Redigerer Fotball for kvinner (avsnitt)

=== Historie ===
I europeisk målestokk kom Norge sent i gang med kvinnefotball, det hadde selvfølgelig vært flere jenter som hadde spilte fotball med guttene på løkka men ikke noe organisert. Det var noen spede forsøk på begynnelsen av 1920-årene, da blant annet i Østfold, der lag fra [[Moss]] og [[Askim]] møttes. Muligens var det disse kampene [[Norsk Idrætsblad|Norsk Idrætsblad og Sport]] hadde i tankene da de skrev at «når kvinden slår sig på fotballen bør man reagere. Fotball er og blir en ''mandig'' sport, og den dag den ikke er det har den tapt sin gloria».<ref>Gjengitt på side 79 i Matti Goksøyr og Finn Olstad: ''Fotball!: Norges fotballforbund 100 år'', Norges Fotballforbund, [Oslo] 2002.</ref> En av de første fotballkampene ble spilt den [[16. juni]] [[1928]], med fire tilfeldig inndelte lag med trekkplasteret [[Sonja Henie]].<ref>Dagbladet og Aftenposten 16. juni 1928</ref> [[Fil:Fotballturnering 1928.JPG|miniatyr|«''Det første kvindelige fotballstevne i Oslo''», Aftenposten 16. juni 1928. Bildet viser kapteinene for de fire lagene; Heljja Heidenreich,
Signe Aars-Johansen, Berit Sverre og Sonja Henie.]] Ettersom finalen ble avgjort på stilpoeng, kan det knapt kalles et seriøst forsøk, enda [[Olav V|kronprins Olav]] delte ut pokalene. Imidlertid ble tanken introdusert. Senere, i 1931, møtte Hamar Idrettslags damelag Kapp Idrettslag til seriøs kamp med dommer, linjedommere. Hamar vant 3-0. Det dukket i en kort periode opp flere lag, men de ble knapt hjulpet av samtidige. Da [[Idrettsforeningen Fløya|Fløya]] ba om tillatelse til å spille fotball, nektet Norges Fotballforbund dem tillatelse basert på vage formuleringer om kvinnenes helsetilstand.<ref>Gjengitt på side 80–82 i Goksøyr/Olstad: ''Fotball!: Norges fotballforbund 100 år''.</ref>

Helt på slutten av 1960-årene og på begynnelsen av 1970-årene var det stadig flere guttelag som også hadde med en jente på laget, men det var fremdeles sjeldent. En av de som stod på for å få organisert fotball også for kvinner var [[Målfrid Kuvås]], hun er kalt «norsk kvinnefotballs mor».

I 1970, da det første uoffisielle VM for kvinner ble arrangert, møttes [[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]]s og [[Sportsklubben Brann|Brann]]s håndballdamer til fotballkamp. Imidlertid er det kampen under Levermyrdagene, mellom [[Amazon Grimstad]], da del av [[Fotballklubben Jerv|Jerv]], og [[IL i BUL|BUL]] som regnes som den første ekte kvinnefotballkampen, riktignok som pauseunderholdning. Kaptein for BUL og en av initiativtagerne til kampen var Målfrid Kuvås.<ref>[https://archive.today/20120525093826/http://fotball.fvn.no/kvinner/article55675.ece Startet som pauseunderholdning] - Fædrelandsvennen</ref>

I tillegg ble jenter tatt med helt fra begynnelsen i [[Norway Cup]] i 1972.<ref>[http://www.norwaycup.no/article.php?id=1012 Kvinnefotballens vugge]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Norway Cups hjemmeside</ref> Det ble en økning i antall kvinnelag, og det ble arrangert uoffisielle [[NM i fotball for kvinner|norgesmesterskap]] allerede siden 1971, arrangert av [[Frigg Oslo Fotballklubb|Frigg]] og [[Dagbladet]], som på den tiden var sterk tilhenger av kvinneidrett.<ref>[https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-2088 Grimstadblonde Pelé og Mor fotball] {{Wayback|url=http://www.kampdager.no/arkiv/idrett/artikkel_vibe_fotball.html|date=20051221063740}} kampdager.no</ref> Her kom særlig BUL til å spille en viktig rolle, både organisatorisk og resultatmessig. Først i 1976 anerkjente [[Norges Fotballforbund]] kvinnefotball. Da hadde Danmark hatt et landslag i underkant av åtte år, og Sverige, om enn uoffisielt, nesten like lenge (offisielt siden 1973). Norgesmesterskapet ble offisielt i 1978, og samme år fikk Norge et kvinnelandslag. De to første årene spilte kvinnelandslaget til sammen seks landskamper, to mot hver av nabolandene, Danmark inkludert. Norges første seier kom mot [[Nord-Irlands kvinnelandslag i fotball|Nord-Irland]].

Norge gjorde ikke heller en stor innvirkning de første årene internasjonalt, og de kom på andreplass i sin kvalifiseringspulje til [[EM i fotball for kvinner 1984|EM i 1984]], der bare vinneren gikk videre. Imidlertid ble norsk klubbfotball organisert, først regionsvis, og så, fra 1987, i en [[Toppserien|nasjonal serie]]. Samme år vant Norge [[EM i fotball for kvinner 1987|EM]], og året etter ble landslaget uoffisielle [[VM i fotball for kvinner|verdensmestre]] i et invitasjonsmesterskap i [[Kina]]. Begge gangene slo Norge Sverige i finalen. Norges gullalder var imidlertid i 1990-årene frem til 2000, da landslaget vant [[EM i fotball for kvinner 1993|EM]], det offisielle [[VM i fotball for kvinner 1995|VM]] (1995) og [[Fotball under Sommer-OL 2000|OL]] (2000), i tillegg til VM-sølv (1991) og OL-bronse (1996). Deretter har ikke Norge vunnet noen mesterskap, men i 2005 fikk landslaget sølv i [[EM i fotball for kvinner|EM]]. Norge ble på FIFA-rankingen rangert som verdens nest beste lag da den ble innført, men etter de to første rangeringene har Norge for det meste ligget på tredjeplass. Da [[Eli Landsem]] tok over som landslagstrener lå Norge på 7.-plass etter å ha vært innom tiendeplassen, den laveste plasseringen i norsk kvinnefotballs historie.

[[Fil:Gøril Kringen.jpg|venstre|miniatyr|[[Gøril Kringen]] er en av Norges mestvinnende spillere i [[Toppserien|nasjonal serie]] og [[NM i fotball for damer|cup]]. Hun har vunnet til sammen 15 ganger for [[Trondheims-Ørn]], i tillegg til å ha vært med på [[Liste over norske mesterlag i kvinnefotball#OL 2000|Gullaget i OL]].]]
I klubbsammenheng har det vært aktivitet siden flere år før NFF godkjente kvinnefotball. Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i [[NM i fotball for kvinner 1978|1978]], og ble vunnet av [[IL i BUL]], som holdt til i [[Oslo]]. BUL vant fire ganger til, med et opphold i [[NM i fotball for kvinner 1981|1981]], da de ble slått av [[Bøler Idrettsforening|Bøler]]. Dette er den eneste gangen en Oslo-klubb har tapt cupfinalen, og da sågar for en annet Oslo-klubb. Andre klubber som dominerte i NM var [[Asker Fotball Kvinner|Asker]] og [[Sportsklubben Sprint-Jeløy|Sprint-Jeløy]]. Den mestvinnende klubben er [[Trondheims-Ørn]], som vant Norgsmesterskapet samtlige år fra 1993 til 2002, med unntak av 1995 og 2000. I 2003 vant den første klubben fra [[Nord-Norge]], [[Medkila Idrettslag]], cupen. Medkila har bare én sesong i den øverste divisjonen for kvinner, for øvrig [[Toppserien 2004|den påfølgende sesongen]].

[[Fil:Solveig Gulbrandsen.jpg|miniatyr|[[Solveig Gulbrandsen]], her før kamp mot Klepp, har spilt på Kolbotn, Stabæk og [[FC Gold Pride]]. Hun har spilt i 3 VM, 3 EM og to OL, og regnes som en av norsk kvinnefotballs store legender.]]Serien har holdt på siden 1987, og hatt to navneskifter. Det første var i 1996, da navnet ble endret fra 1. divisjon fotball for kvinner til Eliteserien for kvinner, og det andre var i 2000, da [[Toppserien]] ble etablert. Serien ble vunnet for første gang av [[Klepp Idrettslag|Klepp]], men deretter har det som oftest gått i tospann: Frem til 1993 dominerte Asker og Sprint-Jeløy, [[1. divisjon fotball for kvinner 1994|1994]] til [[Eliteserien i fotball for kvinner 1999|1999]] dominerte Asker og [[Trondheims-Ørn]], fra [[Toppserien 2000|2000]] til [[Toppserien 2003|2003]] Trondheims-Ørn og [[Kolbotn Idrettslag|Kolbotn]], og fra [[Toppserien 2004|2004]] og fremover har Kolbotn og [[Røa Dynamite Girls|Røa]] konkurrert om den øverste plassen. Mye peker på at Røa og [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] vil bli det neste tospannet. Trondheims-Ørn er per avsluttet [[Toppserien 2009|sesong 2009]] den mestvinnende klubb i Toppserien med syv seire. Nummer to er Asker med seks seire.