Redigerer
Danmarks historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Etterkrigstiden === Da Danmark ble befridd den [[5. mai]] [[1945]], var den storpolitiske ordningen av Europa allerede fastlagt av de allierte ved [[Jaltakonferansen|Jalta-avtalen]]. I alle vestlige land sto [[Kommunisme|kommunistene]] sterkt, og frykten for en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] maktovertagelse økte på grunn av det som skjedde i [[Polen]] og [[Tsjekkoslovakia]] (nå [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]]). Etter mislykkede forhandlinger innså de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene at det ikke var mulig å danne en fellesnordisk forsvarsforbund. Isteden søkte [[Norge]] og Danmark om opptak i [[NATO]], som ble dannet den [[4. april]] [[1949]], mens [[Finland]] erklærte seg nøytral og [[Sverige]] opprettholdt sin tidligere nøytralitet. Danmark var også blant de stater som var med å stifte [[FN]] og stilte store forventninger til organisasjonen.<ref>{{Harvnb|Nielsen|2006|s=45.}}</ref><ref>{{Harvnb|Rasmussen|Rüdiger|1990|s=71.}}</ref> I [[1953]] ble grunnloven endret, og det medførte blant annet at [[Grønland]]s status som koloni opphørte, at Landstinget ble nedlagt, at det ble krav om folkeavstemning før avgivelse av nasjonal suverenitet, og at det ble innført kvinnelig arverett til den danske trone, noe som førte til at [[Frederik IX av Danmark|Fredrik IX']] eldste datter [[Margrethe II|Margrethe]] arvet tronen på bekostning av prins [[Knud av Danmark]].<ref>{{Harvnb|Nissen|2004|s=98.}}</ref> I løpet av [[1950-tallet]] kom økonomien langsomt på fote igjen, og regjeringene arbeidet videre med å trygge velferdssamfunnet. Samtidig økte [[inflasjon]]en og utenlandske lån. Avfolkingen fra landsbygda fortsatte, noe som førte til at industrien hadde betydelig arbeidskraftreserve mens landbruket ble tvunget til en hastig og omfattende mekanisering.<ref>{{Harvnb|Nissen|2004|s=27.}}</ref> Folk flest fikk råd til materielle goder som [[telefon]], [[kjøleskap]], [[bil]], [[tv]] og sjarterreiser til syden. De moderne tidene satte sitt preg på landskapet. Markene ble pløyd med [[traktor]]er og høstet med treskere. Mange kystnære områder ble stykket ut til sommerhus. Fra [[1956]] og framover ble motorvegnettet utbygget på øyene og i Jylland. Flere kjøpte seg biler, og lastbilene overtok mer av godstransporten.<ref>{{Harvnb|Nissen|2004|s=241.}}</ref> På begynnelsen av [[1960-tallet]] begynte man å bygge enorme betongboligblokker da boligmangelen ble påtrengende, delvis på grunn av innvandring. I [[1967]] friga Danmark litterær [[pornografi]] som det første land i verden, og i [[1969]] ble også billedpornografi frigitt. Dette skjedde for å motvirke den økende tendens til [[voldtekt]] og [[pedofili]], noe som viste seg vellykket{{Tr}}. I [[1973]] ble Danmark medlem av det ''Europeiske fellesmarked - EF'' - ([[EU]]). Året etter brøt det ut krig mellom [[Israel]] og dets arabiske naboer, og derfor stanset de oljeproduserende lands organisasjon, [[OPEC]], produksjonen av [[råolje]]. Den følgende usikkerhet og inflasjon gjorde verdensmarkedet ustabilt, og en økonomisk nedgangsperiode fulgte, noe som førte til at Danmark måtte ta opp store lån i utlandet.<ref>{{Harvnb|Villaume|2005|s=40+92.}}</ref> Landbruket hadde ikke lenger noe befolkningsoverskudd. Bortsett fra muligheten til å skaffe arbeidskraft fra utlandet, hadde man bare én reserve igjen, og det var kvinnene. Samtidig ønsket familiene del i de materielle goder, og kvinnene selv hadde behov for økt økonomisk frihet. Mange søkte derfor hel- eller halvdagsarbeid. Den motsatte bevegelse, at menn måtte ta sin del av husarbeidet, gikk det tyngre med. Det ga næring til en ny [[kvinnebevegelse]] som i Danmark ble kalt for [[Rødstrømper|rødstrømpene]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon