Redigerer Komet (avsnitt)

=== Studier av omløpsbanen ===
I 1577 var en lys komet synlig i flere måneder. Den danske astronomen [[Tycho Brahe]] brukte sine egne målinger og andre observasjoner til å fastslå at kometen ikke hadde noen målbar [[parallakse]]. Med målingenes presisjon betydde dette at kometen måtte befinne seg på en avstand av minimum fire ganger avstanden til [[månen]].<ref name="ESO part I" />
[[Fil:Newton Comet1680.jpg|mini|left|Omløpsbanen for [[1680-årets store komet|1680-årets komet]] stemmer overens med en [[parabel]], noe som vises i [[Isaac Newton]]s ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|Principia]]''.]]
[[Fil:Edmond Halley Royal Greenwich Observatory Museum.jpg|thumb|upright|[[Edmond Halley]] (1656&ndash;1742) var den første som oppdaget kometers periodisitet.<br /><small>Byste ved [[Greenwich-observatoriet|Royal Observatory, Greenwich]]</small>]]
[[Fil:Johann Franz Encke.jpg|thumb|upright|[[Johann Franz Encke]] (1791&ndash;1865) påviste periodisiteten til [[Enckes komet]].]]
Selv om Tycho Brahe påviste at kometer beveger seg langt ovenfor atmosfæren, gjenstod spørsmålet om ''eksakt hvordan'' de beveget seg. [[Johannes Kepler]] påviste i 1609 at planeter beveger seg i [[Ellipse|elliptiske]] baner rundt solen, men var tvilende til at [[Keplers lover for planetenes bevegelser|lovene som bærer hans navn]] skulle påvirke andre himmellegemer. Han trodde i stedet at kometene forflyttet seg langs rette linjer blant planetene. [[Galileo Galilei]] holdt fast ved [[Nikolaus Kopernikus|Kopernikus']] idéer, men avviste Tychos målinger av parallaksen og trodde feilaktig fast på Aristoteles' tanker om at kometer forflytter seg i rette linjer gjennom den øvre atmosfæren.

I 1610 foreslo den engelske astronomen [[William Lower]] at Keplers lover for planetenes bevegelser også gjaldt for kometer.<ref name="ESO part I" /> I 1670 observerte han [[Halleys komet]], og foretok en rekke grundige målinger av dens bevegelser. Sammen med astronomen og matematikeren [[Thomas Harriot]], fant han at kometen fulgte en kurveformet bane. Han foreslo at den fulgte Keplers lover, og ikke var et atmosfærisk fenomen som fulgte en rettlinjet bane. Andre astronomer som [[Pierre Petit (fysiker)|Pierre Petit]], [[Giovanni Alfonso Borelli]], [[Adrien Auzout]], [[Robert Hooke]], [[Johann Baptist Cysat]] og [[Giovanni Cassini]] argumenterte for at kometer beveger seg i elliptiske eller parabolske baner, mens [[Christiaan Huygens]] og [[Johannes Hevelius]] anså at kometer beveget seg i rette linjer.

Spørsmålet fikk sin løsning av den [[1680-årets store komet|lyse kometen]] som ble oppdaget av [[Gottfried Kirch]] 14. november 1680. Over hele Europa sporet astronomer posisjonen i flere måneder. I 1681 beviste den [[Sachsen|saksiske]] pastoren [[Georg Samuel Doerfel]] at himmellegemer beveger seg i [[parabel|parabolske]] baner med solen i sentrum. Senere viste [[Isaac Newton]] i ''[[Philosophiæ naturalis principia mathematica|principia mathematica]]'', at objekter som beveger seg under påvirkning av en [[Tyngdekraft|gravitasjonell]] kraft som er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden vil bevege seg i baner som beskriver et [[kjeglesnitt]]. Han demonstrerte hvordan man tilpasser en komets bane over himmelen til en parabolsk omløpsbane med 1680-årets store komet som eksempel.<ref name="Newton1687" />
[[Fil:Comet_Diagram_text_stripped.png|mini|left|Kometer har kraftige [[ellipse|elliptiske]] baner. Det finnes to haler: den blå består av gass og den brune av støv.]]
I 1705 brukte [[Edmond Halley]] Newtons metode på 23 kometer som dukket opp mellom 1337 og 1698. Han noterte at tre av disse – kometene fra 1531, 1607 og 1682 – hadde lignende [[baneelement]] og han regnet ut at forskjellene kom av forstyrrelser fra [[Jupiter]] og [[Saturn]]. Han var overbevist om at den skulle komme igjen i 1758–59.<ref name="Halley" /> Tidligere hadde Robert Hooke identifisert kometen i 1664 med den fra 1618,<ref name="Pepys" /> og [[Jean-Dominique Cassini]] koblet sammen kometene fra årene 1577, 1665 og 1680.<ref name="Sagan&Druyan_42–43" /> Begge tok feil. Halleys forutsigelser ble forbedret av de franske matematikerne [[Alexis Clairaut]], [[Joseph Lalande]] og [[Nicole-Reine Lepaute]], som forutsa datoen for periheliet i 1759 med en måneds nøyaktighet.<ref name="Sagan&Druyan_83" /> Da kometen kom tilbake som forutsagt, ble den kjent som Halleys komet. Offisiell betegnelse er ''1P/Halley'' og den dukker opp igjen i 2061.

Blant kometer som har tilstrekkelig kort omløpsbane til at de kan observeres flere ganger i løpet av historien, er Halleys komet unik i det at den er tilstrekkelig lys til at den kan ses med det blotte øye. Siden det ble bekreftet at Halleys komet var periodisk, har mange andre periodiske kometer blitt oppdaget gjennom [[teleskop]]. Den andre oppdagede kometen som fikk fastslått banen var [[Enckes komet]]. I perioden 1819–21 hadde den [[Tyskland|tyske]] matematikeren og fysikeren [[Johann Franz Encke]] beregnet omløpsbanen for kometer som dukket opp i 1786, 1795, 1805 og 1818, og kom frem til at det var samme komet. Han forutsa da at den skulle dukke opp igjen i 1822.<ref name="kronk" /> I 1900 var 17&nbsp;kometer blitt observert med mer enn én periheliumpassasje og blitt bekreftet som periodiske kometer. I april 2009 var 217 periodiske kometer bekreftet, hvorav visse anses å være tapte.<ref name="JPL_217P" />