Redigerer
Hekate
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Etterspill == [[Fil:William Blake 006.jpg|thumb| «Triple Hekate», [[William Blake]], 1795.]] [[Fil:Hecate's Wheel.png|thumb|right|Hekatehjulet, er en moderne symbolsk representasjon av gudinnen, og hennes tre aspekter: jomfruen, moren og kronen.]] I en utgivelse fra 2005, som Michael F. Strmiska redigerte,<ref>Strmiska, Michael F. (2005): ''Modern Paganism in World Cultures: Comparative Perspectives'', ABC-CLIO, ISBN 978-1-85109-608-4.</ref> ble et hevet at Hekate, sammenslått med romerske [[Diana (gudinne)|Diana]], dukket opp i [[senantikken]] og i [[tidlig middelalder]] som en del av et «framvoksende legendekompleks» kjent som ''The Society of Diana'', «Diana-samfunnet»,<ref>Magliocco, Sabina (2009): «Aradia in Sardinia: The Archaeology of a Folk Character», Evans, Dave; Green, Dave: ''Ten Years of Triumph of the Moon'', Hidden Publishing. ISBN 978-0955523755; s. 40–60.</ref> assosiert med sammenkomster av kvinner, månen og hekseri som til slutt ble etablert «i området Nord-Italia, Sør-Tyskland og det vestlige Balkan.»<ref>Strmiska (2005), s. 68.</ref> Denne teorien om den romerske opprinnelsen til mange europeiske [[Folkeminne|folketradisjoner]] knyttet til Diana eller Hekate ble eksplisitt fremmet minst så tidlig som i 1807.<ref> Douce, Francis (1807): ''Illustrations of Shakspeare, and of Ancient Manners'', s. 235-243.</ref> Det er mulig det gjenspeiles feilaktig etymologiske påstander fra tidlig moderne leksikografer fra 1600- til 1800-tallet,<ref> ''Glossarium Germanicum'' (1737); ''Etymologicon Universale'' (1822)</ref> som knyttet engelske ''hag'' (= «gammel hurpe, trollkjerring, heks»)<ref name="hag_etymonline">[https://www.etymonline.com/search?q=hag «Hecate»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> til heks og til sist med Hekate.<ref>[https://www.etymonline.com/word/Hecate#etymonline_v_6262 «Hecate»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Slike avledninger er ikke lenger betraktet som troverdig.<ref name="Eksempelvis">Eksempelvis Milnes, Gerald (2007): ''Signs, Cures, & Witchery'', Univ. of Tennessee Press, s. 116; Radbill, Samuel X. (1976): "The Role of Animals in Infant Feeding", ''American Folk Medicine: A Symposium'', Berkeley: University of California Press.</ref><ref>Den faktiske etymologien til ordet ''hag'' er germansk og ikke relatert til navnet Hekate. Se eksempelvis Mallory, J.P; Adams, D.Q. (2006): ''The Oxford Introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European World''. Oxford University Press, s. 223.</ref> Den bysantinske historikeren [[Mikael Psellos]] i middelalderen har foreslått en kuriøs kobling som knytter ordet ''jinx'' (= «ulykke, uhell», jf. ''jinxe'', «bringe ulykke»)<ref>[https://naob.no/ordbok/jinxe «jinxe»], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/jinx#etymonline_v_1752 «jinx (n.)»], [https://www.etymonline.com/word/jynx#etymonline_v_35266 «jynx (n.)]», ''Online Etymology Dictionary''</ref> med Hekate. Psellos skrev om en [[hurre]] eller brummer (et enkelt musikkinstrument som lager lyd når det snurres), bestående av en gyllen kule, dekorert gjennomgående med symboler og roterer på en okseskinnstreng. Han la til at et slikt instrument kalles en ''iunx'' (derav «jinx»), men når det gjelder betydningen sier han bare at det er uutsigelig og at ritualet er hellig for Hekate.