Redigerer Kvarstadbåtene (avsnitt)

== Kvarstadbåtene og Göteborgs havnesperring ==
Mot slutten av andre verdenskrig kom kvarstadbåtene «Dicto» og «Lionel» en siste gang til å være interessant for svenske myndigheter. I april 1944 vurderte svenske myndigheter at det var en trussel mot  Göteborgs havn. I tillegg til den amerikanske irritasjonen over SKFs støtte til tyske kulelagerfabrikker, var det en usikkerhet om hvor den forestående allierte invasjonen av Europa skulle finne sted. Ved et angrep mot Skagerrakområdet skulle Göteborgs havn ha en strategisk betydning både for de allierte og tyskerne. Den 14. april ble det i tyske jernbanevogner i [[Helsingborg]] funnet et større parti detaljerte tyske militærklart over svenske grenseområder. Den svenske regjeringen beordret som konsekvens at den tyske post- og kurertrafikken gjennom Sverige skulle avvikles senest den 29. april 1944.<ref name="sid 184">Mattsson 1996, s. 184</ref>
På kvelden den 30. april ble forekomsten av tyske troppetransport- og krigsfartøy som seilte nordover gjennom [[Øresund]] tolket som at et angrep kunne være nær forestående og en beredskapshøyning ble beordret.

{{sitat|Stängning av Göteborgs hamn verkställes i den utsträckning som med hänsyn till sjötrafikens upprätthållande anses lämpligt.| Hemmelig melding fra sjefen for den svenske marinen til sjefen for Västkustens marinedistrikt klokken 21.17 den 30. april 1944.<ref name="sid 195">Mattsson 1996, s. 195</ref>}}

[[Fil:Dicto1.jpg|miniatyr|MS «Dicto» får assistanse av taubåt ut fra Göteborgs havn i slutten av mai 1945. Destinasjonen er Hull i England - krigen er slutt.]]

I praksis betød ordren om stenging en sterk begrensning av muligheten for innseiling. Göteborgs havneinnløp ble sperret mellom [[Nya Varvet]] og Rya Nabbe ved at det 165 meter lange nybygde tankskpet «Buenos Aires», og det 140 meter lange tankskipet «Trykon» ankret opp og ble fylt med vann så de sto lett på bunnen. Det ble igjen en åpning på om lag 60 meter midt i [[Göta älv]] med sterk strøm som ved behov skulle tettes ved å blant annet sprenge lasteskipet «Rita» i åpningen. Samtidig ble det forberedt sprengning av [[Göta älvbron]] ved at ladninger med [[trotyl]] ble plassert ut på passende steder på broen.<ref name="sid 186">Mattsson 1996, s. 186</ref>

Om morgenen den 1. mai 1944 var alle forberedelser klare fra svensk side, men intet angrep kom. Den 2. mai seilte «Dicto» tilbake til Göteborg fra Brofjorden. Ukjent med den nye situasjonen og den sterke strømmen og uten hjelp fra taubåt kolliderte fartøyet først med «Trykon» og deretter «Rita». I svellet etter «Dicto» flyttet også «Buenos Aires» seg og fikk store skader på bunnplatene. Den 4. mai kom «Lionel» samme vei med assistanse av taubåt, på tross av det kom den borti akterenden til «Trykon» og skadet tankskipet.<ref name="sid 196">Mattsson 1996, s. 196</ref>

Ved den etterfølgende politiutredning og krigsrett sommeren 1944 krevde den svenske staten erstatning for skadene på sperrefartøyene på grunn av «Dictos» høye fart uten assistanse av taubåt. Vitneforklaringer fra befal og loser på de norske fartøyene viste til de store problemene når sperren skulle passeres. Sjefen for Västkustens marindistrikt, kommandør Elis Biörklund ble frikjent fra anklager om mangler ved opprettelsen av sperren.<ref name="sid 198-199">Mattsson 1996, s. 198-199ff</ref>