Redigerer
Leiegårdene i Oslos historiske murby
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===De losjerende=== I [[Pipervika]] og [[Ruseløkkbakken]] i 1850-årene hadde 65 % av familiene tatt inn losjerende.<ref>Myhre 1990, side 223.</ref> Å måtte ha losjerende – leieboere som ikke tilhørte familien – av økonomiske grunner var noe de fleste ville unngå, i likhet med det å dele entré med naboer.<ref>Aslaksby 1986, side 190.</ref> De som sto for de filantropiske arbeiderboligene mente at det å ha voksne fremmede i leiligheten var moralsk negativt for familielivet,<ref>Aslaksby 1986, side 118.</ref> og betoningen av familieboligen som institusjon mot slutten av århundret økte denne motviljen mot losjerende. Men for arbeiderklassen var losjerende en aktuell inntektskilde. I 1891 var 7–8 % av befolkningen i byen losjerende, høyest var andelen i menigheten Gamle Aker med middelklassepreg og sentrumsmenighetene Johannes, Vår Frelsers og Jakobs.<ref>''Statistisk årbok for Kristiania 1891'', tabell 8</ref> I 1910 var andelen losjerende økt til 9 % ({{formatnum:20135}} mennesker), de fleste i store leiligheter: i 9 % av ettromsleilighetene bodde losjerende og de utgjorde 3,5 % av alle beboere, i 21 % av toromsleiligheter bodde losjerende og de utgjorde 6 % av beboerne. Losjerende utgjorde over 10 % i tre- til syvromsleilighetene, i 35 % av treromsleilighetene bodde losjerende og 28 % hadde eget rom. I tillegg til de losjerende kommer rundt {{formatnum:10000}} tjenere, flest på vestkanten, og 8000 familiemedlemmer utenfor kjernefamilien.<ref>''Statistisk årbok for Kristiania 1910'', tabell 18 og 21.</ref> Av de losjerende i 1910 var rundt en tredel familier. Fra folketellingen i 1920 vet en at nokså mange av de som leiet ut til familier, også i småleiligheter, var enker, enkemenn, pensjonister eller enslige.<ref>''Folketelling 1920'', syvende hefte, Boligstatistikk. Byer, side *59.</ref> I Kristiania kom et alternativ til den utstrakte utleien til losjerende i form av kommunale losjihus for enslige menn i Markveien 57 i 1915<ref>Aslaksby 1998, side 45, 607 og 614.</ref> og Ila pensjonat ved Alexander Kiellands plass i 1921 for kvinner.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon