Redigerer Ferje (avsnitt)

==== Fra 1950 til 1999 ====
Trefartøyet «Grytøy» ble bygget i 1954 ved Vaagland Båtbyggeri og gikk som passasjerferje mellom øyene og bygdene i Harstad. En Brunvoll semidieselmotoren ble erstattet av en Wichmann diesel i 1960. Fartøyet er vernet og har fått fredningsvarsel av Riksantikvaren.<ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/kroksundferga/|tittel=KROKSUNDFERGA|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/grytoy/|tittel=Grytøy|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref> 

Jernbanefergen [[MF «Storegut»]] ble bygget i 1956 av Glommen Mek. Verksted, fraktet på jernbane til [[Tinnoset]] og montert på slippen. «Storegut» var den gangen Nord-Europas største innsjøferge og meget velutstyrt etter datidens forhold. Den fraktet produkter over [[Tinnsjå|Tinnsjø]] fra [[Norsk Hydro]] på [[Rjukan]]. Fartøyet ble fredet i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/storegut/|tittel=Storegut|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref> 

[[MF «Lofotferge II»]] ble levert av E. Moen & Søns Båtbyggeri, [[Risør]], i 1956 til Lofoten Fergeselskap A/L. Den gikk på strekningen mellom [[Napp]] og [[Lilleeidet]] i [[Lofoten]]. Trefergen  kunne ta hele 11 personbilder og 65 passasjerer. Den ble fredet av Riksantikvaren i 2010. [[MF «Bjørvika»|MS «Bjørvika»]] ble bygget i stål i 1955 ved Mjellem og Karlsen for sambandet mellom [[Kleppestø]], [[Askøy]] og [[Bergen]]. Den er vernet. [[MF «Holger Stjern»]] er en bilferge og passasjerskip bygget i 1958 ved Ørens mekaniske Verksted i Trondheim for [[Fosen Trafikklag|A/S Fosenferja]]. Det 128 fots stålfartøyet var i trafikk i sambandet [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] – [[Vanvikan]]. Den er 39 meter lang, 9 meter bred og tar 24 biler og 330 passasjerer. Fartøyet ble vernet i 2021. I 1959 ble den ombygget og fikk bilplasser på øvre dekk, noe helt nytt i forhold til tradisjonelle konstruksjoner. Den ble fredet av Riksantikvaren i 2014. [[BF «Gamle Kragerø»]] ble bygget ved Kragerø Slipp- og Mek. Verksted i 1960 som en bilferge bygget i stål. Under dekk er det en salong med plass til 50 personer. Ferjen gikk i rutetrafikk i Kragerø-skjærgården frem til 1987. Ferjen er nå fredet.<ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/holger-stjern/|tittel=Holger Stjern|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/gamle-lofotferga/|tittel=Gamle Lofotferga|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/grytoy/|tittel=Grytøy|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/bjorvika/|tittel=Bjørvika|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://trebatfestivalen.no/the-history-of-bf-gamle-kragero/|tittel=2018 - The History of BF «Gamle Kragerø»|besøksdato=2025-01-17|dato=2018-12-20|etternavn=trebatfestidev|språk=nb-NO|verk=Trebatfestivalen}}</ref>

[[Bilrasjonering|Bilrasjonerings]]-ordningen opphørte 1. oktober 1960 og bilsalget ble frigitt. Det førte til en kraftig økning i antall biler i Norge, noe som førte til at trafikken på bilferjene økte utover i 1960-årene.[[Fil:Ombordkjøring i bilferjen MF "Lagatun" (1964).jpg|miniatyr|[[MF «Lagatun» (1964)|MF «Lagatun»]] ca. 1955, [[Trondheim]]]]De såkalte ''rene bilferjer'' med biltransport som eneste funksjon, beregnet som en integrert del av samferdselen, som pendelferjene er det beste eksempelet på, var sjeldne i Norge før 1960, i og med at bilferjene hadde passasjerfart som sin viktigste beskjeftigelse.<ref>Arisholm, Kolltveit, s. 19</ref>

De [[Hydraulikk|hydrauliske]] løfteporter med baugfasong gav bedre sjøegenskaper spesielt i værharde farvann der helt innelukkede ferjer var en nødvendighet. Tungfrakt var forbeholdt jernbanen og de større lasteskipene. Et resultat av at turistvirksomheten stadig ble viktigere for ferjerederiene var kravet til komfort større. Først senere ble tyngre lastevogner for godsfrakt viktig for utforming av nyere bilferjer.

En samordnet norsk ferjepolitikk eksisterte ikke frem til begynnelsen av 1960-årene, ettersom ferjevirksomheten, med få unntak var privatdrevet, med liten eller ingen [[statsstøtte]].<ref>Arisholm, Kolltveit, s. 21</ref>

Den første hurtigbåtruten i Norge ble åpnet den 15. juni 1960 med [[Hydrofoil|hydrofoilen]] HF «[[HF «Vingtor» (1960)|Vingtor]]» av [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] (DSD) og [[Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab]] mellom Stavanger og [[Bergen]].<ref>Bjørn Foss, s. 21, s. 25</ref>

I [[Møre og Romsdal]] kom de første forsøk på [[Standard|standardisering]] av den uensartede bilferje-virksomheten, med vekt på større samarbeid mellom bil, ferjer og lokalruteskip for å ha fleksible reisemuligheter og en bedre samfunnsøkonomi. ''[[Møre og Romsdal Fylkesbåtar|Møre og Romsdal fylkesbåtar]]'' (MRF) ble prøvesteinen for myndighetene som senere kopierte MRFs eksempel i resten av landet. MRF oppnevnte et utvalg i 1961 som skulle samkjøre landets ferjepolitikk.
[[Fil:Gamle Stoksundferja.jpg|miniatyr|MF «Stoksundferja» ]]
[[Fil:MF Skånevik Kaupanger 2016 (113143).jpg|miniatyr|MF «Skånevik»]]
[[Fil:MF Austrheim.JPG|miniatyr|MF «Austrheim» ]]
[[Fil:Huldra, Oslo, Norway.jpg|miniatyr|MS «Huldra»]]

De skulle utrede byggingen av en ny generasjon rimeligere og mer effektive pendelferjer i forskjellige størrelser. [[MF «Driva»]], som ble overlevert fra [[Ulstein Mekaniske Verksted|Ulstein Mek. Verksted]] i 1963 for trafikk i sambandet Kvalvåg- Kvisvik, ble prototypen for videre ferjebygging i Norge de neste 30 årene. Ferjetypen fikk navnet «Møretypen». Dette markerte også en overgang utover 1960-tallet fra at rederiene fikk bestemme utformingen av ferjene selv, til at ferjene måtte bygges i henhold til departementets standardiserte ferjetyper. «Driva» ble den første standardferjen av type IV (40 biler).<ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/vern-og-drift/mer-om-drift/tips-om-vedlikehold/unntak-fra-forbud-mot-fritidsfiske-fra-strukturerte-vernede-fiskebater/|tittel=Strukturerte vernede fiskefartøy|besøksdato=2025-01-17|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref>
Et utvalg la i 1963 frem et forslag til standardiserte ferjetyper etter ulike forutsetninger, med stor vekt på ''pendelferjer'' som skulle erstatte de fleste turistferjene. Men ikke før i 1970-årene ble forslagene tatt til følge.<ref>Arisholm, Kolltveit, s. 22–27</ref> MRF fraktet i 1970 i underkant av 2 millioner biler, dette økte til 4 millioner i 1980 og over 5 millioner i 1990. I 1970 var forholdstallet mellom passasjerer og biler om lag 4 til 1, mens det i 1990 var falt til 2,5.<ref>Møre og Romsdal fylkeskommune: Fylkesstatistikk 1991. Molde, mai 1991.</ref> I 1986 var det 38 ferjesamband i Møre og Romsdal, i 1990 var tallet redusert til 32 og i 1995 var det 27 samband i fylket.<ref>Møre og Romsdal fylkeskommune (1996), fylkesstatistikk 1996.</ref>

[[MF «Stoksundferja»]] er en treferje, bygd ved E.M. Moen og Sønns Båtbyggeri i Risør i 1963. De små bilfergene var vanlige utover femti- og sekstitallet. Ferja gikk i perioden mellom 1963 og 1975 i sambandet mellom [[Revsnes]], [[Linesøya]] og [[Stokkøya]] og sambandet mellom Barøy, [[Lauvøya]] og [[Lysøysundet|Lysøysund]] i perioden fra 1975 til 1983. Få treferjer er bevart og «Stoksundferja» ble vernet av Riksantikvarien i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/stoksundferja/|tittel=Stoksundferja|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref>

