittel=Disse fylkene vinner industrikampen|besøksdato=2019-10-20|dato=2015-07-15|fornavn=Lars Håkon|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Møre og Romsdal er Norges største [[fiskeri]]fylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner.<ref>http://fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/uploads/files/02_Eksport-av-fisk-etter-fylke-2015-og-2016_171013_124131.pdf</ref> Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon.<ref>https://www.ssb.no/fiskeoppdrett</ref> I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.<ref name="stat1950" />

Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og [[møbel]]produksjon. [[Petroleum]]sindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i [[Norskehavet]]. Sunndalsøra har Nord-Europas største [[aluminium]]sverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. [[Olav Oksvik]] var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.<ref>Larsen (1977) s. 262</ref>

Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal.<ref>Larsen (1977)</ref> [[P.I. Langlo]] på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081004006|tittel=Stranda: industri og samfunn|forfatter=Gjærde, Asbjørn|fornavn=|forlag=Sunnmørsposten|år=1990|isbn=8299224918|utgivelsessted=Ålesund|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=}} </ref> I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Til 50-års jubiléet i Møbelprodusentenes landsforening: 1909-1959 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreninga | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048010 | side = }}</ref> I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjessing, Gunvor (1932-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Møbeleventyret: historien om en pionerbedrift i Nordland | isbn = 8276310303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Messel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803046 | side = }} </ref> Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vekst gjennom krise: studier i norsk teknologihistorie | isbn = 8200059006 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700036 | side = }} </ref> I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.<ref name="stat1950" />

I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Grytten]], Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden [[Sula]]) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i [[Bolsøy]], Kristiansund og Ulstein.<ref name="stat1950">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Møre og Romsdal: statistisk-økonomisk analyse | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021401056 | side = }} </ref>