Redigerer Kirke (avsnitt)

=== Alter ===
'''[[Alter]]et.''' Dette står plassert i koret i øst. Det har flere symbolske betydninger. Det er 1. ''Guds trone'', symbolet på Guds nærvær i kirken, 2. ''offersted'' og 3. ''bord for nattverdsmåltidet'' der innvielsen av brød og vin skjer. I katolske kirker finnes flere [[alter]]e viet til forskjellige helgener, men alltid et hovedalter som da kalles [[høyalter]]et. I [[protestantiske kirker]] finnes som regel bare ett alter.

Det finnes flere typer altere: A. steinalter, B. frittstående alter med tydelig form av et bord, C. alter festet til vegg eller altertavle. Prestens plassering ved alteret kan være foran eller bak slik at han enten er vendt mot menigheten eller vendt bort fra menigheten. Når presten står bak alteret, betegnes det som at presten står ''versus populum'' – «vendt mot folket», mens ''ad orientem'' («mot øst») og ''ad Deum'' («mot Gud») betyr at presten står vendt mot alteret, i likhet med menigheten.<ref>[https://taylormarshall.com/2016/07/which-is-more-traditional-mass-ad-orientem-or-versus-populum.html Presten ved alteret]</ref> ''Versus populum'' er den opprinnelige [[oldkirken|oldkirkelige]] praksis. Alteret trer da tydelig frem som det det egentlig er: et bord. Denne plasseringen ble gjeninnført som fast ordning i den [[romersk-katolske kirke]] under det [[annet vatikankonsil]]. I forslag til ny [[gudstjenesteordning]] for [[Den norske kirke]] ([[2009]]) tilstrebes dette også innført i norske kirker, også der hvor det vil innebære at eldre kirker må ombygges. I [[romersk katolsk]]e kirker vil man enten på alteret eller i nær tilknytning til alteret finne et [[tabernakel]] som er et låsbart skap hvor innviet brød, den såkalte [[hostie]]n, oppbevares.

I våre nordiske [[protestantiske kirker]] finnes det som regel en alterring som avgrenser alterområdet fra resten av koret og skipet. Alterringen er en praktisk innretning og har ingen symbolsk eller [[liturgi]]sk betydning.

På alteret vil man oftest finne lysestaker eller kandelabre i større eller mindre antall og i alt fra enkel til pompøs utforming, i det siste tilfelle gjerne i sølv. Vanlig er også et [[krusifiks]] eller et enkelt kors samt blomstervaser, oftest i sølv. I protestantiske kirker vil man i tillegg også finne Bibelen og en salmebok, eventuelt også andre liturgiske bøker, som alterbok og tekstbok. Etter regelen skal Bibelen ligge oppslått på [[Johannesevangeliet]]s første kapittel, som begynner med ordene: «''I begynnelsen var Ordet…''» I protestantiske kirker finnes også en enkel kneleskammel foran alteret som presten kneler på ved spesielle bønner.

Alteret skal ha et klede eller en duk. Denne kan være heldekkende eller mer symbolsk markert som et tøystykke som ligger på tvers enten i bredden eller lengden. Oppå duken, eventuelt rett på alteret dersom duken ikke er heldekkende, skal det så ligge en mindre duk, et såkalt «korporale» – av latin ''corpus'' som betyr kropp – og som betegner dukens [[sakramental]]e funksjon som en duk der brød og vin innvies (innvielsen). Fronten av alterbordet har varierende utforming. Det kan være nakent, markert med søyler eller annen dekor, eller det kan være helkledd i tekstiler i de liturgiske farger – grønt for det allmenne [[kirkeår]], fiolett for botstidene [[faste]] og [[advent]], hvitt for høytidsdager unntatt [[pinse]], fester og ved brudevielser, rødt ved pinse og på [[martyr]]- og aposteldager. Noen steder vil man finne rikt dekorerte billedfronter, såkalte alterfrontaler («foran bordet»).

I større kirker i utlandet vil man ofte kunne et alterhus, eller [[ciborium]], i form av en stor baldakin eller huslignende konstruksjon som er bygget rundt alteret. I Norge ses dette blant annet i [[Ullern kirke (Oslo)|Ullern kirke]] i Oslo.