Redigerer Jul (avsnitt)

== Julefeiring ==
Jul blir forberedt og feiret i en periode som er noe ulik på forskjellige steder. Hvilken tidsrom som gjelder har sitt grunnlag i ofte strenge tradisjoner. De fleste land ferier jul rundt den 25. desember, men noen steder er [[Nilsmesse]] (eller Nikolasdagen) den 6. desember langt viktigere, andre steder legger man vekt på feiringen av [[helligtrekongersdag]] (eller trettendedagen) den 6. januar. Ifølge den [[den julianske kalenderen|julianske kalenderen]], som noen ortodokse kirker følger, svarer 25. desember til 7. januar i den [[den gregorianske kalenderen|gregorianske]].

=== Førjulstid ===
[[Fil:Christmarkt.jpg|miniatyr|Julemarked i [[Nürnberg]] på 1800-tallet.]]

Forberedelsene til jul kommer i gang i god tid før selve feiringen. «Julestria» er begrep som viser til grundig husvask og tilberedelse av mat til høytiden, som julebakst og tidlig juleslakting. I moderne tid er matlaging, kakebaking, innkjøp av julegaver og å sende [[julekort]] blitt en arbeidskrevende og til tider stressende del av førjulstiden for enkelte.

Tradisjonelt begynner den norske førjulstiden den 1. desember eller første søndagen i [[advent]], men handelsstanden kan begynne med juledekorasjon og sette fram julevarer flere uker i forveien.

I Norge har baking til jul vært en viktig tradisjon og det skulle gjerne være bedre sorter brød enn ellers. Slaktingen skjedde om høsten og fet mat skulle være spesielt til jul, blant annet i form av [[sylte (pålegg)|sylte]]. Brygging av øl var også en av forberedelsene til jul, i middelalderen var det også påbudt ved lov å brygge øl.<ref name="Ormestad"/>

==== Advent ====
{{Utdypende artikkel|Advent}}

[[Advent]] (lat. ''adventus'' – ''ankomst'') er begynnelsen på [[kirkeåret]] og er en forberedelsestid til Jesu ankomst. I utgangspunktet handler dette først og fremst om hans andre komme til jorden, som beskrevet i Markus 13:26.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.bible.com/no/bible/102/MRK.13.26.NB|tittel=Markus 13:26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. {{!}} Norsk Bibel 88/07 (NB) {{!}} Last ned Bibel-appen nå|språk=no}}</ref> I folkelig tradisjon blir dette naturlig nok først og fremst knyttet til Jesu første ankomst (fødsel). Mens advent begynner den fjerde søndagen før jul i vestlige kirker, varer den i hele førti dager i [[den ortodokse kirke]]. I kirker med [[liturgisk farge|liturgiske farger]] er [[lilla|fiolett]] den vanligste fargen, men [[blått]] og [[rosa]] blir også noe brukt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/tro/tema/liturgi/liturgiske-farger|tittel=Liturgiske farger|besøksdato=2024-12-01|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref>

I de katolske og ortodokse kirkene innebærer adventstiden en fasteperiode som et motsvar til fastetiden før påske. Tiden kan også markeres med å tenne [[adventskrans|adventslys]] hjemme og i kirke, både med levende lys i adventskranser og elektrisk lyspynt som adventsstjerner, juletrelys og adventslysestaker. Man utfører mange handlinger som medvirker til å bygge opp en forventning, som [[adventskalender|julekalender]], gradvis lage [[julekrybbe]], eller tenne et nytt adventslys hver søndag.

==== Lucia ====
{{Utdypende artikkel|Luciadagen}}
[[Fil:Lucia-13.12.06.jpg|miniatyr|Fra Lucia-feiring i Sverige. {{Byline|Claudia Gründer}}]]

[[Luciadagen]] blir feiret den 13. desember og er i dag særlig viktig i [[Sverige]]. Dagen blir markert med luciasang, barn kledd i [[hvitt]], gjerne pyntet med luciakroner eller glitter, og bærer på levende lys og deler ut [[lussekatt]]er. Dagen har røtter både i den katolske dyrkelsen av [[den hellige Lucia]] fra [[Siracusa]] på [[Sicilia]], og i norrøn feiring av [[vintersolverv]]et. Samtidig er dagen en relativt ny tradisjon; den ble innført på nytt i Sverige på slutten av 1800-tallet og har fra 1950-årene spredt seg til resten av Skandinavia.

Katolikker innvandret fra katolske land, også dem fra Italia (medregnet både sicilianere og napolitanere hvorfra melodien til [[Luciasangen]] kommer), slås med overraskelse over denne nordeuropeiske folklore knyttet til den hellige Lucia. Selv om den katolske helgenberetning gir ryggdekning til utviklingen av slike opptog som de nordiske, kjenner man ikke til noe tilsvarende i deres hjemlige trakter.