Tidligere var det vanlig at stålferjer var [[Klinkbygging|klinket]] men senere ble [[sveising]] mer vanlig. MF «Hovedøya» ble bygget som en sveiset stålferje på Nilsen og Rolands verksted i [[Arendal]] i 1965. Original dieselmotor fra byggeår var en M4d Rolls-Royce 148 [[Hestekraft|hestekrefter]]. Revierhavnens Båtforening satte ferjen i drift mellom [[Vippetangen]] og [[Hovedøya]]. Mannskapet var på 1 og et passasjersertifikat på 150 passasjerer. [[MF «Skånevik»]] ble bygd for [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] (HSD) ved [[Ulstein Mekaniske Verksted|Ulstein Mek. Verksted]] i 1967. Også denne ferja har helsveiset stålskrog og fartøyets styrehus er av [[aluminium]]. Fartøyet fikk Riksantikvarens formelle status som verneverdig skip i 2004 og ble fredet i 2006 fredet som et av de to første fartøyene i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/hovedoya/|tittel=HOVEDØYA|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/skanevik/|tittel=Skånevik|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref>

Med utgangspunktet i [[Storm-klassen (1965)|Storm-klassen]] ble Norges første enkeltskrogs hurtigbåt, «Nefelin 3» i 1969 og passasjerkrysseren «Fjordprins» i 1971 utviklet. Men et annet prosjekt under ledelse av [[Toralf Westermoen]] fant sted i [[Mandal]], da den første [[Katamaran|katamaranferjen]] ble levert den 1. juni 1971 under navnet «Fjordglytt» fra [[Westermoen Hydrofoil|Westermoen Hydrofoil A/S]].<ref name=":1">Bjørn Foss, s. 24</ref>  Westamaraner var gjennombruddet for hurtigbåter som i det tjueførste århundret dominerer passasjerbåttrafikken i Norge, en viktig del av distriktspolitikken er å ha raske ruter med lite tidsforbruk.

[[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] fikk i 1971 bygget bilfergen [[MF «Austrheim» (1971)|MF «Finnøy»]] ved [[Havyard Ship Technology|Løland verft]]. Den var 45,24 m lang, 10,54 m bredde, 3,24 m dypgående og hadde en [[Wichmann Motorfabrikk AS|Wichmann]] totakts dieselmotor. Den forliste, under navnet «Cameroon», 25. august 2019 i [[Guineabukta]] underveis fra Calabar til Tiko. 111 personer ble reddet, men 14 personer ble funnet omkommet og minst 90 ble ikke funnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.africanews.com/2019/08/26/cameroon-shipwreck-claims-3-lives-107-saved-in-rescue-operation-army/#:~:text=A%20ship%20carrying%20about%20200%20people%20got%20into,carried%20out%20the%20rescue%20operations,%20the%20army%20added.|tittel=Cameroon shipwreck claims 3 lives, 107 saved in rescue operation - Army|besøksdato=2025-01-19|dato=2019-08-26|etternavn=AfricaNews|språk=en|verk=Africanews}}</ref>

Passasjerferjen «Fjordclipper» ble bygget i tre ved Nordtveit Skibsbyggeri AS i 1974 for turistferje på Vestlandet. Den er sertifisert for  inntil 100 passasjerer. Opprinnelige motorer var 2 stk Scania DI 1643 M på 497 HK hver. Ferjen er fredet. [[MS «Huldra» (1974)|MS «Huldra»]] er ei ferje som ble bygget i 1974 ved [[Skaalurens Skibsbyggeri]] i [[Rosendal]] og levert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap|Nesodden–Bundefjord Dampskipsselskap]]. Den trafikkerte ruter på [[Oslofjorden]], hovedsakelig mellom [[Oslo]] og [[Nesodden]]. [[MF «Bjørgvin»]] er en bilferge bygget i 1975 for [[Rutelaget Askøy-Bergen]]. <ref>{{Kilde www|url=https://norsk-fartoyvern.no/fartoy/fjordclipper/|tittel=Fjordclipper|besøksdato=2025-01-18|språk=nb-NO|verk=Norsk fartøyvern}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fjordfaehren.de/no1/huldra1974.htm|tittel=Fjordfähren in Norwegen|besøksdato=2025-01-19|verk=www.fjordfaehren.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.fjordfaehren.de/no_f/bjorgvin1975.htm|tittel=Fjordfähren in Norwegen|besøksdato=2025-01-19|dato=2012-12-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-12-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121216151041/http://www.fjordfaehren.de/no_f/bjorgvin1975.htm|url-status=yes}}</ref>

Det er også innlandsferger i Norge, i 1976 byttet man ut [[Fjoneferga|Fjoneferja]], over et 500 m brett sund på [[Nisser]], med en ny kabelferge som ble levert fra Elvestad Verksted i [[Skien]]. Den er sammen med [[Randsfjordferga]] de eneste innlands helårsfergene.<ref>{{Kilde www|url=https://fjelltelemark.no/fjoneferga-i-nissedal/|tittel=Fjoneferga i Nissedal|besøksdato=2025-01-19|dato=2020-06-05|etternavn=danny|språk=nb-NO|verk=Fjell-Telemark}}</ref>

