Redigerer Karl Marx (avsnitt)

=== Atter avisredaktør i Köln (1848–1849) ===
[[Fil:Neue Rheinische Zeitung.jpg|thumb|''[[Neue Rheinische Zeitung]] – Organ der Demokratie'']]
Etter at revolusjonen spredte seg til Tyskland (den såkalte [[revolusjonene i 1848|marsrevolusjonen]]), dro han og Engels til Köln. De ankom den [[3. april]], og grunnla den revolusjonære ''demokratiske forening''. Slik ble Marx den viktigste anfører for den revolusjonære bevegelse i den prøyssiske [[Rhinprovinsen]]. Snart etter ble han sjefredaktør for den nye avisen ''[[Neue Rheinische Zeitung]] – Organ der Demokratie'' som utkom fra [[1. juni]] 1848. Også Engels var med på avisprosjektet og bidro med viktige artikler.
 
[[Fil:Heinrich Buergers.jpg|thumb|left|upright|[[Heinrich Bürgers]]]]

Avisen anså seg som arvtager etter ''[[Rheinische Zeitung]]'' som Marx også hadde redigert. At avisen i det hele tatt kunne gjenopplives skyldes at pressesensuren var blitt opphevet som følge av marsrevolusjonen, både i Preussen og i de fleste andre av statene i Det tyske forbund. De fleste av avisens medarbeidere var medlemmer av Kommunistenes forbund. Om arbeidsforholdene skrev Engels senere at ''«redaksjonsførselen var rett og slett et diktatur under Marx».''

Etterhvert strammet myndighetene til. Men Marx visste å utnytte de nye presselovene til fulle: For eksempel kunne særlig provoserende artikler dukke opp blant avisens annonser, og dermed hadde ikke øvrigheten noe brukbart utgangspunkt for å gripe inn.

Men politiet kunne også oppvise kreativitet: Da man utropte unntakstilstand etter arbeiderurolighetene i Köln den [[25. september]] ble de fleste av avisens skribenter rettsforfulgt – formelt ikke for sin journalistikk, men for taler de hadde holdt i forskjellige forsamlinger. Nesten alle av medredaktørene, [[Heinrich Bürgers]] (1820–1878), [[Ernst Dronke]] (1822–1891), Friedrich Engels, Wilhelm Wolff og [[Ferdinand Wolff]] (1812–1895), unndro seg arrestasjon ved å flykte fra Köln. De kunne vende tilbake senere, ettersom rettsforfølgelsene mot den ene etter den andre gradvis ble innstilt. Engels var ute av spill helt til ut i januar 1849.

[[Fil:Georg Weerth.jpg|thumb|left|upright|[[Georg Weerth]]]]

Bare én av de seks medredaktørene flyktet ikke, [[Georg Weerth]] (1822–1856), men han var til gjengjeld blitt arrestert etter at fyrst [[Felix Lichnowsky]] (1814–1848) var blitt myrdet i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] i september 1848. Han ble anklaget for sverting av den døde og etterhvert dømt til fengselsstraff i fem år og tap av borgerrettighetene.

Den revolusjonære bevegelses nederlag fikk konsekvenser over hele Europa. De borgerlige liberalere så nå langt mer alvorlig på kommunistfaren, og fant det best å prøve å danne felles front med den halvføydale absoluttismen. Etter statskuppet i Preussen i november reagerte Neue Rheinische Zeitung med å oppfordre folk til skattestreik og til å gjengjelde vold med motvold.

I avisens korte levetid ble Marx to ganger stilt for retten, første gang den [[7. februar]] [[1849]] for en mindre overtredelse, og annen gang dagen etter fordi han hadde oppfordret til væpnet opprør. Begge gangene ble han frikjent. Til sitt forsvar erklærte han foran juryen blant annet:

:''Det er nemlig pressens fremste plikt å undergrave fundamentene til det nåværende politiske system.''[http://www.marxistsfr.cjb.net/francais/marx/works/1849/02/kmfe18490214.htm ] {{Wayback|url=http://www.marxistsfr.cjb.net/francais/marx/works/1849/02/kmfe18490214.htm |date=20070312043931 }}.

Avisen stod ganske snart helt isolert i presseverdenen i sin opposisjon mot de nye maktforhold i Tyskland. Den forsøkte å sammenkalle til en tysk arbeiderkongress i [[Leipzig]]. Deretter, og også som følge av [[Russland|russernes]] innmarsj i [[Ungarn]], opprørene i [[Dresden]], [[Iserlohn]], [[Elberfeld]], [[Rheinpfalz|Pfalz]] og [[Baden]], så den prøyssiske hær seg nødsaget til å «gjenopprette den borgerlige orden» i mai. Neue Rheinische Zeitung ble til slutt stanset den [[19. mai]] [[1849]]. Marx ble kjent statsløs.

==== ''Lønnsarbeid og kapital'' ====
Et av de varige resultater av Marx' virksomhet som redaktør ble skriftet ''Lønnsarbeid og kapital''. Det kom ut som en rekke lederartikler i Neue Rheinische Zeitung fra og med [[5. april]] [[1849]] og til avisen ble innstilt. Det bygger på de forelesningene som Marx i 1847 hadde holdt i den tyske arbeiderforeningen i Brussel. At det er blitt bevart som en (ufullstendig) enhet, skyldes at Friedrich Engels utgav dem samlet i 1891, etter Marx' død. Marx hadde nok klart fortsettelsen av serien lederartikler, men Engels fant ikke de manuskriptene blant Marx' etterlatte papirer.