Redigerer Hannibal (avsnitt)

===«Strategiens far»===

Ifølge militærhistorikeren [[Theodore Ayrault Dodge]], 

:''«var Hannibal en fremragende taktiker. Det finnes ingen slag i historien som er bedre eksempel på taktikk enn slaget ved Cannae. Likevel var han bedre i [[logistikk]] enn i strategi. Ingen militær leder har noen gang kunnet nedkjempe et så stort antall armeer som var, både materialistisk og tallmessig, overlegne. Ingen mann har noen gang klart å holdt ut så lenge med såpass dårlige odds. Selv om han konstant ble møtt av bedre soldater, ledet av respekterte og ofte svært dyktige generaler, klarte Hannibal i en halv generasjon å stå i mot deres forsøk på å drive ham ut av Italia.»''
[[Fil:Jacques-Louis_David_007.jpg|thumb|«[[Napoleon I|Napoléon]] krysser Alpene», av [[Jacques-Louis David]]. Napoleons berømte ferd over Alpene, under hans andre kampanje i Italia, er ofte assosiert med Hannibal, hvis navn er inngravert i steinen til venstre i bildet.]]
Videre døper Dodge Hannibal som «strategiens far» på grunn av hans fantastiske krigføring. Dodge skriver videre: 

:''«Sett bort fra [[Aleksander den store]] og noen få enkelthendelser hadde alle krigene frem til den andre punerkrigen stort sett blitt avgjort av slag-taktikker. Det hadde vært lite snakk om strategi. Hærene hadde marsjert mot hverandre, kriget i parallelle formasjoner, og erobreren hadde ofte pålagt visse tidsrom for angrep. Avvik fra dette systemet bestod av bakholdsangrep og andre småtaktikker. At kriger kunne bli ført med å unngå, i stedet for å søke, sammenstøt, var nytt med den andre punerkrig. Generaler før Hannibals krig hadde ikke vurdert taktiske element som avgjørende for å vinne et slag, som for eksempel angrep på fiendens kommunikasjonsnettverk og flanke-manøvre. For første gang i historien ser man under den andre punerkrig, to generaler som konstant prøver å unngå hverandre, som okkuperer uinntrengelige leirer på bakketopper og som angriper hverandres flanker for å ta byer eller forsyninger som kommer bakfra. To krigsherrer som utmatter hverandre med småangrep og som unngår å møte hverandre i store slag på grunn av faren for å bli knust. Alle disse nyskapende strategiske elementene kom av Hannibal.»''