I året 1986 var det 161 ferjesamband knyttet til riks- og fylkesveger i Norge, men medregnet alle ''ferjestrekninger'' ble det det endelige tallet cirka 250. Det som kjennepreget en ferjerute etter norsk definisjon er om det har to til tre anløp mens en lokalbåtrute har en rekke anløp, dette har blitt utydelig i senere tid ettersom mange ferjesamband har lokalrutefunksjoner. Det var 245 ferjer med bildekk fra de største som hadde plass for 200 personbiler til de minste bare for 8-10 biler. I året 1985 var over 1,25 millioner biler fraktet på ferjene. Etter hvert som nyere ferjer kom til, blir rutene avkortet enten gjennom nedleggelse eller omlegging med nye og mer kapable ferjeleier, ofte i ledertog med nye tilførselsveger.<ref>Bjørn Foss, Ferjelandet s. 12, s. 16, s. 63-64</ref>

Dette forsørges av 25 rederier, av disse hadde 19 bare ti ferjer i riksvegsamband. Noen av disse som Bastøferjen som trafikkerer Moss-Horten og rutelaget Askøy-Bergen med Bergen-Kleppestø hadde få ferjer med høye trafikktall, det sistnevnt hadde fraktet 3,85 mill. passasjerer og 978,000 biler bare i 1985.<ref>Bjørn Foss, Ferjelandet s. 70</ref> Det lengste ferjesambandet i Norge, mellom [[Bodø]]-[[Værøy|Verøy]] og [[Røst]], var 193 kilometer lang mens det korteste var bare 600 m, [[Ferjesambandet Svelvik–Verket|Svelvikferja]], mellom [[Svelvik]] i Buskerud fylke og [[Verket]] i Akershus fylke.<ref>Bjørn Foss, Ferjelandet s. 12</ref> Nye broer, nye tunneler og nye tilførselsveger sammen med nyvinninger innenfor transportteknologi hadde i løpet av over tretti år reduserte den norske ferjevirksomheten til cirka 130 ferjesamband med om lag 150 ferjer i 2020, med fire rederier som har fått en dominerende rolle på innenlands ferjedrift. Disse er [[Torghatten (selskap)|Torghatten]], [[Fjord1]], [[Norled]] og [[Boreal Sjø]].<ref>[https://snl.no/fergedrift SNL Fergedrift]</ref>

Ferjevirksomheten hadde også endret seg, ferjesambandene har blitt konkurranseutsatt hvor private ferjerederier drifter sambandene på kontrakt for oppdragsgivere. Disse er som regel [[Statens vegvesen]] eller [[Fylkeskommune|fylkeskommunene]] som sørget for finansieringen med tilskuddsbehov i tillegg til trafikkinntektene. Men sommersesongen forble den travleste tiden av året fordi rederiene må ha overkapasitet for økt trafikk i sommertid, spesielt når turister kommer til Vestlandet. Reserveferjer ble dermed er nødvendig som en del av ferjeflåten for rederiene, som er forpliktet til å opprettholde samband i mangel på alternativer for å ha samferdsel mellom grisgrenda og byene.<ref>Bjørn Foss, Ferjelandet s. 18-19</ref>
[[Fil:Hardanger ferry.jpg|miniatyr|MF «Hardingen»]]
Bilfergen [[MF «Preikestolen»|MF «Bjørnefjord»]] ble bygget i 1990 for [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]] for fergesambandet [[Ferjesambandet Stavanger–Tau|Stavanger – Tau]]. Den har en Wärtsilä-Wichmann totakts dieselmotor, har en lengde på 87 meter, bredde 15 meter og toppfart på 15 knop. Det var flere ferjer som ble byttet ut i 1990 årene, som på sambandet [[Ferjesambandet Lyngseidet–Olderdalen|Lyngseidet]] [[Ferjesambandet Stavanger–Tau|–]] Olderdalen hvor [[MF «Hardingen» (1993)|MF «Hardingen»]] kom i 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://www.framtidinord.no/nyheter/2020/11/09/Denne-fergen-tar-over-p%C3%A5-Lyngenfjorden-22968661.ece|tittel=Denne fergen tar over på Lyngenfjorden - Framtid i Nord|besøksdato=2025-01-19|dato=2021-02-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210209171524/https://www.framtidinord.no/nyheter/2020/11/09/Denne-fergen-tar-over-p%C3%A5-Lyngenfjorden-22968661.ece|url-status=yes}}</ref>