Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Indoiranere ===
[[Fil:Indo-Iranian origins.png|thumb|Arkeologiske kulturer assosiert med indoiranere (iranere og indoariere), etter ''Encyclopedia of Indo-European Culture''. [[Andronovokulturen|Andronovo]]-, [[Det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana|BMAC]]-, og [[yazkulturen]]e har blitt knyttet til indoiranske migrasjoner. [[Gravkulturen i Gandhara]], [[Grav H-kulturen|Grav H]], [[kobberforrådkulturen|kobberforråd]] og [[Den gråmalte keramikk-kulturen|PGW]]-kulturer er kandidater for kulturer knyttet til indoariernes bevegelser.]]
[[Indoiranere]] er en gruppering av etnisk-språklige folk bestående av indoariere, [[Oldtidens iranere|iranere]], [[dardere]], og [[nuristanere]] som alle snakker [[indoiranske språk]], en betydelig gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Opphavet til indoiranere, urindoiranere, er vanligvis blitt identifisert med sintasjtakulturen og den påfølgende [[andronovokulturen]] med den bredere andronovohorisonten, og deres hjemland innenfor den eurasiske steppe som avgrenset mot elven [[Ural (elv)|Ural]] i vest og fjellkjeden [[Tian Shan]] i øst. En betydelig tiltrekning var kopperforekomst i Uralfjellene og myrlandet som var viktig for å overvintre kveget i et stadig tørrere klima. Her var de første befestede bosetningene på steppene. Det var ikke byer, men heller befestede industrielle utposter i et fiendtlig område. Det var en kombinasjon av boliger og metallverksteder, beskyttet av vollgraver og palisader av tømmer. Mer enn tjue slike kolonier er påvist. Det lokale behovet for metall kom antagelig fra Baktria-Magiana-kulturen,<ref name=" Manco_135_137">Manco, Jean (2013): ''Ancestral Journeys'', s. 135, 137</ref> også kalt for [[det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana]] (forkortet til BMAC), som indoiranerne samhandlet med.<ref>[http://balkhandshambhala.blogspot.no/2012/12/balkh-yaz-culture-1500-bc-map.html «BMAC Culture of Bactria (2300 BC)»], ''Shams-i-bala and The Historical Shambhala Kingdom'', 5. desember 2012</ref> Urindoiranere oppsto grunnet denne innflytelsen.<ref name="Beckwith_32"/> Indoiranerne lånte også deres særskilte religiøse trosforestillinger og praksis fra denne kulturen.<ref name="Beckwith_32"/>

De indoiranske migrasjonene skjedde i to bølger.<ref>Burrow, T. (1973): «The Proto-Indoaryans» i: ''Journal of the Royal Asiatic Society'' NS2, s. 123-140</ref><ref>Parpola, Asko (1998): «Aryan Languages, Archaeological Cultures, and Sinkiang»</ref> Den første bølgen besto av indoarisk migrasjon inn i [[Levanten]] som førte til kongeriket [[Mitanni]] ble opprettet, og en migrasjon sørøstover av det vediske folket, over fjellet [[Hindu Kush]], og inn i nordlige India. Indoarierne ble utskilt som egen gruppe en gang rundt 1800-1600 f.Kr. fra iranerne,<ref name="Anthony_48"/> hvor de deretter ble beseiret og oppdelt i to grupper av iranerne,<ref name="Beckwith_33_note_20">Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 33 note 20, s. 35.</ref> som dominerte [[den eurasiske steppe]]sonen<ref name="Beckwith_33">Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 33.</ref> og «jaget [indoarierne] til utkantene av Sentral-Eurasia».<ref name="Beckwith_33"/> En gruppe var indoarierne som opprettet kongeriket Mitanni i nordlige Syria;<ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse The Wheel And Language'', s. 454.</ref> den andre gruppen var det vediske folket.<ref name="Beckwith_33_note_20"/> Christopher I. Beckwith har foreslått at [[wusunere]], et indoeuropeisk folk i indre Asia i oldtiden, også var av indoarisk opprinnelse.<ref name="Beckwith_376-377">Beckwith, Christopher I. (2009): ''Empires of the Silk Road'', s. 376-377.</ref>

Den andre bølgen er også tolket som en iransk bølge,<ref>Mallory, J.P. (1989): ''In Search of the Indo-Europeans'', s. 42–43.</ref> og skjedde innfor det tredje stadiet til de indoeuropeiske folkevandringene.<ref name="Beckwith2009"/>