Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

== Ettermæle ==

[[Fil:Karl III Johan statue.JPG|thumb|[[Karl Johan-monumentet|Rytterstatuen]] av kong Karl III Johan på [[Det kongelige slott|Slottsplassen]] i [[Oslo]].]]

I samsvar med 1812 års politikk førte Karl Johan, både som kronprins og som konge, en så fredelig politikk at Sverige ved hans død ikke tidligere hadde hatt en så lang fredsperiode.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> I motsetning til datidens andre europeiske kongehus kan Sverige og Norge under Karl Johan sees som unntak med sine konstitusjonelle begrensninger av kongemakten, som Karl Johan som realpolitiker forholdt seg til.<ref>[http://www.popularhistoria.se/artiklar/forst-och-framst-var-han-realpolitiker/ «Först och främst var han realpolitiker»], fra tidsskriftet ''Populär Historia'', 29. desember 2003</ref>

Karl Johan var nøye med å understreke at han var valgt av de svenske stendene til å bli konge, hans stilling var derfor bygd på borgernes frie valg.<ref>Ekedahl 2010, s. 11-12</ref> Han hadde lest [[Charles Montesquieu|Montesquieu]] og var tilhenger av [[maktfordelingsprinsippet]].<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 125</ref><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 448</ref> I Frankrike ble Karl Johans ettermæle farget av Napoléons memoarer, den tidligere marskalken skal både ha hatt sin del av skylden for det katastrofale franske nederlag i Russland og for den sjette koalisjonens seier i folkeslaget ved Leipzig i 1813.<ref name="KarlJohan10-11">Kjell Arnljot Wig 1998, s. 10-11</ref> I Norge var Karl Johan som person populær,<ref>Francis Sejersted 2001, s. 50</ref> men hans omdømme ble i ettertid tonet ned av hensyn til nasjonal kamp under og etter unionen med Sverige.<ref name="KarlJohan10-11" />

Karl Johans død fjernet et usikkerhetsmoment i norsk politikk og førte til at arbeidet med en tettere union ([[amalgamasjon]]) for godt ble avsluttet.<ref name="FrancisSejersted240-241">Francis Sejersted 2001, s. 240-241</ref> Av ulike grunner var det etter hans død hverken fra norsk eller svensk side ønskelig med en tettere union.<ref name="FrancisSejersted240-241" />

Kong Karl Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av såkalte barneasyler (i dag kjent som  barnehager), som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)|Børneasylet]] i [[Drammen]]<ref name="asyl">[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1999&Category.ID=1158 Strømsø Børne-asyl] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1999&Category.ID=1158 |date=20140502003822 }} av Astrid K. Natvig</ref> og til diverse kulturelle organisasjoner. Hans betydeligste prosjekt var byggingen av [[Det kongelige slott]] i Christiania. Karl Johan skal ha fått idéen ved en ridetur høsten 1822 og året etter engasjerte han den danske arkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] til arbeidet.<ref name="ErikBjornskau571-574" />

Det er en rekke monumenter over Karl Johan, foran slottet i Oslo står [[Karl Johan-monumentet]] med kongen til hest, det er også monumenter i Stockholm, Norrköping og Örebro. Forhenværende hovedbase for det norske sjøforsvaret, [[Karljohansvern]], fikk navn til ære for han i 1854 som «Carljohansværn værft», i dag betegnes området ved [[Horten]] kun som Karljohansvern.

Den tyskfødte [[Friedrich August Reissiger]] komponerte [[Requiem (Reissiger)|«Requiem for kong Carl Johan»]] etter Karl Johans død.<ref>[[Knut Johannessen (1944–)|Knut Johannessen]]: ''Et norsk rekviem ved kong Carl Johans død - og verkets svensk-norske livsløp'', i Melos och logos, festskrift til [[Folke Bohlin]], Borås 2011, s. 185-194.</ref> Rekviemet ble fremført første gang 30. mars 1844 i den katolske menighets lokaler i Oslo.

{{Sitat|Bernadotte var utakknemlig mot meg, for jeg var jo opphavet til hans fremgang, men jeg kan ikke si at han svek meg. På sett og vis ble han svensk og lovet aldri noe han ikke hadde til hensikt å gjennomføre. Jeg kan anklage han for utakknemlighet, men ikke for forræderi.|Napoléon i sitt eksil på St. Helena om Jean Baptiste Bernadotte (Karl Johan).<ref>Nina Spørck 1998, s. 39-40</ref>|right}}

Oslos paradegate [[Karl Johans gate]] fikk sitt navn i 1852, åtte år etter Karl Johans død. Gater oppkalt etter Karl Johan finnes også i Trondheim ([[Carl Johans gate (Trondheim)|Carl Johans gate]]) og i Halden og Sarpsborg. I Sverige har [[empire]]stilen blitt kalt Karl Johansstil, og soppen [[steinsopp]] har blitt kalt karljohanssvamp.

=== Dekorasjoner ===
Karl III Johan var innehaver av følgende ordener, medaljer og dekorasjoner.
* [[Ordenen det gylne skinn]] (Spania, 1822 av Ferdinand VII)
* [[Den sorte ørns orden]]
* [[Sankt Georgsordenen]]
* [[Æreslegionen]]
* [[Elefantordenen]]
* [[Jernkorset]]

=== Stamtavle ===
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|Henri Bernadotte|Jeanne St. Jean|Jean Bernadotte|Marie Pucheu-Laplace|Jean St. Jean|Marie d'Abbadie|Jean Bernadotte|Marie de la Barrère-Bertrandot|Jacques Pucheu-Laplace|Françoise Labasseur|Bernard Saint-Jean|(?)|Dominique Habas|Marie d'Abbadie (Dominique Habas)}}