Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Religiøs toleranse ===
{{Utdypende artikkel|Wergeland og jødesaken|Wergeland og religionene}}
[[Fil:Gotland-Gothem kyrka Wandmalerei 03.jpg|thumb|Wergeland var opptatt av religiøs toleranse og arbeidet for full religionsfrihet til det siste. Fotoet viser et kalkmaleri av Muhammed fra Gothem kirke i Sverige.]]

Wergeland ønsket full religionsfrihet, og leverte sommeren 1839 inn forslag til endring av Grunnlovens § 2 (den såkalte [[jødeparagrafen]]) som nektet [[jøder]] og [[Jesuittordenen|jesuitter]] adgang til landet. Han mente paragrafen var i strid med den liberale ånd i Grunnloven for øvrig, og uforenlig med kristen nestekjærlighet. Hans egen far, [[Nicolai Wergeland]], hadde [[Riksforsamlingen|i 1814 på Eidsvoll]] vært en av pådriverne for jødeparagrafen.<ref>''Morgenbladet'' 2. mai 2014.</ref> Han konsentrerte seg i utgangspunktet om få fjernet forbudet mot troende jøder, og skrev artikler, større redegjørelser og dikt for å fremme sitt syn. Saken var oppe til behandling i Stortinget i 1842, og det ble simpelt flertall for Wergelands forslag, men det var ikke stort nok til grunnlovsendring som krever ⅔ flertall. Om resultatet noterte Wergeland at dagen var «merkelig i Nationens Historie». I 1851 ble forbudet mot jøder opphevet, seks år etter Wergelands død. (Først over hundre år senere, i 1956, fikk også jesuitter adgang til landet.) Wergeland skrev også positivt om islam og muslimer, inkludert den gode behandling jøder fikk i muslimske land som Marokko.<ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/plenum/ytringer/217233/|tittel=Henrik Wergeland ville dø som «Allahs dyrker og bekjenner» 17. mai|besøksdato=2023-08-20|dato=2020-05-16|språk=en-US|verk=Utrop}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.utrop.no/plenum/ytringer/219145/|tittel=Wergelands forhold til muslimer, deisme og islam|besøksdato=2023-08-20|dato=2020-06-10|fornavn=Dag|etternavn=Herbjørnsrud|språk=en-US|verk=Utrop}}</ref>
Om Wergeland og islam, se [[Wergeland og religionene]].