Redigerer Den spanske borgerkrig (avsnitt)

== Virkningen av krigen ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H25224, Guernica, Ruinen.jpg|miniatyr|[[Guernica]] i ruiner{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Franco0001.PNG|miniatyr|Etter nasjonalistenes seier i den spanske borgerkrigen i [[1939]] styrte den spanske generalen [[Francisco Franco]] [[Spania]] som et [[fascisme|fascistisk]] inspirert, markedsorientert [[diktatur]] fram til sin død i [[1975]]]]
{{Se også|Spania under Franco}}
Den spanske borgerkrigen fikk stor symbolsk betydning. Bombeangrepet med tyske fly mot den [[baskere|baskiske]] byen [[Guernica]] den [[26. april]] [[1937]], en by uten militær verdi, inspirerte [[Pablo Picasso]]s [[Guernica (maleri)|maleri med byens navn]], og ble stående som et vitnesbyrd om krigens grusomheter. Men Guernica var bare en av flere byer som var lagt i ruiner. Hele landet var nedkjørt etter tre års ødeleggende krig. Både landbruket og industrien hadde svært lav produksjon, og landets [[infrastruktur]] var knust. Anslagsvis en halv million bygninger var ødelagte eller sterkt skadde.<ref>Beevor 2009, side 515</ref> Spania manglet utenlandsk valuta, gullreserven hadde gått tapt, og pengesystemet var kaotisk. Utenlandsgjelden til de allierte måtte også betales.

I denne situasjonen gjennomførte Franco omfattende politiske reformer. De tidligere jordreformene ble opphevet og eiendommene ble tilbakeført til sine tidligere eiere. Lønninger ble fastsatt sentralt, uten at arbeidere hadde lov til å påvirke sine lønnsforhold gjennom frie fagforeninger. Retten til å forhandle om verdien av eget arbeid ble avskaffet innenfor rammene av en [[nasjonalsyndikalisme|nasjonalsyndikalistisk stat]]. Men også næringslivet ble underlagt strenge statlige rammebetingelser, med hensyn til både råvarer og salget av de ferdige produktene. Videre nasjonaliserte den anti-kommunistiske staten blant annet jernbanen.

Både førerdyrkelsen, nasjonalismen, og den statlige styring og kontroll over arbeidslivets organer og andre fellesskapsløsninger, gjorde at den spanske staten framsto med sterke [[Fascisme|fascistiske]] elementer.

Krigen fikk varige virkninger for Spania. Landet ble styrt av Franco frem til hans død i [[1975]], da kongedømmet ble gjeninnført.

Til tross for press fra Hitler og Mussolini, valgte Franco formelt å stå utenfor [[andre verdenskrig]] og begrunnet dette med borgerkrigens utmattende virkning for Spania. I tillegg krevde Franco gjenytelser for spansk deltagelse, deriblant territorier i Nord-Afrika, som Hitler nektet å etterkomme. Den tyske ''[[Kriegsmarine]]'' hadde likevel tilgang til spanske havner. [[De allierte (andre verdenskrig)|Allierte]] soldater som ble arresterte i Spania, samt flyktninger fra Frankrike og andre okkuperte land ble utleverte til [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Sommeren 1941 sendte Franco den militære enheten [[Den blå divisjon]] med en styrke på rundt 18&nbsp;000 for å bistå under ''[[Operasjon Barbarossa]]'' og under kampene på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. Ved Østfronten tjenestegjorde omkring 47&nbsp;000 spaniere. Da Hitlers krigslykke snudde i [[1943]], endret Franco Spanias status fra «ikke-stridende» til «nøytral», og gjennomførte en streng nøytralitetspolitikk. Den 10. oktober samme år ble den blå divisjon trukket tilbake og oppløst.

=== Ettertid ===
Ved demokratiseringen av Spania inngikk høyre- og venstresiden «El pacto de olvido», glemselspakten, om å legge krigen og Franco-tiden bak seg uten å fordel skyld. Forsvunne personer har blitt kartlagt og massegraver har blitt åpnet.<ref>NRK: [http://www.nrk.no/verden/graver-frem-franco-regimets-ofre-1.11876999 Graver frem Franco-regimets ofre] lest 17. juli 2015.</ref> Falne fra borgerkrigen og ofre for Franco-regimet ligger ofte i samme graver.<ref>{{Kilde avis|tittel = Graver hull i tausheten|avis = Klassekamepn|url = http://www.klassekampen.no/55943/article/item/null/graver-hull-i-tausheten|dato = 28. mars 2009|side = 14}}</ref>
[[Fil:Spanish Civil War - Mass grave - Estépar, Burgos.jpg|miniatyr|Massegrav ved Estépar, falne fra krigens første år, åpnet i 2014 {{Byline|Mario Modesto Mata}}]]