<ref> Edwards, Mark (2000): ''Neoplatonic saints: the Lives of Plotinus and Proclus by their Students'', Liverpool University Press, s. 100. Marcel Detienne skriver en del om den antikke greske 'iunx', men nevner aldri noen forbindelse til Hekate, se Detienne, Marcel (1994): ''The Gardens of Adonis'', Princeton UP, s. 83–89.</ref> [[William Shakespeare]] nevner Hekate både før slutten av 1500-tallet (''[[En midtsommernattsdrøm]]'', 1594–1596), og deretter i [[Macbeth (skuespill)|''Macbeth'']] (1605): spesifikt, i tittelfigurens monlog om dolken: ''«Witchcraft celebrates pale Hecate's offerings...»''<ref>Shakespeare: [https://myshakespeare.com/macbeth/act-2-scene-1 ''Macbeth'': Act 2, Scene 1], ''My Shakespeare''</ref> Shakespeare nevner også Hekate i ''[[Kong Lear]]'' (1605). Mens han fraskriver seg all sin fars omsorg for Cordelia, sier Lear: ''«The mysteries of Hecate and the night, By all the operations of the orbs From whom we do exist and cease to be, Here I disclaim all my paternal care»''.<ref>[https://kinglearanalysis.wixsite.com/mysite/post/sacred-radiance-hecate-and-the-operation-of-the-orbs-1-1-109-117 «Sacred radiance, Hecate, and the operation of the orbs (1.1.109-117)»], ''King Lear Analysis'' 8. juli 2018</ref> I 1929 koblet Lewis Brown, en ekspert på religiøse kulter, den amerikanske [[Nyreligiøsitet|nyreligiøse]] [[Blackburn-kulten]] fra 1920-tallet (også kjent som «The Cult of the Great Eleven») med tilbedelsesritualer kjent fra antikkens Hekate. Brown bemerket at kulten regelmessig praktiserte hundeofring og i hemmelighet hadde begravet liket av en av dens «dronninger» med syv hunder.<ref> «Weird Rituals Laid to Primitive Minds», ''Los Angeles Examiner'', 14. oktober 1929.</ref> Forsker Samuel Fort bemerket ytterligere paralleller, for å omfatte kultens fokus på mystiske og typisk nattlige ritualer, dens kvinnedominerte medlemskap, ofring av andre dyr (som hester og muldyr), et fokus på de mystiske egenskapene til veier og portaler, og en vekt på død, helbredelse og oppstandelse.<ref> Fort, Samuel (2014): ''Cult of the Great Eleven'', ASIN B00OALI9O4</ref><ref>[https://www.samuelfort.com/cult-of-the-great-eleven.html «Cult of the Great Eleven»], ''Samuelfort.com''</ref> Kulten var dog ikke spesielt opptatt av Hekate, men trakk veksler på flere inspirasjoner, blant annet kristen og hedensk innflytelse.<ref> Srivastava, Ansh (9. juni 2021): [https://www.infinityexplorers.com/blackburn-cult/#gsc.tab=0 «The Blackburn Cult And Archangel’s Book With Secrets Of The Universe And Apocalypse»], ''Infinity Explorers''</ref> Med et rykte som en «trolldomsgudinne» har Hekate blitt innlemmet i forskjellige systemer av [[Nyhedendom|nyhedensk]] heksedyrkelse, [[wicca]] og andre nyreligiøse bevegelser,<ref> Magliocco, Sabina (2004): ''Witching Culture: Folklore and Neopaganism in America'', University of Pennsylvania Press, s. 79.</ref> i noen tilfeller som en del av en rekonstruksjon av spesielt gresk polyteisme, kjent som [[dodekateisme]].<ref>Hellenion (USA): [http://hellenion.org/ Hellenion]; Bel, Bekah Evie (13. juni 2016): [https://www.patheos.com/blogs/hearthwitchdownunder/2016/06/observing-hekates-deipnon.html «Observing Hekates Deipnon»], ''Patheos.com''</ref> I wicca har Hekate i noen tilfeller blitt identifisert er en guddommelig arketype æret for hennes aspekt som trippelgudinne.<ref>[https://wiccaliving.com/wiccan-triple-goddess/ «Maiden, Mother, and Crone: The Wiccan Triple Goddess»], ''Wicca Living''</ref><ref>Wilshire, Donna (1994): ''Virgin mother crone: myths and mysteries of the triple goddess''. Rochester, VT: Inner Traditions International. ISBN 0-89281-494-2; s. 213.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter