Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig (avsnitt)

== Årsaker og begrunnelser for fordrivelsene ==
Gitt den komplekse historien til de berørte områder, og de allierte maktenes divergerende interesser, er det vanskelig å tilskrive et definitivt sett motiver for fordrivelsene. Den respektive paragrafen av Potsdam-avtalen berører temaet kun vagt: «De tre regjeringene, etter å ha vurdert spørsmålet ved alle dets aspekter, anerkjenner at overføringen av tysk befolkning til Tyskland, eller deler derav, fortsatt i Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn, behøves utført. [Regjeringene] er enig at enhver overføring som finner sted skal skje på en ordnet og human måte.» De fremste motivasjonene avslørt var:

* ''Et ønske om å skape en etnisk homogen nasjon'': Dette legges frem av flere forfattere som en hovedsak som motiverte fordrivelsene.<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2"/><ref name="Renata Fritsch-Bournazel 1992, p.77"/><ref name="Ulf Brunnbauer p.91"/><ref name="Philipp Ther p.155"/><ref name="Kacowicz102"/><ref name="EU6"/>
* ''Synet at den tyske minoritet kunne potensielt være brysom'': Fra sovjetperspektivet, delt av de kommunistiske administrasjoner installert i [[Østblokken|sovjetiskokkupert Europa]], var den gjenværende store tyske befolkningen utenfor Etterkrigs-Tyskland ansett som en potensielt brysom «[[femtekolonnist|femtekolonne]]» som ville, på grunn av sin sosiale struktur, innblande seg i den tiltenkte ''[[sovjetiseringen]]'' av de respektive stater.<ref>Valdis O. Lumans, ''Himmler's Auxiliaries: The Volksdeutsche Mittelstelle and the German National Minorities of Europe, 1933–1945'', 1993, p.&nbsp;259; ISBN 0-8078-2066-0, ISBN 978-0-8078-2066-7, [https://books.google.com/books?id=TIZSO31iSO4C&pg=PA257&dq=expulsion+volksdeutsche&lr=&sig=ACfU3U0Fl7VkDLlNx7Vfb5WrftpCYnASFQ#PPA259,M1 Google Books]</ref> De vestre allierte så også trusselen av den potensielle tyske femtekolonnen, særlig i Polen etter de ble enig om kompensasjon med tidligere tysk territorium.<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2" /> Generelt håpet de vestre allierte å sikre en mer varig fred ved å eliminere tyske minoriteter, som de mente kunne gjøres på en human måte.<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2" /><ref name="EU5"/>
* En annen motivasjon var å straffe tyskerne;<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2" /><ref name="Ulf Brunnbauer p.91" /><ref name="EU6" /><ref name="Zybura202"/> de allierte erklærte de [[Avnazifisering|kollektivt skyldig]] for de tyske krigsforbrytelsene.<ref name="EU5" /><ref name="Ulf Brunnbauer p.92"/><ref>Karl Cordell & Andrzej Antoszewski, ''Poland and the European Union'' (section: "Situation in Poland)"), 2000, p. 166; ISBN 0-415-23885-4, ISBN 978-0-415-23885-4; (Situation in Poland: "Almost all Germans were held personally responsible for the policies of the Nazi party.")</ref><ref name="Kacowicz101102" />
* ''Sovjetiske politiske betraktninger''. Stalin så fordrivelsene som en måte å skape antagonisme mellom de sovjetiske satellittstater og deres naboer. Satellittstatene ville deretter trenge Sovjetunionens beskyttelse.<ref name="dias"/> Fordrivelsene tjente også praktiske formål.

=== Etnisk homogene nasjonstater ===
[[File:Nationalities in Second Polish Republic ca. 1931.png|thumb|150px|Majoritetsnasjonaliteter i Polen rundt 1931, ifølge den polske historiker [[Henryk Zieliński]]]]
[[File:Curzon line en.svg|thumb|left|[[Curzon-linjen]]]]
Opprettelsen av etnisk homogene nasjonstater i Sentral- og Øst-Europa<ref name="Renata Fritsch-Bournazel 1992, p.77" /> var lagt frem som hovedårsaken for de offisielle bestemmelser ved Potsdam, og tidligere allierte konferanser samt de påfølgende fordrivelsene.<ref name="Ulf Brunnbauer p.91" /> Prinsippet av hver nasjon skulle ha sin nasjonstat gav opphav til en rekke fordrivelser og flyttinger av tyskere, polakker, ukrainere og andre, som etter krigen befant seg utenfor deres tiltenkte hjemstater.<ref name="Philipp Ther p.155" /> [[Befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia|Befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923]] gav konseptet legitimitet. Churchill hevdet operasjonen var en suksess i en tale som tok for seg de tyske fordrivelsene.<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=NOCOVmwJFMMC&pg=PA97&dq=german+expulsions++greeks+turks| title=Prague in Black| author=Chad Carl Bryant| publisher=[[Harvard University Press]]| year=2007| page=97| isbn=978-0-674-02451-9}}</ref><ref>{{Cite book| title=Nemesis at Potsdam| author=Alfred M. de Zayas| url=https://books.google.com/?id=5Iw9AAAAIAAJ&pg=PA11&dq=german+expulsions++greeks+turks+churchill| publisher=[[Taylor & Francis]]| year=1979| page=11| isbn=978-0-7100-0410-9}}</ref>

I synet på ønsket om etnisk homogene nasjonstater gav det ikke mening å trekke grenser gjennom områder som allerede var befolket homogent av tyskere uten minoriteter. Så tidlig som 9. september 1944 signerte sovjetlederen Nikita Khrustsjov og den polske kommunist [[Edward Osóbka-Morawski]] av [[Den polske komiteen for nasjonal befrielse]] en avtale i [[Lublin]] angående befolkningsutvekslingen av polakker og ukrainere som bodde på «feil» side av [[Curzon-linjen]].<ref name="Philipp Ther p.155" /> Mange av de 2,1 millioner polakker fordrevet fra det sovjetisk-annekterte [[Kresy]], så kalte ''repatriater'' («hjemsendinger»), ble bosatt i tidligere tyske territorier, og deretter omdøpt «[[de gjenvunnede territorier]]».<ref name="Kacowicz101102" /> Tsjekkiske [[Edvard Beneš]], i hans dekret den 19. mai 1945, kalte [[Madjarer|etniske ungarere]] og tyskere «upålitelige for staten», noe som ryddet veien for konfiskasjoner og fordrivelser.<ref>Ulf Brunnbauer, Michael G. Esch & Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', s. 787.<!-- ISBN needed --></ref>

=== Synet på de tyske minoriteter som en mulig [[femtekolonne]] ===
==== Mistro og fiendtlighet ====
[[File:NSDAP Wahl 1933.png|thumb|150px|Stemmer for [[NSDAP]] i [[Valget i Tyskland 1933|valget mars 1933.]]]]
En av grunnene Stalin gav for befolkningsoverføringen var påstanden om at de tidligere tyske østterritoriene var en høyborg for nazibevegelsen.<ref>Bogdan Musiał, "Niechaj Niemcy się przesuną". ''Stalin, Niemcy i przesunięcie granic Polski na Zachód'', Arcana nr 79 (1/2008)<!--ISSN/ISBN needed, if any--></ref> På tross av dette krevde hverken Stalin eller andre innflytelsesrike forkjempere for dette argumentet at de fordrevne skulle sjekkes for sine politiske holdninger eller aktiviteter. Selv i de få tilfellene da dette skjedde, og de fordrevne ble bevist å være tilskuere, motstandere, eller til og med ofre for naziregimet, ble disse sjeldent spart for fordrivelser.<ref>Tragic was the fate of Czechoslovaks of German ethnicity and Jewish religion. They were clearly victims of the Nazi occupation but nevertheless qualified to be denaturalised, if they had declared their native language to be German in the census of 1930. In 1945 Czechoslovakian nationalists and communists regarded this entry in the forms as an act of disloyalty against the republic. Cf. Reuven Assor, ""Deutsche Juden" in der Tschechoslowakei 1945–1948", ''Odsun: Die Vertreibung der Sudetendeutschen; Dokumentation zu Ursachen, Planung und Realisierung einer 'ethnischen Säuberung' in der Mitte Europas, 1848/49 – 1945/46'', Alois Harasko & Roland Hoffmann (eds.), Munich: Sudetendeutsches Archiv, 2000, pp. 299seqq.</ref> Polsk kommunistpropaganda brukte og manipulerte hatet mot nazistene for å intensivere fordrivelsene.<ref name="Kacowicz102" />

Med tyske samfunn innen Polens førkrigsgrenser var det en uttrykt frykt for tysk illojalitet i [[Det schlesiske voivodeskap (1920-39)|Østre Øvre-Schlesien]] og [[Pomerelia]], basert på nazistenes krigshandlinger.<ref>Wojciech Roszkowski, ''Historia Polski 1914–1997'', Warsaw: 1998 PWNW, p. 171.<!--ISSN/ISBN needed--></ref> Opprettet på Reichsführer-SS [[Heinrich Himmler]]s ordre ble en nazistisk etnisk tysk organisasjon kalt [[Volksdeuscher Selbstschutz]] opprettet for å utføre henrettelser under ''[[Intelligenzaktion]]'' sammen med operasjonelle grupper av tysk militære og politi, i tillegg til andre formål som å identifisere polakker for henrettelse og ulovlig anholde de.<ref name="Wardzyńska" />

For polakker ble fordrivelsen av tyskere sett på som en innsats for å hindre slike hendelser i fremtiden. Som resultat av dette foreslo polske eksilledere en tysk befolkningsutveksling så tidlig som 1941.<ref name="Wardzyńska"/> [[Den tsjekkoslovakiske eksilregjering]] arbeidet med [[Den polske eksilregjering]] for dette under krigen.<ref name="jud"/>

==== Forhindring av etnisk vold ====
Deltakerne ved Potsdam-konferansen hevdet at fordrivelsene var den eneste måte å forhindre etnisk vold. Slik Winston Churchill forklarte i [[Det britiske underhuset]] i 1944: «Utkastelse er den metoden som, så langt vi har klart å se, vil være den mest tilfredsstillelse og varende. Det vil være ingen blanding av befolkning for å skape endeløse problemer... En ren feiing vil gjøres. Jeg er ikke alarmert av utsiktene til løsrivelsen av befolkninger, ikke engang av disse store overføringer, som er mer mulig i dagens forhold enn de har noensinne vært før».<ref>{{Cite journal| title=Text of Churchill Speech in Commons on Soviet–Polish Frontier| publisher=The United Press| date=15. desember 1944}}</ref><ref>Originaltekst: «Expulsion is the method which, insofar as we have been able to see, will be the most satisfactory and lasting. There will be no mixture of populations to cause endless trouble... A clean sweep will be made. I am not alarmed by the prospect of disentanglement of populations, not even of these large transferences, which are more possible in modern conditions than they have ever been before»</ref>

=== Avstraffelse for naziforbrytelser ===
Fordrivelsene var også drevet av et ønske om gjengjeldelse, gitt den brutale måten den tyske okkupasjonsmakten behandlet ikketyske sivile i de tyskokkuperte områdene under krigen. Dermed var fordrivelsene hvert fall delvis motivert av fiendtligheten skapt av krigsforbrytelser og grusomheter utført av tyske stridende og deres fullmektige og støttespillere.<ref name="Ulf Brunnbauer p.91" /><ref name="Zybura202" /> Den tsjekkoslovakiske president [[Edvard Beneš]] berettiget, i nasjonalkongressen, fordrivelsene den 28. oktober 1945, ved å hevde at majoriteten av tyskere hadde støttet Hitler fullt ut; ved en minneseremoni for [[Lidice|Lidice-massakren]] skyldte han på alle tyskere som ansvarlige for den tyske stats handlinger.<ref name="Ulf Brunnbauer p.92" /> I polske og tsjekkoslovakiske aviser,<ref name="Brunnbauer93" /> flygeblader og politikere på tvers av det politiske spektrum,<ref name="Brunnbauer93" /><ref name="Snyder" /> som ble begrenset under [[Østblokken|kommunistenes overtagelse av makten etter krigen]],<ref name="Snyder" /> etterspurte gjengjeldelse for tyske krigshandlinger.<ref name="Brunnbauer93" /><ref name="Snyder"/> Den tyske befolknings ansvar for forbrytelsene begått i deres navn ble også hevdet av kommandanter i det polske militære i krigens sluttfase, samt etter krigen.<ref name="Brunnbauer93" />

[[Karol Świerczewski]], kommandant i [[Den andre polske armé]], oppfordret sine soldater til å « utøve på tyskerne hva de utøvet på oss, slik at de vil flykte på egen hånd, og takke Gud for at de reddet sine liv.»<ref name="Brunnbauer93"/>

I Polen, som hadde mistet seks millioner statsborgere, [[Operasjon Tannenberg|inkludert sin elite]] og nesten hele sin [[Jøder i Polens historie|jødiske befolkning]] grunnet [[Lebensraum]] og [[Holocaust]], ble de fleste tyskere ble sett på som nazigjerningsmenn som endelig kunne bli kollektivt avstraffet for deres tidligere gjerninger.<ref name="Kacowicz101102"/>

=== Sovjetiske politiske betraktninger ===
Stalin, som tidligere hadde beordret en rekke befolkningsoverførelser i Sovjetunionen, støttet sterkt fordrivelsene, som var til Sovjets fordel på mange måter. Satellittstatene måtte nå beskyttes fra det tyske raseriet over fordrivelsene av sovjeterne.<ref name="dias" /> Eiendelene lagt igjen av de utkastede i Polen og Tsjekkoslovakia ble vellykket brukt til å støtte samarbeid med de nye regjeringene, og støtte til kommunistene var særlig stor i områdene som var vitne til betydelige fordrivelser. Bosettere i disse territoriene ønsket velkommen mulighetene gitt av den fruktbare jorden og de forlatte hus og foretak, noe som styrket deres lojalitet.<ref>{{Cite book| title=Immigration and asylum: from 1900 to the present| author=Matthew J. Gibney & Randall Hansen| url=https://books.google.com/?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA182&dq=german+expulsions+property+rewards| publisher=ABC-CLIO| year=2005| isbn=978-1-57607-796-2| page=182}}</ref>