Redigerer Kina (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Kalender ===
[[Fil:Kung Hei Fat Choi! (6834861529).jpg|thumb|[[Kinesisk nyttår]] er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene, og feires i hele landet. Her fra fyrverkeriet under nyttårsfeiringen i Hongkong i 2012.]]
[[Den kinesiske kalender]] er en [[lunisolarkalender]]. I Kina benytter man i dag [[den gregorianske kalenderen]], men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle [[helligdag]]er, for eksempel [[kinesisk nyttår]], [[Duanwu-festivalen]] og [[Månefesten]]. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Ettersom en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om [[månen]]s faser.

Den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 5. februar 2019 begynner grisens år, mens rottens år begynner 25. januar 2020.

=== Utdanning og forskning ===
[[Fil:Chinesischer Kompass Überseemuseum Bremen 002.JPG|thumb|Eldre kinesisk kompass. De første kompassene ble funnet opp i Kina rundt 300-200 f.Kr.]]

Det kinesiske skolesystemet er fullt ut drevet av staten og organisert under det kinesiske utdanningsdepartementet. Det er ni års obligatorisk skolegang, vanligvis fordelt på seks år med barneskole (fra seks eller syvårsalderen) og tre år med ungdomsskole (for elever fra tolv til femten år). Noen provinser opererer også med modellen med fem års barneskole og fire års ungdomsskole. Etter ungdomsskolen er det mulighet for å gå tre år på videregående skole.

Opptaksprøven til høyere utdanning kalles ''[[Gaokao]]'', og har spesielt fokus på elevenes kunnskaper i kinesisk, matematikk og fremmedspråk. Eksamenen er regnet som vanskelig, og bare 40 % av eksaminandene består. Resultatene ved denne prøven danner grunnlaget for hvilken høyere utdanningsinstitusjon man blir tilbudt studieplass ved.<ref name="inter nations" />

I 2016 hadde landet omtrent {{formatnum:2600}} høyere utdanningsinstitusjoner, en økning fra 1071 i 1999. I samme periode økte studentpopulasjonen fra 8,8 millioner til 29 millioner. Årlig uteksamineres {{nowrap|15 000}} ingeniører med [[ph.d.]]-grad, noe som er det høyeste antallet på verdensbasis.<ref name="Forskningsrådet" /> Blant de mest kjente universitetene er [[Tsinghuauniversitetet]] og [[Pekinguniversitetet]] (begge i Beijing), og [[Fudanuniversitetet]] i Shanghai.<ref name="universiteter" />

I 2016 passerte Kina [[USA]] som verdens mest publiserende forskningsland innenfor teknologi og naturvitenskap. Rundt to prosent av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] brukes til forskning pr. 2015, noe som er en fordobling siden 2001. Kina har også hatt en sterk økning i publiserte artikler i verdens høyest rangerte vitenskapelig tidsskrifter.<ref name="Forskningsrådet" /> Kinesernes satsing på vitenskap og teknologi er imidlertid ikke bare av nyere dato, og historisk sett har kinesernes tekniske oppfinnelser omfattet for eksempel [[kompass]]et, [[trykking|boktrykkerkunsten]], [[papir]]et, den orientalske [[Abakus (kuleramme)|abakus]], [[krutt]]et, [[armbrøst]]en og [[rustning]]en. Den kinesiske matematiker [[Zu Chongzhi]] klarte på [[5. århundre|400-tallet]] å regne ut tallet [[pi|π]] ''(pi)'' med syv desimaler. [[Alkymi]] er [[taoisme|taoistisk]] [[kjemi]], svært forskjellig fra moderne kjemi. Kineserne drev det tidlig langt innen [[biologi]] og urtelære, blant annet om medisinale planter. Likeså var kineserne tidlig ute med [[kirurgi]], og er fremdeles helt i tet hva gjelder [[akupunktur]].

=== Massemedier ===
[[Fil:Cctv 2009.jpg|thumb|Kinas statlige fjernsynsselskap heter [[China Central Television|CCTV]], og har hovedkontor i en [[China Central Television Headquarters|karakteristisk skyskraper]] i Beijing.]]
Kinas største fjernsynsselskap er [[China Central Television]] (CCTV), som er statseid og underlagt [[Publisitetsdepartementet til Kinas kommunistparti]]. CCTV har 24 kanaler og når én milliard mennesker. De internasjonale kanalene til CCTV ble i 2016 skilt ut under merkenavnet [[China Global Television Network]] (CGTN), og CGTN driver kanaler på engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk.<ref name="CGTN" />

Folkerepublikken Kinas største dagsavis er ''[[Folkets dagblad]]'', som er organ for kommunistpartiet. Landet har også to engelskspråklige aviser: Beijing-baserte ''[[China Daily]]'' og Shanghai-baserte ''[[Shanghai Daily]]''. Den kinesiske regjeringen står også bak [[Xinhua nyhetsbyrå|nyhetsbyrået Xinhua]].

Kina har liten eller ingen grad av pressefrihet, og organisasjonen [[Reportere uten grenser]] rangerer landet nær bunnen i sine årlige oversikter over pressefrihet i verdens land.<ref name="Reportere" /> Kinesiske medier er under streng statlig kontroll, og det er vanskelig for utenlandske journalister å arbeide i landet. Myndighetene overvåker også av hva folk poster på internett, i chat-rom og i [[sosiale medier]], og journalister og bloggere som kritiserer myndighetene risikerer fengselsstraff.<ref name="china-176" /> [[Kinas sosiale kredittsystem]] effektiviserer overvåkningen og gir kinesiske innbyggere sosial kreditt (poeng) basert på oppførselen deres.

=== Urbanitet ===
[[Fil:Migrant Worker Style (12085578295).jpg|thumb|Kinesisk migrantarbeider. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner slike, flesteparten med arbeid i industri eller byggenæring.<ref name="migrantarbeidere" />]]
Kina kjennetegnes av en stor indre migrasjon fra land til by, der fattige migranter forlater hjemplassene sine for å søke arbeid i de store og mellomstore byene. Denne personstrømmen går i hovedsak fra landets indre områder til kyststrøkene, og fra det vestlige og sentrale Kina til det østlige Kina. Ifølge offisielle tall hadde Kina i 2009 totalt 230 millioner migrantarbeidere, og omtrent 60 % av disse arbeider i industrien eller i byggenæringen.<ref name="migrantarbeidere" />

I 2012 gikk bybefolkningen i Kina forbi landbefolkningen, da 680 millioner mennesker &ndash; 51,27 % av befolkningen &ndash; bodde i byer. Denne andelen er forventet å øke til 75 % i løpet av den neste tyveårsperioden.<ref name="by-prosent" />

{{Kinas største byer}}