==== Lille julaften ====
{{Utdypende artikkel|Lille julaften}}

Dagen før julaften, 23. desember, blir i Norge kalt for [[lille julaften]]. Tradisjonelt blir dagen kalt for Tollesmesse eller Sjursmesse og er til ære for den islandske biskop [[Thorlákr Thorhallsson]] (1133–1193), som ble kåret til helgen i 1198. På denne dagen blir det gjort rent i huset, byttet sengehalm og lagt rent sengetøy i sengene. For mange er det tradisjon å pynte juletre på denne dagen og gjøre de siste forberedelsene før selve julaften. De siste årene har det vært den dagen da butikkene har hatt størst omsetning i julehandelen.

=== Julekvelden ===
{{Utdypende artikkel|Julaften}}
[[Fil:Julaftonen av Carl Larsson 1904.jpg|miniatyr|[[Carl Larsson]]: «Julaftonen» (akvarell, 1904–1905).]]
[[Fil:Jul i Norge av Oscar Arnold Wergeland.jpg|miniatyr|upright|Tegning av [[Oscar Wergeland]] fra ''[[Illustrert Nyhedsblad]]'' 1866 viser norske juletradisjoner på 1800-tallet. {{Byline|Riksarkivet}}]]

[[Julaften|Julekvelden]] den 24. desember blir regnet som den første og viktigste dagen i julen i flere land, selv om den kirkelige høytiden og fødselsdagfeiringen for Jesus først skjer den 25. Man mener at dette har sin årsak av at [[midnattsmesse]]n, som virkeligheten skal være klokken 12 natt til juledagen, ble flyttet fram i tid til ettermiddagen på julekvelden. Julaften er i folkelig bevissthet selve julens høydepunkt i [[Norden]], og i noe mer begrenset grad i [[Polen]], [[Portugal]], [[Québec]], [[Russland]], visse deler av [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]], hvor man åpner julegaver om kvelden, og i [[Italia]], hvor de åpner julepresangene om morgenen. I Norge går mange i kirken på denne dagen, og det er ofte vanlig å tenne lykter på gravene til nære slektninger. Klokken 1700 kimer alle kirkeklokkene, og slik ringes julen inn og julehelgen begynner.

Til middag julekvelden spiser man som regel tradisjonell mat, og de fleste har det samme til julemiddag år etter år. I Norge er [[svineribbe|ribbe]] og [[pinnekjøtt]] de vanligste hovedrettene og med julepølse og medisterkake som de viktigste tilleggsrettene.<ref>Annechen Bahr Bugge: ''Julens mat og måltider''. Fagrapport nr. 1-2006, SIFO</ref> Det er vanlig å spise til man blir mer enn mett, og det blir senere servert [[dessert]]. [[Risengrynsgrøt]] eller [[riskrem]] med [[mandel]] i kan serveres på julaften eller tidligere i førjulstiden.

På kvelden sitter man hjemme sammen med familien og åpner julegaver. Som regel går man rundt juletreet, særlig i husstander med små barn, og synger julesanger før pakkene kan bli åpnet. Mange steder må man vente på julenissen, – som regel en utkledd person fra selskapet, eller en venn av familien fra nabolaget – som kommer innom og begynner gaveutdelingen. Noen steder, som i deler av Tyskland og i [[Øst-Europa]], er det ikke en gammel mann, men kristusbarnet selv som deler ut gaver. Mens hele juletiden er preget av åpenhet og gjestmildhet er selve julaften som regel knyttet utelukkende til familien. Det betraktes som uhøflig å gå på besøk til andre på selve julaften.

I de land som feirer jul hovedsakelig på juledagen er dette den siste store klargjøringsdagen. Om kvelden møtes man til et stort måltid, eller går ut og feirer dagen sammen med andre.

==== Juledagen ====
{{Utdypende artikkel|Første juledag}}
[[Fil:Рождество Йоа.jpg|miniatyr|[[Roald Amundsen]] og mannskapet på [[«Gjøa»]] feirer første juledag i [[Gjoa Haven]] i [[Nunavut]] i [[Canada]] i 1903.]]

Juledagen, eller første juledag, er også som regel betraktet som en privat dag for familien, og blir i Norge som regel feiret med juledagsmiddag — et måltid som er noe mindre tradisjonsbundet enn julemiddagen på julekvelden. Mange familier står sent opp og hopper over frokosten og spiser julemiddagen tidlig. Juledagsmiddagen er et utpreget familiemåltid, og det er sjelden man går på besøk i nabolaget på juledagen. Om man bryter denne skikken kan man enkelte steder bli kalt for «juledagspetter» eller med lignende navn.

Mange familier har gjennom tid opprettet egne faste tradisjoner for første juledag om hva som forventes servert og hva man gjør. Således kan nygifte ektepar som feirer jul selvstendig oppleve at den ene parten ikke føler at «det er riktig». Enten er det den ene parten som får prege tradisjonen i den nystartede familien, eller de møtes i et kompromiss og starter således en egen familietradisjon.

==== Andre juledag ====
{{Utdypende artikkel|Andre juledag}}

Andre juledag endres opplevelsen av julen, fra det private og det har tradisjonelt vært dagen for de store nabo-, venne- og familiesammenkomstene i Norge. På bygdene er det ofte offentlig fest om kvelden. I byene er det en stor premieredag for kinofilmer. Mens andre juledag er helligdag i Norge er det en arbeidsdag i mange land, og romjulssalget i butikkene begynner denne dagen.

