Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

===Rettsoppgjør ved vesttyske domstoler===

Den første store rettssaken som ble ført i [[Vest-Tyskland]] om overgrep i Litauen under krigen, var [[Ulm]]-Einsatzgruppe-prosessen (''Ulmer Einsatzkommando-Prozeß'') i 1958. Denne saken vakte stor oppsikt i Vest-Tyskland. Ti [[gestapo]]-menn fra [[Tilsit]]-kommandoen ble tiltalt for drap på over {{formatnum:5000}} jøder i Litauen. Noen av dem var SS-medlemmer. Saken begynte fordi en overlevende tilfeldig oppdaget [[Bernhard Fischer-Schweder]] som hadde vært politisjef i Memel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/landmark-trial-pushed-germany-to-tackle-nazi-past/a-3349537|tittel=Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past {{!}} DW {{!}} 20.05.2008|besøksdato=2018-10-14|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> Fischer-Schweder og de ni var i 1941 involvert i drap på flere tusen uskyldige sivile. Fischer-Schweder ble dømt til ti års fengsel. Aktor Erwin Schüle oppdaget at ingen tidligere hadde blitt straffeforfulgt for holocaust i Litauen, og han satte seg som mål at saken mot de ti skulle settes i sammenheng med drapene på {{formatnum:200000}} litauiske jøder.<ref name=":12" /><ref name="Tobin" /><ref name="Bazyler" />

Einsatzgruppesakene i Ulm omfattet var en de største og mest omtalte ført for [[Vest-Tyskland|vesttysk]] domstol. ''Süddeutsche Zeitung''s overskrift var: «Noch sind die Mörder unter uns» («morderne er fortsatt blant oss»). Saken viste at nazistenes forbrytelser i Øst-Europa ikke var skikkelig etterforsket. Etter dommen mot Fischer-Schweder og de ni andre, ble [[Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen]] (Sentralkontoret for etterforskning av nazistenes forbrytelser) (Zentrale Stelle) opprettet høsten 1958, med Schüle som Sentralkontorets første leder. [[Forbundskansler]] [[Konrad Adenauer]] sørget for å opprette Zentrale Stelle i Ludwigsburg.<ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=The last Nazi hunters|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/news/2017/aug/31/the-last-nazi-hunters|besøksdato=2018-10-14|etternavn=Kinstler|fornavn=Linda|dato=2017-08-31|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref><ref name="Tobin">Tobin, P. (2011). [https://doi.org/10.1017/S0008938911000690 No Time for “Old Fighters”: Postwar West Germany and the Origins of the 1958 Ulm Einsatzkommando Trial]. ''Central European History'', 44(4), 684-710.</ref><ref name="Bazyler">Bazyler, M. (2017). ''Holocaust, Genocide, and the Law: A Quest for Justice in a Post-Holocaust World''. Oxford University Press.</ref> I august 1958 ble de ti tiltalte dømt for medvirkning til mord.<ref>Kulish, N., & Mekhennet, S. (2014). ''The Eternal Nazi: From Mauthausen to Cairo, the Relentless Pursuit of SS Doctor Aribert Heim.'' Vintage.</ref> Blant de andre dømte var Böhme (tiltalt for over 5000 mord) og den eneste litaueren, [[Pranas Lukys]].<ref name=":0" />
[[Fil:Karl Jäger.jpg|thumb|SS-Standartenführer Karl Jäger ledet Einsatzkommando 3 med ansvar for størstedelen av drapene i Litauen, og skrev en utførlig rapport om ugjerningene. Han hengte seg i vesttysk varetektsfengsel i 1959 før rettssaken.<ref>Wildt, M. (2009). ''An uncompromising generation: the Nazi leadership of the Reich Security Main Office.'' George L. Mosse Series.</ref><ref>https://www.yadvashem.org/untoldstories/hyperlinks/karl_jaeger.html</ref>]]

==== Bernhard Fischer-Schweder ====
Et sentralt spørsmål i etterforskningen var om Fischer-Schweder handlet på eget initiativ eller om han skjøt jøder på ordre fra høyere hold. Hadde han bare fulgt ordre var han bare medskyldig i mord. Werner Schmidt-Hammer forklarte at Fischer-Schweder hadde opprettet en henrettelsesskvadron som Schmidt-Hammer ble satt til å lede. Fischer-Schweder ga ordre om at en oppdiktet anklage mot jødene skulle leses før de ble henrettet.<ref name="Tobin" /> 

Påtalemakten samlet bevis for at minst 22 massehenrettelser hadde blitt gjennomført i Litauen nær Memel (mindre enn 25 kilometer fra grensen) i juni-august 1941. Den enkelte masseskyting hadde opp til 300 ofre i hver, til sammen hadde Einsatzkommando Tilsit drept minst 5000 sivile på denne måten.<ref name="Tobin" /> 

Fischer-Schweder selv hevdet at Hans-Joachim Böhme ved Stapo-kontoret i [[Tilsit]] hadde gitt ordre som han bare måtte følge.<ref name="Tobin" /> Langerbein skriver at Fischer-Schweder ikke behøvde ta ordre fra Böhme som hadde lavere rang og medvirket i aksjonen i Garsden på eget initiativ. Fischer-Schweder insisterte på at hans ordinære politifolk skulle stå for vakthold og utføre henrettelsene. Fischer-Schweder, Böhme og den lokale partilederen var tilskuere til henrettelsene, og Fischer-Schweder skal ha forklart at han måtte bistå fordi Stapo og sikkerhetspolitiet hadde for lite folk. Scenen gjentok seg ved masseskytingen i [[Kretinga]] (Krottingen).<ref>Langerbein, H. (2004). ''Hitler's Death Squads: The Logic of Mass Murder'' (No. 25). Texas A&M University Press.</ref>

==== Pranas Lukys ====
Politisjefen Pranas Lukys' historie er relativt godt kjent. Han ble i Ulm-prosessen dømt for drap på jøder og kommunister ved [[Tauragė]]. Lukys ble tiltalt sammen Böhme som fra sin base i Tilsit hadde satt i gang de første massedrapene. Lukys var litauer og flyktet til tyske side av grensen ved den sovjetisk okkupasjonen, der ble han først internert før tysk statspoliti i Tilsit ble oppmerksom på at Lukys og andre litauere i eksil kunne være nyttige ved den forestående invasjonen. Han fikk fra 1940 tysk opplæring i Tilsit, Lublin og Memel. Han ble sendt over grensen en natt før invasjonen med en styrke på 50 mann for å bistå tyske styrker med sin lokalkunnskap og for å drive undergravende virksomhet mot den røde hær.<ref name="Voren" />{{rp|64}}<ref name="Browning 2004" /> Han ble dømt for sin virksomhet som politisjef i Krottingen ([[Kretinga]]). Etter krigen arbeidet han for den amerikanske okkupasjonsstyrken i Tyskland. Han forsøkte å innvandre til USA i 1952 og ble arrestert av vesttysk politi i 1957.<ref>Langerbein, H. (2004). ''Hitler's Death Squads: The Logic of Mass Murder'' (No. 25). Texas A&M University Press, s. 82.</ref>