==== Romjulen ====
{{Utdypende artikkel|Romjul}}
[[Fil:Grandpa's visit Christmas morning.jpg|miniatyr|Tradisjonell julefeiring i [[USA]], foto fra 1897; bestefar kommer på julebesøk. {{Byline|[[Library of Congress]]}}]]

Dagene mellom julehelgen og nyttårsaften kalles for [[romjul]] (eller sjeldnere romhelg eller mellomjul).<ref>Norske ordbøker: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=romjul&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j «Romjul»]</ref> Selve ordet «romjul» kommer fra norrønt «rúmheilagr», fra (dagr) halv hellig (dag), altså dagen som man «ikke trenger å holde strengt hellig».<ref>Ordnett: [http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=romhelg&publications=23&art_id=20304344 romhelg]</ref> Romjul er ikke kjent i andre kristne kulturer enn den nordiske, men har en parallell i ''hol hammo‘éd'' i [[jødedom]]men. I denne tiden er det vanlig å holde juletrefester og gå [[julebukk]]. I noen europeiske land var også [[stjernespill]] vanlige. I takt med at mange juleelement er flyttet framover i tid har romjula mistet mye av sin opprinnelige betydning,<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/jul-kulturhistorie-historie/men-julebukken-var-ikke-dod/1069458|tittel=Men julebukken var ikke død|besøksdato=2024-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110812132352/http://www.forskning.no/Artikler/2003/desember/1072097727.3|arkivdato=2011-08-12|dato=2003-12-24|fornavn=Arild S.|etternavn=Foss|språk=no|verk=[[Forskning.no]]}}</ref> og mange går på arbeid som vanlig etter at julehelgen slutter.

==== Slutten på julen ====
{{Se også|Nyttår|Første nyttårsdag|Helligtrekongersdag}}

Når julen slutter varierer i de ulike kulturer. I dag er det ofte [[nyttår]]sfeiringen og [[første nyttårsdag|nyttårsdagen]] den 1. januar som avslutter julen. Juletrefester ble gjerne holdt fram til helligtrekongersdag. I Skandinavia varer høytiden helt fram til 13. januar eller tyvende dag jul (også kalt for Knuts dag).<ref>Baanerud, Erik: [http://www.nrk.no/programmer/radio/nitimen/1.867712 «Tyvende dag jul – Tjugandedagen»], ''NRK Nitimen''</ref> I deler av Norge blir julefeiringen avsluttet med «kjerringjuldagen» ved [[kyndelsmesse]] den 2. februar. Da var mannfolkene reist på fiske, og kvinnfolkene kom sammen og spiste opp det som måtte være igjen av julematen.<ref>Nordnorsk dialektordliste: [http://nordnorsk.uit.no/ordlister/nordnorsk/?ord=ordliste_k Oppslagsord for «kjerringjul»] {{Wayback|url=http://nordnorsk.uit.no/ordlister/nordnorsk/?ord=ordliste_k|date=20090621232927}}</ref>

Fra gammelt av ble det regnet at det var tolv juledager. [[Helligtrekongersdag]] (den 6. januar) skulle julen være slutt og juleølet skulle være drukket. Den 6. januar er trettende juledag.

Når den i gammel tid kunne bli kalt «Trettendedagen gamle juledagen», skyldes det kalenderreformen – innføringen av den [[den gregorianske kalenderen|gregorianske kalender]] i 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6. januar.

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag».<ref>[http://casathea.blogspot.com/2009/01/20-dag-jul-knut-jager-jula-ut.html 20 dag jul: «Knut jager jula ut»]</ref> I en [[runekalender]] fra 1328 blir dagen omtalt som ''atundi dagr''. På noen steder ble julen jaget ut med [[bjørkeris]]. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. På [[primstav]]en er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Primstav|tittel=Primstav|besøksdato=2024-12-01|dato=2008-07-07|språk=no|verk=[[Lokalhistoriewiki]]}}</ref> Feiekosten var til å feie ut julen og det oppnedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.

=== Julefarger ===
Noen [[farge]]r har tradisjonelt blitt brukt i dekorasjoner, symboler og annet i feiringa av jul, både den kristne og verdslige.{{tr}} [[Kirkeåret]] er inndelt i forskjellige [[liturgiske farger]] ettersom hva som skjer.<!-- På 1100-tallet ble det bestemt hvilke farger som skulle brukes i de forskjellige -->

* [[Rødt (farge)|Rødt]] er åndenes og [[martyr]]enes farge. Fargen symboliserer ild og blod. Rødt er også et sekulært symbol for kjærlighet.
* [[Grønt]] blir brukt for å symbolisere liv og vekst. I [[kristendom|kristen tro]] symboliserer grønn det evige liv, som Jesus lover de troende. Det er herfra at man har skikken med å ha et tre inne i stuen. Da bruker man et tre som ikke mister grønnfargen.
* [[Lilla|Fiolett]] symboliserer forberedelse og venting, og er med det fastetidens farge. I adventstiden symboliserer fiolett at vi venter på og forbereder oss til Jesu fødsel.